Det kan være skummelt å være først ut med noe. Men det kan og være mer skummelt å vente på ‘alle andre’. For hva skjer egentlig hvis folk aldri ‘får fingeren ut’?
Gode initiativ dør ut. Fantastiske planer går i vasken. Endring uteblir. Og butikker legger ned.
Jeg ber for min syke mor, rett som det er. 😅😶Og det er ikke uten grunn. Gjennom de siste 7-8 årene har jeg jobbet knallhardt for å forsøke få landets selvstendige butikker til å være med på en bevisstgjøringskampanje. Designeren Giske Berland og jeg møttes for drøye 7 år siden og snekret sammen en helt unik kampanje, laget spesielt for unike og selvstendige butikker. Med Giskes stødige designhånd og min evne til å formulere gode og viktige budskap på en knivskarp måte, fungerer vi som et glimrende tospann, som utfyller hverandre optimalt.
Kampanjen begynte som en slags motvekt til black friday, men vokste til å endre fokus fra f’#%k black friday til å stå på egne ben, som en fargerik festdag for å feire levende steder og unike butikker. For hvem bidrar sterkere til nettopp det å skape levende steder, med lys i vinduene og møter mellom mennesker, enn de lokale, unike og selvstendige butikkene?
Opp gjennom årene har vi møtt massiv motstand. Først og fremst fra ‘sovende’ sentrumsledere, men også fra frekke sentrumsledere, som har forsynt seg grovt av kampanjen, og servert det lokalt som sin egen ide. Noe også et utall butikker har gjort. De har tatt våre kampanjebilder, klippet bort våre navn, og sitter sure og sjokkerte igjen, når handlingene deres har fått økonomiske konsekvenser i form av straffegebyr fra designeren som er opphavskvinne. (Noe som er vanlig ved tyveri; at det faktisk får en konsekvens!)
Men vi har også blitt møtt av stillhet. Fra butikkdrivere som burde kjenne sin besøkelsestid og bli med på denne unike kampanjen. Nå er vi veldig klar over at denne kampanjen ikke er det eneste selvstendige butikkdrivere har å forholde seg til, for dagene deres er lange, og kveldene korte. Men alt for mange butikkdrivere har valgt å overse kampanjen, i stedet for å delta, skulder til skulder med landets nisjebutikker, kanskje i håp om å se ‘noen andre’ melde seg på først.
Hele arbeidet har gjennom disse årene ikke vært lønnsomt for verken Giske eller meg. Vårt ønske (og plan) om faktisk å tjene penger på dette, har vært overskygget av vår glød og iver etter å dele dette viktige budskapet. Men alt har en ende. Det går ut over andre ting når kapasiteten er sprengt og salgene uteblir.
Har så ikke denne kampanjen livets rett? For vi har hatt med oss noen fantastiske butikker som har stått på, år etter år, for å ‘verve’ eller overtale nabobutikkene til å delta. Og det har vært noen sentrumsledere som har heiet på oss, som har fremsnakket kampanjen, men som kanskje heller ikke blir møtt av pågangsmot og entusiasme, men av energiløse butikkdrivere, som ikke evner å tenke annet enn at det må tilbud og avslag i pris til, for å trekke folk til butikk.
Vel. Dette ble årets andre hjertesukk rundt kampanjen, som nå er helt på tampen av innsalget. Vi krysser fingrene for at det kommer noen etternølere, slik at vi også neste år kan kjøre den i gang.
Butikkutvikler.no 