Et lite eksperiment, og en aha-opplevelse!

Du har kanskje fått med deg kronikken min i Dagsavisen om hvorfor folk flest ikke gidder å bry seg om “Handle lokalt-kampanjer”? (Hvis ikke kan du lese den her.)

For at du som butikkdriver skal få kjenne litt på hvorfor det ikke virker vil jeg du skal tenke på følgende:

Du følger meg, undertegnede, altså Butikkutvikler.no AS, enten på blogg, på facebook, instagram eller nyhetsbrev.

Forhåpentligvis får du noen nyttige innspill til din butikkdrift som du kan bruke.

Hvis jeg istedet for å dele tips, triks, inspirasjon, påfyll, tanker, meninger, råd og heller stadig vekk ropte:

Bruk Butikkutvikler.no i dag, så er jeg her for deg i morgen!!!

Hadde du da fått lyst til å kaste deg over telefonen for å ringe meg og avtale tid? Eller hadde du kastet deg over tastaturet for å bestille en av bøkene mine?

Nei? Du hadde ikke det? Så rart!? Neida, det er ikke rart i det hele tatt. Du fikk kanskje nesten mindre lyst? Fordi jeg skriker og skråler om at du skal engasjere meg som din rådgiver. Det inngir nemlig ikke tillit.

Mest sannsynlig så følger du meg fordi du vet at jeg deler VERDI. Det betyr ikke at ikke jeg en gang i blant foreslår at du skal delta på et kurs, kjøpe en av mine bøker, eller delta på noe jeg arrangerer. Men det er sjeldent. Via mine kanaler, eller plattformer viser jeg deg hva jeg driver med, hva jeg tror på, og hvorfor du skal ha tillit til meg som butikkekspert.

Enig?

Og joda – jeg vet at dette er litt svart/hvitt, men jeg tror du skjønner hvor jeg vil hen!

Klem fra meg

 

For godt til å være sant?

Del 3 i en bloggserie om totalopplevelse i butikk

groom-happy-man-2253849
Photo by Emma Bauso from Pexels

Du har gjerne fått med deg de to første bloggpostene i denne serien? Den første handler om service i butikk, den andre om lukt i butikk.

Denne bloggposten tar for seg det visuelle i butikk!

“Det ser for godt ut til å være sant?” eller “Jeg tror ikke mine egne øyne” – dette er to fiffige uttrykk som folk av og til bruker om det de ser. Det visuelle står for en ekstremt stor del av totalopplevelsen i butikk – og det er på mange måter også det viktigste.

Men vent litt, det skrev jeg vel at service var? Viktigst, altså!

Det er nemlig poenget med denne serien bloggposter – alt er viktig, både hver for seg, men ikke minst til sammen. For til sammen så er det mange komponenter eller elementer som må være på plass for å skape din kundes drømmebutikk. Det handler nemlig om totalopplevelse.

Med tanke på hvor mye lettere tilgjengelig visuell inspirasjon er for oss i dag, i forhold til tidligere – altså på grunn av internett og visuelle plattformer som pinterest og instagram har folk flest blitt mer kravstor og forventer mer. Vi har alle lyst til å oppleve skjønnhet, og helst skal den være “kuratert spesielt for meg”.

Jeg har skrevet “utallige” bloggposter, innlegg, og faktisk til og med to bøker om henholdsvis visuell identitet og butikkuttrykk, så jeg går ikke så mye inn på detaljer i dette korte blogginnlegget, men lær deg hva som skal til for å skape en lesbar butikk.

Har du lyst på litt hjelp til å skape en visuelt mer tiltrekkende butikk? Kanskje du skal booke et besøk av meg?

Ta kontakt på telefon 90 70 49 27 eller på epost: post@butikkutvikler.no

Gled deg til neste post i denne serien!

Hilsen Gøril

Her lukter det svidd..!

Del 2 i en serie bloggposter om totalopplevelse i butikk.

dried-roses-essential-oil-fun-2638413
Photo by Ion Ceban @ionelceban from Pexels

De siste årene har vi hørt om “opplevelse i butikk” mange hundre ganger. Men hva betyr det egentlig? Og ikke minst: Hvordan skal man skape det?

Kanskje du fikk med deg min forrige bloggpost om service i butikk? Hvis ikke, anbefaler jeg deg at du leser den først.

Opplevelse i butikk handler nemlig om flere komponenter og den kanskje viktigste av alle: Service.

Men hva skal eller kan du gjøre som vil toppe opplevelsen for kunden? Hvordan kan du få din butikk til å bli din kundes drømmebutikk?

Jo, det handler om hva du byr på. Og da mener jeg ikke varene. Har du fulgt meg en stund vet du at jeg ofte pleier å si at varene du selger er uinteressante. (Det får folk til å lure! Og det er helt greit. Jeg kan forklare: Produktene du selger er i og for seg helt uinteressante. Altså: Hvis du selger sko, og kunden din vil ha sko – ja da er vi i gang. Men hvorfor skal kunden kjøpe disse skoene nettopp hos deg? I din butikk?

Mest sannsynlig er skoene også til salgs andre steder. Kanskje via nett. Da slipper kunden å anstrenge seg, men kan klikke hjem skoene med et par tastetrykk. Eller skoene selges billigere et annet sted. Pris er jo et viktig virkemiddel…

(Og her er det de fleste butikker gjør feil: De selger “ALT” på tilbud “ALLTID”. Men mer om det en annen gang!) )

Men tilbake igjen til saken: Opplevelse i butikk.

Det handler om at du skaper en sanselig butikk. En butikk som kunden kan erfare med alle sine sanser (eller ihvertfall flere!). I denne bloggposten skal vi utforske temaet lukt i butikk.

Hvordan lukter det i din butikk? Vet du hva det lukter? Lukt kan være en helt genial måte å stimulere kunden på en fin måte. (Tenk bare på hva duften av nybakt har å si i en matbutikk? For du vet at salget øker? Eiendomsmeglere har tipset husselgere om å bake  før visning – ikke uten grunn!)

Spørsmålet om hva som er “riktig” lukt i en butikk vil avhenge av hva slags type butikk du driver. Og opplevelse av dufter er svært subjektivt. Men tenk litt over dette, uansett.

(Og vil du ha en konkret anbefaling – vil jeg tipse deg om den svenske merkevaren “Dofta”. De har alt fra duftlys til kremer, men det jeg vil anbefale er diffuseren/duftlampen som du fyller med spesielle oljer som skaper god lukt i rommet – og til og med fjerner dårlig lukt. Les mer om Dofta her.

Duft og smak henger sammen. Er du interessert i å fordype deg litt i sansenes verden – anbefaler jeg på det sterkeste boka “Sansenes vidunderlige verden” av Michael Bazilijevich – en tilsynelatende litt tørr fagbok, men innholdet er definitivt artig. Og jo mer kunnskap du har, jo lettere blir det for å deg å tiltrekke deg de kundene du vil ha.

Følg med i neste bloggpost om totalopplevelse i butikk!

Hilsen Gøril

 

 

Hva er god service i butikk?

Del 1 i en serie bloggposter om totalopplevelse i butikk.

architectural-design-architecture-building-1769356
Photo by Alex Powell from Pexels

Hva legger du i god service?

Det med å gi kunden “god service” har vært kommunisert i en årrekke og er ikke akkurat noe nytt. Vi vet jo at kunden forventer det. Veldig mange butikkers svar på spørsmål om kundeservice er gjerne: “Vi gir veldig god service i vår butikk.”

Men hva betyr EGENTLIG det? Hva ER god service?

Og uansett: God service er en selvfølge, ikke noe du kan skilte med som gjør deg og din butikk unik, på noen som helst måte.

Kundene forventer god service – og det skulle faktisk bare mangle. Hva er så gjengs oppfatning av god service? Jo det handler om at man ser kunden, møter kunden, avdekker behov, hjelper kunden finne gode løsninger, og avslutter besøket på en god måte. Og kanskje overgår forventningene kunden har på toppen. Men som sagt: Det skulle bare mangle og det er ett minimum av hva som forventes.

Når det er snakk om service i butikk så handler det om totalopplevelsen kunden får når hun kommer til deg.

Hvordan ser det ut i inngangspartiet? Er det ryddig, rent, innbydende og inviterende? Får man lyst til å gå inn? Hvordan blir man møtt eller sett? Sier du hei og smiler? Sier du velkommen? Møter du bare blikket og nikker? Sier du hei, jeg skal hjelpe deg snart? Plinger det i en bjelle når kunden kommer inn? Kommer du “løpende” ut fra bakrommet? Må kunden gå noen runder rundt før det oppnås kontakt? Er du bare på lageret et øyeblikk? Står du med rompa i været og hue nede i pappeskene? Står du på en stige? Er du i telefonen med en selger, eller kanskje en annen kunde? Står du bak disken og leser på skjermen? Er butikken din ryddig og innbydende? Hvordan kommuniserer du hva du tilbyr? Er butikken lett å lese og så videre.

Det er hundrevis av ting som skjer i løpet av en dag i butikk, og stort sett så handler det om “hverdagen” i butikk.

Jeg husker selv en periode med omlegging av datasystem (jeg jobbet da i en kjede) og jeg tror jeg tilbrakte utallige timer i skytteltrafikk mellom bakrom – høyt i en stige, oppunder taket, mens jeg hadde min nederlandske, skjønne IT-person på hovedkontoret på telefon, som skulle forklare meg (med utbredt kabelskrekk) hvilke ledninger som skulle krysskobles, til kundeterminal, kasseområde og tilbake igjen. Sånn løp jeg som en tulling, mens jeg gjorde mitt aller beste for å samtidig være en god leder for mine ansatte, en godt “forbilde”, en god selger og møte kundene på en god måte. Det føltes noen dager helt håpløst, fordi “driftsting” spiste meg litt opp, og kundene umulig kan ha fått den graden av service de fortjente.  

Siden den gang har kundene (i all sin rett) blitt enda mer kravstore, fordi vi i dag har (bør ha) systemer som er gode nok, rutiner som er på topp, hjelpemidler som faktisk hjelper oss – og sist, men ikke minst: Struktur på aktivitetene vi utfører og en innsikt i og forståelse av at ingen kunder, ingen butikk. 

Kundene skylder deg ikke å handle hos deg. De må velge det. Du gjør det uendelig mye enklere for kunden dersom du går drastisk til verks når det kommer til totalopplevelse.

Det å faktisk sette seg ned, utarbeide et eget servicemanifest – gjøre alle ansatte kjent med hva god service innebærer for akkurat din butikk – da er du i gang.

Følg med videre i denne serien bloggposter for mer påfyll til din butikk!

Og du: Ta gjerne kontakt med meg hvis du trenger litt hjelp til å utforme din kundes drømmebutikk! Du får tak i meg på telefon 90 70 49 27 – eller send meg en epost til post@butikkutvikler.no

Hilsen Gøril

 

 

Kjære lokalpolitiker

Lokale butikker trenger litt drahjelp.

Jeg vil be dere om å tenke dere om én gang ekstra før dere beslutter noe når det gjelder utbygging.

Ofte ser man at det er en evig sult etter stadig mer utbygging. Det sikles etter nye næringsareal som kan utvikles, men hva med å satse enda tyngre på det som allerede eksisterer?

Butikkdrivere er kanskje ikke mennesker som roper høyest, og de er kanskje ikke overrepresentert i politikken. «Voldtatt» av driften, med stadig økende krav til fortjeneste, høyere effektivitet, lengre åpningstider og bedre tilgjengelighet – finner man sjelden butikkdrivere på politiske partiers lister.

De roper ikke høyt om verdiskapingen de står for, selv om «handle lokalt» har blitt et mye brukt begrep, så kan det synes som om essensen i dette budskapet ikke har helt nådd frem til forbrukeren.

Forbrukeren blir mer og mer kravstor, og bevares, de er i sin fulle rett. Men stedsutvikling er butikkutvikling, og butikkutvikling er stedsutvikling. Verden er i endring og kravene til næringsdrivende øker stadig. Utvikling bør i større grad gå til å verne om, og samtidig fornye det man allerede har, i stedet for å utvikle nye områder og bygge enda flere kjøpesentre.

Et konkret eksempel på denne uheldige utviklingen er på Lillehammer, hvor planene om å bygge ut eksisterende kjøpesenter, henger som en stor, mørk sky over butikkdriverne i det som må være en av Norges mest unike handlegater.IMG_0645

Hva hjelper det å bevilge penger til å ruste opp gågater og bysentrum, dersom man allikevel samtidig legger til rette for å bygge enda flere eller enda større kjøpesentre i umiddelbar nærhet?

Bevares, det er mye verdiskaping i kjøpesentre også, både av kjedebutikker og selvstendige butikker. Men hvis vi skal tenke langsiktig, så handler det faktisk til syvende og sist om hva slags steder og byer vi ønsker oss.

Bygging av kulturhus blir nesten forgjeves hvis det ikke er folk i gatene, tilbud som frister og cafeer som kan holde åpne fordi det er trafikk av handlende. Butikker som ikke har fornyet seg kommer ikke til å overleve, men hva med de butikkene som kjemper med nebb og klør for å opprettholde driften?

På vegne av butikkdrivere oppfordres du som politiker til å ta deg en tur til nærmeste handlested, og forestille deg hvordan området vil se ut hvis butikkene og cafeene avvikles. Enten det er på grunn av bygging av nye kjøpesentre, eller tilrettelegging og utvikling av flere næringsområder utenfor sentrumskjernen.

Helse, skole og barnehage er selvsagt ekstremt viktige områder, men hva slags steder får vi uten butikker?

Butikkdrift er en vesentlig del av et lokalsamfunn. Butikker er med på å definere stedsidentiteten også. Levende steder med lys i vinduene gir bolyst.

Kommunene det er oss det, og vi er dere. Takk for oppmerksomheten.

(Denne bloggposten har også blitt publisert på Nye meninger, Dagsavisen http://bit.ly/politikk-og-butikkdrift)

Nyttig fra NXT-Nordic konferanse om netthandel 2018

IMG_4704Her forleden var jeg på NXT Nordic E-commerce – the future of retail. Der hadde jeg gleden av å høre på både utenlandske og norske eksperter.

Doug Stephens fra Canada omtales som en av verdens fremste retail-futurister. Cate Trotter fra Storbritannia er trendekspert, Simo Ahave fra Finland er Webanalytiker og Ken Hughes fra Irland er ekspert på forbrukeratferd. En herlig svenske; Jarnheimer som visstnok er en av nordens aller mektigste næringslivsledere samt Jackie Kothbauer som er futurist og digital ekspert. Alle disse hadde MYE å formidle!

Det var mye forskjellig. Hvis jeg bare skulle formidlet ett poeng fra alle disse talene: KUNDEFOKUS. Den som kjenner sin kunde vil leve lykkelig og lenge i landet.

Værsågod. Der har du det.

Men hvis du vil ha litt mer kjøtt på beinet, så les videre.

Doug Stephens innledet med å snakke om Alibaba og Amazon og det “verdensherredømmet” de har i netthandelen. En av de interessante historiene om hvordan Amazon jobber skal jeg kort forsøke å gjenfortelle. Amazon har kapret enorme mengder av markedet ved å tilby Amazon Prime – en slags abonnementsløsning som gir kundene en rekke fordeler. I tillegg kjøpte Amazon nylig opp en matvarekjede. Tidligere har de dominert markedet på grunn av tilpasninger og tilrettelegginger slik at kundene skulle kunne få akkurat det de ville ha, og helst så fort som overhodet mulig. Ved oppkjøp av matvarekjeden har de lykkes med å få en enorm distribusjonskanal, men også enda mer data om sine kunder. For ingen steder “røpes” vel kundens personlighet mer enn der de handler matvarer ++ daglig.

Hovedpoenger hvis du vil lykkes med å kapre morgendagens kunder: Du må engasjere kunden. Du må lage unike opplevelser for kunden, gjerne ved å gjøre noe uventet. Du må personliggjøre for den enkelte kunde. Du må overraske. Du må kunne gjenta suksessen.

I følge trendeksperten Cate Trotter handler morgendagens kunder om forhold. Forholdet du har til kunden, men viktigst; forholdet kunden har til deg (din butikk).

Jarnheimer fastslår at det nå er på høy tid å si farvel til en del “hellige kuer”. Men også at det handler om noe så enkelt og grunnleggende: Gjør ting enkelt. Vær grei. Oppfør deg.

Det ble selvfølgelig snakket en hel del om teknologi. Blant annet om AI, boter, riktig analyseverktøy, men enda viktigere; rett bruk av analyseverktøyet. Stemmestyrte “dingser” som skal hjelpe forbrukerne med sine innkjøp.

Ken Hughes snakket om morgendagens kunder og deres verdensoppfatning. Her er det mye å lære, nettopp fordi referansene til denne generasjonen er ganske så langt unna våre referanser.

For å oppsummere: Verden er i endring. Stadig nye løsninger kommer som skal gjøre hverdagene til forbrukerne enklere og mer spesialtilpasset den enkelte kunde.

De beste butikkene der ute jobber med akkurat dette hver dag. Det handler ikke om hvorvidt du har nettbutikk eller ikke. Det handler om følelsene du gir dine kunder.

Men selv om det en enkelt er det jo ikke alltid så lett!

Ta gjerne kontakt med meg hvis du har lyst på litt hjelp til å se på hvordan DIN butikk kan gi dine kunder enda mer godfølelse! 🙂

 

 

Kundens forventninger

Butikkutvikler kan hjelpeDagens kunder har høye forventninger til butikkene.

Det å tilegne seg kunnskap om kundene som du kan bruke for å optimalisere kundeopplevelsen vil gi deg et konkurransefortrinn. Som selvstendig butikk ligger du på mange måter, i hvert fall på enkelte områder, mest sannsynlig, noen skritt bak kjedebutikkene. Kjedene har både mer teknologi, mer data, mer informasjon og økonomi til å flytte butikkene sin inn i fremtiden.

«Forventningene skrues opp og tålmodigheten skrus ned» forteller Dorte Wimmer fra Retail Institure Scandinavia.

Den store fordelen du har som liten, er at du har anledning til å snu deg raskt, mens kjedene snur seg saktere. Fra stor og statisk – til mindre og dynamisk.

De som er innovative og kundefokuserte vil i større grad ha muligheten og evnen til å tekkes kundene – for det er kundene som har makten i dag.

Hele verdensbildet har faktisk endret seg. Tidligere lå det mye status i hva man eide. Dette er i ferd med å snu, til å bli fokus på hva man er en del av. Mye kommer fra iscenesettelsen av livet vårt gjennom sosiale medier.

Tidligere var det markedsføringen butikken hadde som i stor grad styrte kundens opplevelse av en butikk. I dag er det kundene selv og deres «terningkast» eller antall stjerner på facebook som betyr mer enn en annonse noensinne vil for oppfatningen av butikken. De som før ble kalt bloggere, blir nå kalt influencere (påvirkere – oversatt til dårlig norsk) – fordi vi i stor grad stoler på deres anbefalinger, fordi vi jo «kjenner» dem.

Mange kunder har erfart at de faktisk vet mer enn den butikkansatte, rett og slett fordi de har gjort undersøkelser på forhånd om et konkret produkt.

Noe av bakgrunnen for kundens utålmodighet handler om at de, etter noen års erfaringer i å handle på nett slipper å vente på tur, eller stå i kø i kassen. Spørsmål blir besvart umiddelbart, enten ved dialog med online kundeservice, «chatbots» eller “QandAs” . Smerten over å måtte vente på varen er en av grunnene til at folk fortsatt handler i fysisk butikk. Men de vil ha samme opplevelse som online, at de slipper å vente, at de får hjelp umiddelbart og at kjøpsopplevelsen er rask og smertefri.

Vi har sett en strøm av tilbydere som har tidsoptimering som sitt fremste salgsfortrinn. Vi føler oss travlere enn noensinne. Abonnementsordninger på alt fra klesvask til sminkeprodukter appellerer til oss. Vi (tror?) vi sparer tid – og det liker vi. Jo yngre vi er, jo bedre liker vi det.

Kundene er opplyste og bortskjemte – de kan raskt sammenligne priser. En av kjedene (Power) som har sett dette, har som salgsfordel at varen koster det samme i butikk som i nettbutikk. Kundene er konstant på jakt etter det som er billigere, bedre, nyere, raskere, mer spennende og så videre. Det gjør at forventningen til selve opplevelsen er noe av det viktigste du kan påvirke og ha mulighet til å påvirke.

Identifiseringen av brukerens behov er utgangspunktet for konseptet ditt sin suksess. Da har du de fysiske/funksjonelle og de følelsesmessige behov. De fysiske behovene kan være enkelt å kartlegge, men de følelsesmessige kan være mer kompliserte. Det handler om at de fysiske behovene kan være relevante for mange, mens de følelsesmessige behovene kan være mer individuelle.

I følge Dorte Wimmers bok kan man inspireres av følgende fokusområder når man planlegger hvilke behov man ønsker å dekke:

Første punkt på listen handler om sikkerhet. Grunnleggende behov for sikkerhet er viktig. Sunnhet er neste punkt på listen. De senere år har sunnhet fått en stadig større plass i vår hverdag. Alle vil egentlig være sunnere enn det de er, og det kan bedrifter dra nytte av. Kundene har også lyst til å være oppdaterte. I forbindelse med «iscenesettelsen» av sitt eget liv, gir det status å ha det nyeste og mest trendy produkt x. Gjennom å ha denne typen produkt, blir en identifisert som oppdatert og får anerkjennelse. Personlig utvikling og selvrealisering er neste punkt på listen. Det å utnytte eget potensiale er viktig for oss. Det å være elsket og likt, bli beundret og anerkjent kan brukes. Salgsfremstøt som «andre kjøpte også»- spiller på denne følelsen hos oss. Siste punkt er status og prestisje. Dette siste punktet er kanskje det viktigste. Gjenbruk er for eksempel et av områdene som tidligere var lav-status, men som nå har blitt trendy og høystatus.

Har du behov for noen å diskutere dette med for din butikk?

Ta gjerne kontakt på telefon 90 70 49 27 eller på epost post@butikkutvikler.no for å avtale tid.