Et lite eksperiment, og en aha-opplevelse!

Du har kanskje fått med deg kronikken min i Dagsavisen om hvorfor folk flest ikke gidder å bry seg om “Handle lokalt-kampanjer”? (Hvis ikke kan du lese den her.)

For at du som butikkdriver skal få kjenne litt på hvorfor det ikke virker vil jeg du skal tenke på følgende:

Du følger meg, undertegnede, altså Butikkutvikler.no AS, enten på blogg, på facebook, instagram eller nyhetsbrev.

Forhåpentligvis får du noen nyttige innspill til din butikkdrift som du kan bruke.

Hvis jeg istedet for å dele tips, triks, inspirasjon, påfyll, tanker, meninger, råd og heller stadig vekk ropte:

Bruk Butikkutvikler.no i dag, så er jeg her for deg i morgen!!!

Hadde du da fått lyst til å kaste deg over telefonen for å ringe meg og avtale tid? Eller hadde du kastet deg over tastaturet for å bestille en av bøkene mine?

Nei? Du hadde ikke det? Så rart!? Neida, det er ikke rart i det hele tatt. Du fikk kanskje nesten mindre lyst? Fordi jeg skriker og skråler om at du skal engasjere meg som din rådgiver. Det inngir nemlig ikke tillit.

Mest sannsynlig så følger du meg fordi du vet at jeg deler VERDI. Det betyr ikke at ikke jeg en gang i blant foreslår at du skal delta på et kurs, kjøpe en av mine bøker, eller delta på noe jeg arrangerer. Men det er sjeldent. Via mine kanaler, eller plattformer viser jeg deg hva jeg driver med, hva jeg tror på, og hvorfor du skal ha tillit til meg som butikkekspert.

Enig?

Og joda – jeg vet at dette er litt svart/hvitt, men jeg tror du skjønner hvor jeg vil hen!

Klem fra meg

 

Butikk og identitet

Identitet er i vinden for tida, dere! Det var tema for Oslo Design Fair i januar, og for en ukes tid siden hadde trendforsker Ståle Økland en kronikk i Stavanger Aftenblad om identitet. Og her forleden svarte journalisten Zahl på saken med sin egen utgreiing om identitet. (Absolutt interessant lesing!) Debatten har fortsatt og både professorer og ordfører har uttalt seg.

Butikkutvikler.no sin bil

For meg personlig må jeg si at jeg kjenner meg igjen i det som skrives på flere måter. Tema for ODF var endelig konkret! Jeg har brukt de siste 22 åra på å forklare hvor jeg kommer fra. Litt spøkefullt pleier jeg å si at jeg er østlending på avveie. Jeg er født og oppvokst i Oslo, men flyttet til Jæren på grunn av kjærligheten når jeg var 20. Jeg pleier å tulle med at jeg ble lurt. “Han sa at han kom fra et sted rett ved Stavanger. Det viste seg å være lenger ut på landet enn jeg trodde.”

Av og til svarer jeg at jeg er klimaflyktning. Stavangerfolk er ikke så glad i østlendinger.

(!) Jeg varierer svarene litt avhengig av hvem jeg snakker med. Reiser jeg til Oslo og snakker med folk jeg ikke kjenner tror de at jeg er svensk – fordi jeg synger sånn når jeg snakker. (Noe som skyldes “feil” tonefall til østlandsk dialekt).

Når jeg reiser rundt og besøker byer og steder i Norge er stedsidentitet utrolig gøy! Stoltheten folk viser over stedet de bor på den rører meg.

Noen steder er ikke identitet på agendaen, men den ligger jo allikevel der. Når vi møter nye mennesker spør vi hvor de er fra, vi lurer på hvem de er. Vi er nysgjerrige. Det synes jeg er fint og spennende. Hva er det egentlig vi spør etter? Hva er det folk svarer når de får høre hvor du kommer fra?

“Å, jeg kjenner en som heter Thomas. Han er fra Oslo! Tror han var fra østkanten. Kjenner du han?”

Eller: “Bøler, ja! Der hadde jeg en kusine som bodde når hun studerte i Oslo”.  Hva handler det om?

Det handler om det å gjenkjenne og å finne noe av seg selv i andre. Har vi noe felles? For er det felles er det kjent. Og det kjente det er trygt. 

Som forbrukere velger vi ofte de kjente produktene. Det sies at grunnen til at Lidl ikke lyktes i Norge når de satset var at de nesten utelukkende solgte ukjente merkevarer. Vi vil ha Colgate tannkrem. Vi vil ha Solidox. Til nøds kan vi gå for Aquafresh. Men en tannkrem det kun står tannkrem på? Den kan vi jo ikke stole på! Ja, sånn var det faktisk.

Men verden er i endring. Den oppvoksende generasjonen har ikke nødvendigvis samme syn på ting som vår generasjon har.

Hva ser vi mer av nå?

Vi vil vite hvem vi handler av. Vi vil vite hvordan produktene ble laget. Vi vil vite at ting har gått riktig for seg. Kjedebutikkene nyter godt av at vi som forbrukere ikke trenger å ta absolutt alle valgene selv – kjedebutikken har gjort det for oss. Vi kan stole på dem.

Vi har lært oss at “Det enkle ofte er det beste”. Vi tenker og tror at Kid tar ansvar, for de selger vaskeposer til tekstiler som begrenser utslipp av mikroplast. Kappahl og Lindex har bærekraftige kolleksjoner i sine sortiment. Vi vet hva vi kan forvente.

Som forbrukere dynges vi ned av salgsfremstøt, tilbud og kundeklubb.

Men vi søker også det som gir oss noe mer enn bare et produkt. Vi vil ha opplevelser. Vi vil ha tilhørighet. Vi vil anerkjennes. Vi vil bli sett. Vi vil bli møtt. Enormt mange forbrukere svarer at de simpelthen elsker nisjebutikker. “Flott!” tenker jeg da. Nå er vi inne på noe!

Dessverre viser ikke disse forbrukerne alltid dèt igjen med hvor de legger igjen pengene sine. Det er jo grunn til at #handlelokalt og #butikkløftet og #nisjebutikkensdag får sine følgere, i hovedsak mest butikkene selv. Disse budskapene har ennå ikke kommet helt frem, for forbrukerne bruker ikke emneknaggene. Når det kommer til stykket, reiser de til Amfi istedet for til sentrum, fordi det er mye mer behagelig for dem. Da slipper de “å forstå” butikkonsepter som synes uklare. Det er åpent til kl. 20. Dessuten er det gratis parkering.

Men har jeg en slags quick-fix på utfordringene som beskrevet over?

Tja. Jeg har flere, faktisk.

Du må jobbe med din butikk sin identitet.

Hva betyr dette?

Noe har jeg skrevet om i boka jeg gav ut i fjor “Butikken – og den visuelle identitet”. Der beskriver jeg viktige momenter som må på plass for å være og å fremstå mest mulig helhetlig.

Moods of Norway var ett av de tydeligste, kuleste, lokale merkevarene når de startet opp. Men med tiden ble de kanskje for mye “mainstream” og ikke interessante lengre. Jeg tror de ble for store.

Gjør du din butikk unik nok vil du få dine velfortjente kunder. Tilbyr du lokale og kortreiste produkter? Produkter som du har nok kunnskap om og klarer å formidle?

Tør du å “bjuda på”? Det er bare du som er deg – og jo mer av deg du legger i det du gjør – jo mer av deg vil vi like, fordi vi kjenner oss igjen i deg.

Vi handler av folk vi liker, kjenner og stoler på.

Synes du dette er komplisert? Kanskje jeg kan hjelpe? Ta kontakt på post@butikkutvikler.no eller på telefon 90 70 49 27. 🙂

Hilsen Gøril 🙂

 

 

 

Endringsvillig by søkes!

Endring2018 nærmer seg med stormskritt.

De første ukene av januar vil treningssentre fylles opp av de mange menneskene med gode forsetter som vil starte det nye året med å komme litt i form. Det går som regel ikke mange uker før de fleste faller av lasset, og er tilbake til gamle vaner. Slik er det også i arbeidslivet!

Er det noe vi vet, så er det at det tar tid å endre seg. Det er spesielt én ting som skiller suksess fra fiasko – og det er vilje. Du må være endringsvillig. Verden snurrer fortere og fortere, og den som ikke henger med, vil falle av lasset, selv om du har all verdens gode intensjoner.

Butikkutvikler.no er derfor klar til å hjelpe butikkene i din by i gang! Og det er over tid at de gode, nye vanene setter seg. Gjør du ikke noe, skjer det ikke noe. Gjør 2018 til året som plasserer butikkene i din by på kartet! Jeg står klar til å jobbe med dere i et helt år for å skape endring!

Send meg en epost til post@butikkutvikler.no for å høre mer! Eller ring 90 70 49 27.

Blåmandag?

BlåmandagBlåmandag?

Nå har stillheten senket seg etter et helt enormt kjør opp mot Black Friday. Og i dag snakkes det om blåmandag (for ikke snakke om Cyber Monday!)

Mange av de som klager over at Valentines Day er et påfunn fra handelsstanden for å tjene mer penger, de roper ikke sine klager like høyt over Black Friday. For da er jo alt på tilbud.

Jeg har lyst til å fortelle deg noe. Du som er glad i tilbud. Jeg vet ikke om du er klar over dette: Vi har som forbrukere etter hvert blitt opplært av de store butikkjedene til å handle på salg. Det er salg hele året. Enten er det tre for to, eller 25 % på alle bukser, eller 30% på kundeklubb, eller det er store smil dager, venners venners fest, eller jeg-vet-ikke-hva. Halv pris av halv pris. Salg, salg, salg, tilbud og salg. Røverkjøp.

Hvorfor skal du noensinne betale full pris for noe?

Jo, du skal betale full pris i din nisjebutikk! Hæ?? Det kan jeg da ikke mene! Hvorfor skulle du vel det?

Det skal jeg fortelle deg.

Fordi du når du handler i en nisjebutikk er du med på å støtte en ildsjel som har fulgt drømmen og har startet sin egen butikk.

Og nei. Du skal selvsagt ikke STØTTE de for å støtte de. Du skal handle av dem fordi du har lyst. Fordi du liker varene. Fordi du setter pris på kompetansen de har. Fordi du møter etter annet menneske som tar imot deg med åpne armer. Enten du skal handle noe, eller ikke, er du alltid velkommen innom. Også bare for å kikke, si hei, bli sett og møtt.

Du møter et menneske som brenner for det de driver med, og som elsker å finne gode løsninger for sine kunder. Du møter et menneske som har travle dager og korte netter, rett og slett fordi det er enormt krevende å drive egen butikk. I tidligere tider hadde alle bedre tid og verden så annerledes ut. Verden endrer seg, og det å drive for seg selv i dag, er ingen enkel sak. Ikke bare skal man bestille inn de rette varene, men også besørge en god markedsføring, en tilstedeværelse på nett, i sosiale medier, en skal være oppegående på ganske så mange fronter. Det er krevende! Men også givende!

Og som kunde, så angår det deg kanskje ikke. Men da kan jeg si dette: Det at det drives butikker i ditt nærområde, det er en av de «greiene» som gjør et sted til et sted. Hvor ofte hører man ikke når man snakker om et sted: «Åh, der er det så koselige butikker som har så mye fint!» Butikkene er med på å gi et sted sin identitet. De er med å gjøre stedet trivelig med å ha lys i vinduene. Butikkene er med på å lage julestemning på ditt sted. De er faktisk gjerne med på å betale for julebelysningen. De er med på å gi en ungdom sin aller første arbeidserfaring. De er med på å gjøre ditt hjemsted mer levende.

Derfor skal du betale fullpris.

Men også nisjebutikker har selvsagt salg en gang i blant. Enten for å redusere varebeholdningen, eller for å gi deg som kunde en påskjønnelse. Og det må jo være lov. Men vær så snill ikke forvent at «alt» skal være på salg hele tiden. Det har butikkene rett og slett ikke råd til.  Og nei, de har ikke råd til å sende deg varer og dekke frakten. Posten og andre leverandører krever betaling av butikkene. Det håper vi du forstår.

Takk for at du tok deg tid til å lese hele denne teksten. Takk for at du tenker litt på dette. Takk for at du velger å handle lokalt. Takk for at du velger å handle med hjertet. ❤

Nisjebutikkens dag

Nisjebutikkens dag - handle lokalt

I år inviterer jeg deg til å være med på “Nisjebutikkens dag”! Hva er det? Fra USA har vi fått mange tradisjoner som vi etterhvert har gjort til våre egne; bare tenk på Valentines day, Halloween og ikke minst Black Friday.

Mye kan sies om disse tradisjonene – man kan like det, eller mislike det, men at de har kommet for å bli, også i Norge, er helt sikkert.

Som en motvekt mot Black Friday har de i USA en aktivitet som de har kalt “Small Business Saturday”. Denne har de plassert mellom Black Friday og Cyber Monday for å synliggjøre de små, uavhengige og selvstendige bedriftene. Mindre butikker har ikke anledning til å drive prisdumping på samme måte som kjeder og nettbutikker.

Mindre butikker er helt avhengig av julehandelen for å overleve. Det er tøffe marginer! Høy omsetning, med lav inntjening betyr for mange ekstremt mye arbeid, men som man får altfor lite igjen for.

 

Jeg fant derfor ut at jeg skulle lansere den norske varianten av small business saturday; Nemlig #nisjebutikkensdag!

For å få oppmerksomhet om dette har jeg laget noen filer som du kan bruke i din butikk, hvis du har lyst til det – eller lag gjerne din egen variant. (Gi meg et vink, så sender jeg deg de på epost!)

 

Hver eneste dag burde selvsagt være nisjebutikkens dag. Men slik er det ikke. Kampanjer og aktiviteter får størst effekt fordi man kun holder “trykket oppe” i en begrensent periode. For å få blest om aktiviteten har jeg i skrivende stund skrevet en kronikk/leserinnlegg som jeg har sendt til relativt mange aviser – i håp om at de vil sette den på trykk for å bevisstgjøre forbrukeren.

 

Alene får jeg ikke til allverdens – men sammen er vi sterke. Bli med du også da vel! På #nisjebutikkensdag!

Datoen er 25.11.17.

Hva skal du gjøre? Jo, du skal ha den fineste butikken du bare kan – hvor du byr på alt det du er god på, og kanskje enda litt – for å gi dine kunder en fantastisk opplevelse. Du trenger ikke selge noe som helst på tilbud, men bare vis deg frem. Fortell om butikken din og vær stolt!

Og del gjerne denne posten, slik at flere får være med eller kan få vite om det.

 

#butikkløftet 2017

Hvis du har fulgt med meg en stund, husker du kanskje “stuntet” mitt i fjor høst, som jeg kalte #butikkløftet?

butikkvindu

Som du kanskje vet er jeg glødende opptatt av butikkdrift og jeg har et hjerte som brenner for selvstendige butikker! Vel, i fjor høst skrev jeg en kronikk som kom på trykk i mange av landets aviser (ca 20 aviser, for å være nøyaktig – både på nett og papir).

Kronikken gikk kort og godt ut på at vi trenger en bevisstgjøring av forbrukerne for å kunne tilby gode butikker som er kjedeuavhengige. Vi er helt avhengige av at kundene faktisk velger å handle hos oss.

Gode produkter alene er ikke lengre god nok grunn for folk til å besøke en butikk. Forbrukerne er bortskjemte på valgmuligheter, og det å drive butikk i dag er så uendelig mye mer omfattende enn det var for noen få år siden! Kravene til stadig å utvikle seg og konseptet sitt, samtidig som marginene blir mindre, åpningstidene lengre og kundene blir mer kresne – krever en enorm innsats fra butikkdriverne.

Det kan være vanskelig å rekke over alt det man må i løpet av en dag, en uke, en måned. Og især hvis du er alene om oppgaven.

Den andre delen av #butikkløftet handler om en tydeliggjøring og bevisstgjøring av butikkdriveren sin rolle: Yrkesstolthet kommer på første plass på den listen. I tillegg handler det også om å våge og bli mer synlig. Butikkdriverne må snakke høyere om den positive rollen de har i sitt lokalmiljø; verdiskapingen du står for – der din butikk er grunnen til at det er lys i vinduene i næringslokalene i sentrum. Det er din fortjeneste at en ungdom får den viktige første arbeidserfaringen som ekstrahjelp i din butikk. Ikke minst er du med på å skape et mangfold av tilbud i ditt lokalmiljø, som kundene faktisk setter stor pris på, selv om de ikke handler hos deg så ofte som de burde/kunne eller man skulle ønske. Derfor #butikkløftet.

Men jeg får det ikke til alene. Skal vi få oppmerksomhet må flere snakke høyt om det samme. Har du lyst til å være med på en ny runde med #butikkløftet i 2017? Jeg skal gjøre så mye jeg klarer for å spre budskapet! Gjør du din del, så kan vi få til noe!

Hva må du så gjøre?

Skriv et leserinnlegg til DIN lokalavis. Bruk emneknaggen #butikkløftet på det du poster i sosiale medier. Snakk høyt om jobben din. Vær stolt. Bli mer synlig. Sammen er vi sterke. Sammen kan vi få til noe bra! Del gjerne dette innlegget. Eller skriv ditt eget. Og følg med meg fremover!

Kom gjerne med innspill til meg hvis du har ideer om hva vi kan gjøre mer av!

Hilsen Gøril

Bevisstgjøring

I fjor før jul startet jeg kampanjen #butikkløftet. Det var begynnelsen på noe som jeg håper at kan bli riktig så stort.

Dette er et biprosjekt, altså noe jeg driver med på fritiden min. Jeg har store drømmer for dette prosjektet, som kommer fra et genuint ønske om å skape forandring. Jeg ønsker å bidra til å skape forandring for alle selvstendige butikker i hele Norge.

For å begynne med begynnelsen: Jeg har jobbet som butikkrådgiver i en årrekke. Og jeg har selv jobbet i både egen og andres butikk, både i og utenfor kjede.

tøybagDrømmen om å sette i gang en landsdekkende aksjon, eller kampanje, om du vil, kom som et resultat av at jeg ser så mange butikker som har samme utfordringer, og som ikke når frem med sitt budskap. Det er fordi de små og selvstendige butikkene ikke har budsjett for, eller kapasitet til å oppnå samme rekkevidde som de store kjedene. Mange har heller ikke økonomi til å flytte inn på store kjøpesentre, men ønsker å drive verdiskaping i handlegater, gågater og utenfor allfarvei.

Med ujevne mellomrom dukker det opp forskjellige varianter av «handle lokalt»-kampanjer og tilsvarende budskap. Dette blir av enkelte oppfattet som negativt. Og det synes jeg er fryktelig synd. For det handler ikke om at forbrukerne skal støtte lokale butikker av medlidenhet, men av lyst. Det er også en av grunnene
til at jeg snakker mye og ofte om handlelyst. Det er bare å innse at de aller fleste av oss har alt vi trenger, og mer enn nok. Av alt. Men hjulene må gå rundt i samfunnet og da må vi bruke pengene vi tjener.

Tiden vi lever i, i vårt overflodssamfunn, fører til at vi oftere jakter på de gode opplevelsene, enn på de gode produktene. Jeg har tro på at vi skal klare å få mer bevisste forbrukere. Etter hvert som de store kjedene nå snakker mer om bærekraft og kjendiser snakker om kjøpestopp, så er det med på å forme et budskap som forbrukerne trenger å ta til seg: FORBRUKERNE HAR MAKTEN.

Da ser jeg gjerne at forbrukerne bruker denne makten på en god måte, som er til det beste for lokalsamfunnet de bor i. Og lokalsamfunnet er tjent med at folk tør å åpne sin egen butikk, og tilby varer og tjenester som de er stolte av. At det drives næring i liten skala, hvor det handler mer om kvalitet enn kvantitet. Hvor egenproduksjon og småskala kan være normen. Også er det jo ikke sånn at kjedene og storsentrene alltid må være den store stygge ulven. Kan man ikke eksistere side om side og utfylle hverandre?

Les mer om butikkløftet i denne bloggposten, eller på min hjemmeside
. Jeg skal snart skrive en ny kronikk som jeg skal distribuere til så mange aviser jeg orker. Men så håper jeg at du og vil dele, kanskje både denne bloggposten – eller at du skriver din egen kronikk, hvor vi får fokus på dette, hvor vi sammen kan gjøre forbrukerne mer bevisste – det er derfor butikkløftet er todelt, dels fordi du skal snakke høyt om det, som butikkdriver, dels fordi forbrukerne skal det.

Vil du gå fort, gå alene. Vil du gå langt, gå i lag med andre! Sammen er vi sterke!