Det er en av de mest leste bloggpostene mine gjennom tidende. Den skrev jeg faktisk så langt tilbake som i 2014! Jeg kom til å tenke på den igjen i forbindelse med markeringen av årets kvinnedag.
Har du hørt om begrepet “She-washing”? Det er en slags variant av “green-washing” som er når brands forsøker å fremstå mer bærekraftige og mer miljøvennlig enn de faktisk er.
Vi har vel en variant rundt dette med Pride også, hvor kommersielle krefter brukes på å fremme at man støtter en sak, hvor motivasjonen bak dette kanskje kan stilles spørsmålstegn ved. Hvor dypt stikker egentlig engasjementet?
Jeg tenker at det er ikke det du spiser mellom jul og nyttår som gjør deg feit, det er det du spiser mellom nyttår og jul – altså hele året – som teller.
Mange er flinke til å ‘leve som de lærer bort’, men jeg stusser allikevel litt på enkeltes motivasjon for å rope høyt om en sak, de kanskje ikke egentlig er opptatt av, men som de fremmer for de har lyst til å fremstå på en bestemt måte. Når det kommer til stykket, er det hele tilsynelatende bare på overflaten…
Jeg har en sånn sitatbokflipovergreie som jeg kjøpte Extraen før jul med daglige sitater på. I dag sto følgende sitat:
“Det vanskeligste når en har hatt suksess er å finne noen som gleder seg på ens vegne”
Bette Midler
Og jeg mistenker at Bette er inne på noe her. For mange som driver butikk, eller egen bedrift, opplever manglende støtte fra folk rundt seg. Og man trenger ikke ha opplevd ‘suksess’ en gang, før støtten uteblir. Bare det faktum at man har tatt steget, våget å starte noe eget, det kan se ut som det gjør noe med folk rundt en.
Som jeg skrev den gangen i den nevnte bloggposten tror jeg ikke det handler om ond vilje fra ‘folk flest’. Jeg tror det dels handler om misunnelse, og dels om generell ‘hjernedødhet’, for å si det litt sleivete.
Jeg tror ikke ‘folk flest’ vet hvor mye det koster å starte sin egen bedrift. Og da snakker jeg ikke om kostnaden i kroner og øre. Det å satse på drømmen, faktisk våge drømme – og så iverksette drømmen, dèt er ikke for alle. Mange opplever at de blir ganske synlige når de jobber i butikk. Folk vet hvem man er. Og folk følger med.
Mange opplever at bygdedyret puster de i nakken, og janteloven kan ha en tendens til å slå en i bakhodet.
Det vil alltid være folk som er misunnelig på det man har fått til, både blant kjente og ukjente. Når jeg bruker bygdedyret i mitt arbeid (for, ja det gjør jeg, tenk! Men det er en historie for en annen gang) så oppmuntrer jeg mine kunder til å se på misunnelse som en form for beundring. Man blir faktisk beundret fordi man har fått til noe. Det gjør det kanskje noe enklere å leve med fenomenet. Vi skal være stolte av det vi har fått til.
Men hva kan gjøres for å bekjempe “hjernedødheten”? Vel. Det går faktisk an å be venner og familie om å huske på en en gang i blant. At du forteller de at du setter umåtelig pris på at de handler hos deg innimellom. Eller om de så bare deler en av facebook- eller instagrampostene dine i ny og ne; alt hjelper. Fortell gjerne litt om hva jobben din går ut på, og at det er vanskelig å nå ut til publikum i all ‘støyen’ som er der ute i dag. Derfor vil det at venner og kjente kunne fremsnakke butikken din ha stor påvirkningskraft.
Og som jeg skrev også den gangen i 2014: Du må jo virkelig LEVERE varene. Det nytter ikke med dårlig service og at du fremstår som berettiget. Det er kunden som har makten, og det må du aldri glemme. Det er ingen som skylder deg noe. Du vil at folk skal VELGE deg og din butikk. Ikke sant?
PS! Bloggposten jeg nevnte over er også en av de minst delte bloggpostene jeg har skrevet. For det kan se ut som det er en del skam forbundet med temaet. Det føles så sårt, og så utleverende å skulle dele noe sånt som dette. Vit da at du ikke er alene.
Denne butikkfagbloggen er skrevet av butikkekspert Gøril Florvaag. Hun står bak firmaet Butikkutvikler.no AS. Hun jobber som uavhengig rådgiver til selvstendige butikker over hele landet.
Vi nærmer oss et nytt år, og det er bare en ting å si: Hvor i svarte granskauen ble 2022 av? Året har gått enormt fort, og jeg kan nesten ikke tro at vi allerede er i slutten av desember. Samtidig ser jeg at det har hendt en del ting i 2022, så noe har skjedd, selv om tida bare virker å gå fortere og fortere.
Året 2022 ble dessverre ikke som forventet. Endelig ‘ferdig’ med corona, men så smalt det med krig, strømkrise og økte priser. Allikevel har det skjedd mye positivt i år som jeg tar med meg videre.
Jeg har de siste årene skrevet en oppsummering av året mitt og delt her i bloggen. Her kan du lese fjorårets oppsummering.
Hva har skjedd i Butikkutvikler.no AS i 2022? Nådde jeg målene mine?
Siden vi er i bloggen kan det også være et sted å begynne. Færre leser blogg enn før, men jeg får stadig vekk trafikk til bloggen, noe jeg er glad for. Målet mitt er å skrive 12 blogginnlegg i året. Det målet nådde jeg. Det ble faktisk 13 bloggposter i 2022. Det er også planen for 2023.
Nisjebutikkens dag ble avholdt i 2022 for femte år på rad. Et prosjekt jeg er veldig stolt av og glad for å holde på med. Vi fikk bred oppmerksomhet med førstesidesak på VG nett, Aftenposten og E24. I tillegg fikk vi en stor og flott artikkel på trykk i Retailmagasinet, hvor også noen av butikkene som deltar på markeringen ble intervjuet. Tekstilforum trykket også en sak om kampanjen. Vi gjør stadige forbedringer og justeringer på kampanjen, og gleder oss til nisjebutikkens dag 2023. Målet er å få med ennå flere butikker. Vi så i år at flere byer enn Egersund er i ferd med å markere seg tydelig, både Kongsvinger, Halden og Namsos gjorde seg bemerket. Det er gledelig. Dessverre så er det fortsatt et stort dugnadsprosjekt, og noe som jeg skal være ærlig å si; at det hadde vært greit med litt inntjening på også. Men vi gir oss ikke, vi bygger stein på stein, og ser at vi får stadig økt synlighet rundt prosjektet.
Kunnskapsportalen lever fortsatt i beste velgående, og er et av mine lavprisprodukter. Jeg er veldig glad i Kunnskapsportalen og medlemmene. Jeg har gjort noen justeringer i Kunnskapsportalen og fra 2023 vil portalen være åpen for innmelding hele året, men med spesielt fokus for å få inn nye medlemmer i fra 1-7. mars og fra 1-7. september. Medlemsveksten uteble dessverre i 2022, noe jeg setter i sammenheng med at folk søker litt bort fra det digitale, etter to corona-år med ‘overdose skjerm’. Jeg har avsluttet de månedlige zoom-møtene og lagt ned den lukkede facebookgruppen, slik at jeg nå har fullt fokus på den åpne facebookgruppa Butikkfellesskapet.
Jeg har delt tips og råd om butikkdrift i godt og vel et tiår i sosiale medier, og fortsetter også med det fremover. Imidlertid kan jeg ikke dele alt gratis. Jeg har derfor lagt til rette for at de som mener at gode folk skal tjene gode penger, kan betale meg et engangsbeløp på kr. 79,- eller de kan bli fast giver og betale 49 kr måneden fordi de opplever at jeg gir mye verdi, selv om ikke jeg tilbyr individuell veiledning gratis. Vil du ha mine skreddersydde råd, ja så må du faktisk betale meg for tiden min. Samtidig som det jeg deler i sosiale medier er min markedsføring, så ligger det faktisk en del arbeid bak, og det håper jeg flere vet å sette pris på i 2023.
I 2022 har jeg hatt mange onlinekunder på en-til-en basis. Dette kommer jeg selvsagt også til å fortsette med i 2023. Jobber vi sammen online er det ikke krav til noe minimumsantall timer. Jeg fakturerer medgått tid. Her har jeg hjulpet butikker med mange forskjellige problemstillinger, alt i fra markedsføring til mestringstro, ja det å styrke deg som butikkleder er noe av det jeg liker aller best å jobbe med.
Jeg har også vært en del ute i butikk og jobbet en-til-en. Jeg har gjort butikkgjennomgang med butikker i mange forskjellige bransjer – og dette gjør jeg gjerne mer av.
Jeg har tilbudt frilans butikkstyling og har hatt noen få oppdrag på dette. Dette gjør jeg gjerne mer av i 2023 – ta kontakt for pristilbud.
I februar 2022 lanserte jeg et nytt online konsept jeg har kalt for shopstyling. Da jobber jeg med påmeldte butikker over en seks måneders periode hvor fokus er å få profesjonalisert butikkuttrykket. Her tar jeg inn nye kunder 1-7. februar og 1-7. august. Det er bare å glede seg. Det å jobbe med butikkopplevelsen og butikkuttrykket vil definitivt gi dine kunder noe ekstra, og det er helt nødvendig for å holde på og friste dagens kunder.
Jeg har kjørt en runde med mitt 12-ukers program på vårparten. Dette er et veldig populært opplegg (en slags pakkeløsning) hvor vi jobber sammen i tre onlinetimer, og du har oppgaver du skal gjøre hver uke som du får min tilbakemelding på. Oppstart på dette i 2023 blir mest sannsynlig i uke 12.
I 2022 har jeg jobbet intensivt med en stor konseptutvikling og flytting av butikk. Det har vært et stort og meget givende prosjekt hvor jeg har bistått med alt i fra innredning, fargevalg, markedsføring, konsept, vareplassering, kundeklubb og så videre.
Studieturer har også stått på agendaen min – og dette ønsker jeg også å tilby i 2023. For hvordan drive god butikk hvis ikke du er inspirert?? Det er også grunnen for at jeg har satt opp en inspirasjonsdag i begynnelsen av januar på Bryne – og det er fortsatt noen ledige plasser i skrivende stund.
I år har jeg kjørt et par artige workshops, blant annet for en fin gjeng i Kvinesdal. Det er alltid veldig givende.
På tampen av året har jeg drevet med mye planlegging, justering og korrigeringer og med et kritisk blikk på egen drift. Du har sikkert hørt uttrykket “Det er hos rørleggeren det drypper” – og en oppdatering av mitt eget konsept har vært helt nødvendig og påkrevet. Dette er et oppdrag jeg med glede har satt Giske fra Design by Giske på, og jeg gleder meg til å presentere butikkutvikler i en oppgradert utgave i 2023.
Jeg har tatt en utdannelse i 2022, «Temabaserte opplevelser og storytelling» på Høgskolen Vestlandet, samt en rekke mindre kurs har jeg deltatt på. Som fullstendig kursoman blir det nok en hel del kurs også i 2023. Det er viktig å være i kontinuerlig utvikling.
Det ble færre bingoer i 2022 enn planlagt. Planen er å gjennomføre to bingoer i 2023. Det er det flere grunner til. Bingo er en veldig gøy måte å jobbe på, og jeg kan hjelpe flere på en gang. Samtidig som det er gøy er det også lærerikt, og en glimrende måte for meg å vise deg hvordan jeg jobber, slik at du kanskje blir kunde hos meg i etterkant. Håper du blir med på det.
Det ble ikke skrevet noen nye bøker i serien “De små bøkene med de store svarene”, men bok nr. 3 “Fra bekymring til begeistring” og “Slik skaper du salgsmagi” har jeg fortsatt tilgjengelig for salg. Bøkene koster kr. 329 per stk inkludert porto. Gi meg et vink om du vil ha de.
Tja… hva ellers pleier jeg å ha med i disse oppsummeringene?
Vel, jeg kan jo si litt om livet sånn generelt?! Som du kanskje vet har jeg en kronisk sykdom. Noe som betyr at jeg må ta hensyn til den og jobbe strukturert og smart. På senhøsten har jeg vært dårligere enn jeg har vært på lenge. 2023 starter derfor med en ferieuke i sydligere strøk. I høst deltok jeg i en spesiell podkast hvor jeg snakket om en av mine tyngste motbakker. Den har ingenting med butikk å gjøre, men jeg har delt den i alle mine kanaler. Uka den ble sluppet traff jeg ei venninne jeg ikke hadde møtt på en stund, som sa: “Det er feil folk som skammer seg”. Og det er det beste uttrykket jeg har hørt på en stund. Bakgrunnen for å dele noe så privat handler om akkurat det: Plassere skammen der den hører hjemme. Du kan lytte til episoden her. Vel, jeg ser frem til litt sol og varme i begynnelsen av året. Føllet har bikka 18 og går som CNC-lærling. Ellers har jeg fortsatt en veldig snill kjæreste og en katt som ikke virker.
Takk for følget i 2022 – gleder meg til vi forhåpentligvis snakkes i 2023.
Salg er en naturlig del av butikkdrift. Det er det ikke tvil om. Men når ‘alt’ er på tilbud ‘hele tiden’, er det da egentlig salg?
Kjeder er verstingene. De kjører 50% rabatt på den ene halvdelen av butikken i 14 dager, og de neste 14 dagene er det den andre halvdelen av butikken som selges med 50% rabatt.
Noen kjeder kjører for eksempel 30% på Halloweenvarer til Halloween. Eller 30% på alle julevarer når julevarene plasseres i butikken. Følger egentlig konkurransetilsynet med? Og hva med kundene? Følger de med?
Forbrukertilliten stuper. Og det er ikke særlig rart.
Nå nærmer vi oss jul og det tikker inn meldinger på epost og på telefon. I dag er det visstnok “Shopping Days” så det er 30% på hele kjøpet. Hva da med de som gjorde juleinnkjøpet i går, brukte kr.2.000,- og får den SMSen i fleisen?!.
Man føler seg jo lurt. Mange har mindre penger å bruke for tiden, og da svir jo sånne smeller litt ekstra.
Flere selvstendige butikker er bekymret for fremtiden og med litt for fulle varelagre kan det være fristende å annonsere salg, i håp om at det trekker flere kunder. Men det blir dessverre på mange måter som å tisse i buksa for å holde varmen.
Jeg har snakket lenge om strategisk butikkdrift, hvor man tenker i lengre perspektiver enn bare morgendagens omsetning. For hvilken nytte har du av å selge varer for 100 000 hvis inntjeningen er mager, eller fraværende? Da er det faktisk bedre butikk å selge for 30 000 og sitte igjen med det samme, eller faktisk tjene noen kroner?
For mange i min kundegruppe driver ikke butikk for å bli rik på penger. Men de må faktisk tjene litt for at det hele skal gå rundt.
Black friday har mange hørt meg si mye om før. Men ett av de viktigste poengene mine er at det ikke er vits med høy omsetning med lav inntjening. Joda, du får kanskje inn noen kroner. Men bånnlinja er drit – og da hjelper det ikke.
Butikkene jeg jobber med får hjelp til å løfte blikket, å tenke lengre tanker, reflektere, planlegge og justere. Og fasiten vil være forskjellig fra butikk til butikk.
Kundens forventninger er ofte at et salg ikke oppleves som et salg hvis de ‘bare’ får 25% rabatt. Dette kan vi takke kjedene for.
Hva skal man gjøre nå da? Dessverre kan jeg ikke tilby noen quick-fix. Men butikkene MÅ begynne å jobbe mer strategisk. Når de har et mer langsiktig og strategisk perspektiv, blir det faktisk sjeldnere behov for kortsiktig, taktisk brannslukning og prisdumping “en masse”.
Nisjebutikkens dag er et av mine grep for å jobbe med denne problemstillingen i et bredt perspektiv. Nisjebutikkens dag er en nasjonal bevisstgjøringskampanje som er laget for å gjøre kundene oppmerksom på de unike butikkene vi har landet rundt. Butikker som ikke kan – og heller ikke bør – dumpe prisene på hele varegrupper i kortere eller lengre perioder.
Økonomer kan sikkert si mye mer fornuftig rundt dette enn jeg kan. Men det hjelper ikke hvis ikke butikkdriverne selv vil høre det. Det kan virke som jeg snakker til døve ører. Nisjebutikkens dag-kampanjen burde vært minst fem ganger så stor. Men på grunn av blant annet manglende evne til planlegging, kommer dagen ofte for brått på. Butikkene har allerede kastet seg på black friday og tenker at det ikke ‘er plass’ til å markere nisjebutikkens dag. Og vi ser faktisk også eksempler på deltakende butikker som markedsfører Nisjebutikkens dag som en tilbudsdag. Snakk om å ha misforstått kampanjen! (- men det er en annen sak for en annen gang).
Og når butikken må kaste inn håndkleet går det for seint opp for de at de kanskje burde lyttet bedre til noen som faktisk adresserer denne problemstillingen før det gikk så galt.
Men hvordan kjøre salg, da? Slik det egentlig burde vært? Vel… husker du hvordan det var i gamle dager? Med sesongsalg? Hvor man solgte ut restene av årets kolleksjon? Eller kjørte salg på enkeltprodukter fordi man hadde gjort et varp hos leverandør? Det er nok ikke vits i å se bakover, for vi skal ikke den veien. Men en mer fair og ryddig tankegang rundt dette må til hos den enkelte butikkdriver. SNAREST.
Som nevnt så er forbrukertilliten synkende. Kundene sin begrunnelse og motivasjon for å kjøpe noe er i endring. Joda, pris er viktig. Lavest pris også mange ganger. Men jeg er ikke så sikker på at du lever lenge i landet hvis pris er ditt viktigste USP (unique selling proposition/point =unike salgsargument).
Nisjebutikkens dag (og black friday-kjøret) er over for denne gang. Butikker over hele landet har vært med på en markering som har fått mye oppmerksomhet.
Gleden var stor da Retailmagasinet ville gjøre en sak på Nisjebutikkens dag i forkant av kampanjen, og kampanjen samt litt av historien bak fikk flere sider i magasinet som kom ut 11. nov 22. Noen av butikkene som har vært med på markeringen gjennom flere år, var og intervjuet her. Vi fikk også inn en tekst i Tekstilforum.
Men mest glad ble vi når vi fikk førstesiden på VG Nett og i Aftenposten med intervjuet som E 24 hadde med undertegnede på selve dagen.
Hvis du har fulgt med meg en stund, vet du at jeg har forklart litt tidligere om motsetningen mellom black friday og nisjebutikkens dag, og du har kanskje hørt oss si at “Det går an å ha to tanker i hodet samtidig”. For vi mener nemlig at det går an å være med på både black friday og nisjebutikkens dag. Så lenge du har skjønt filosofien bak.
“Nisjebutikkens dag-ideologien har bred og varig bærekraft og må ut fra sunn fornuft og god logikk få stadig større gjennomslag”
(Sitat lånt fra linkedinprofilen min, hvor Hanne Sundbø har ytret disse kloke ord i en kommentar til posten min om pressedekning av nisjebutikkens dag).
Vi mener at noe av det viktigste med Nisjebutikkens dag er at det skal være denne ene dagen i året hvor butikkene IKKE først og fremst har tilbud. Tilbud er det nok av resten av året. Ja, du kan faktisk rope ut om salg de 364 andre dagene i året.
Butikkene som er med på markeringen får derimot en anledning til å fremsnakke seg selv og konseptet sitt – i et fellesskap med butikker over hele landet.
Hva med black friday, da? Dette er nemlig overskriftene i media: “Ønsker felles front mot black friday”, “skadelig for butikkene», Nisjebutikkens dag – en motvekt mot black friday”. Disse overskriftene er egnet til å vekke oppmerksomhet, og media vil selvsagt gjerne ha en ‘edge’ på sakene de skriver om.
Og foreløpig så er ikke nisjebutikkens dag innarbeidet nok til å kunne ‘stå helt på egne ben’, men må settes opp mot noe for å gjøres interessant.
Det er bakgrunnen for at jeg skriver denne bloggposten. Jeg har skrevet en tidligere også, om at du ikke trenger å boikotte black friday. Men det trengs mer nyansering til for at flere butikker skal forstå hva nisjebutikkens dag faktisk er for noe.
Det er en festdag! Det er en dag hvor du skal invitere kundene dine inn, uten å fokusere på salg og lave priser. For du må faktisk tjene penger for å drive butikk. Sannsynligheten for at du tjener penger synker med antall rabatterte salg du har. Og det er her det begynner å bli interessant; for forbrukertilliten er også på vei nedover. Uten at jeg kan si det med 100 % sikkerhet, så dreier det seg til dels om at forbrukerne egentlig blir holdt litt for narr, når de kun kort tid etter å ha kjøpt noe på full pris får kastet rabatter etter seg på de samme produktene.
Hadde black friday kun vart èn dag hadde det vært fint, men når det hele vannes ut, og det er salg hele året… Vel. Jeg tror oppegående forbrukere etter hvert krever og forventer mer av butikkene de velger å legge igjen penger hos.
Det er ikke lenger nok å ‘gjøre en happy dans’ hver gang en kunde handler hos deg. Det er ikke lenger nok hvis det eneste fortrinnet du har er å selge ting billig (-ere).
Det handler om å VISE at man har fagkunnskap, service, kundeopplevelse og kvalitet i høysetet. Kundene er ikke interessert i å støtte butikken din, bare fordi du driver den. Kundene er i sin fulle rett til å forvente mer, og butikkdriverne MÅ step-up their game!!!
Du som butikkdriver må være mer foroverlent enn noen gang. Vi verner om kampanjen og tanken bak. Vi tar kontakt med de som er gratis-passasjerer. Vi sender straffegebyr til butikkene som forsyner seg uten å ha kjøpt seg inn i kampanjen. Vi tar kontakt med butikkene som fronter tilbud i samme setning som de presenterer Nisjebutikkens dag. Vi sier at det må de la være. For at en kampanje skal virke må det være noen kjøreregler – de har vi satt – og de vil vi håndheve.
Så får vi oss noen uvenner på veien. Men dersom du leser dette og føler deg litt truffet, fordi du faktisk ikke tok deg tid til å lese om kampanjen, eller sette deg inn i retningslinjene og vilkårene for bruk, så tenk deg om en ekstra gang – og gjør det bedre ved neste anledning.
Vi vil gjerne ha deg med også til neste år. Ja, faktisk vil vi ha med maaaange flere. Det er styrke i å stå samlet.
Det nærmer seg black Friday – en merkedag for butikkene. Den noe mindre kjente nisjebutikkens dag kommer hakk i hæl, men det bryr hoveddelen av norske sentrumsledere seg lite om.
Nisjebutikkens dag arrangeres i år for femte gang, og butikker fra hele landet, til og med Longyearbyen i Svalbard, er med på markeringen.
Hva er nisjebutikkens dag? Det er selvstendige butikkers helt egen festdag hvor fokus er på alt annet enn tilbud. Dagen ble opprinnelig startet av undertegnede som jobber med selvstendige butikker over hele landet, som en motvekt til black Friday.
Med dårligere økonomi er det kanskje flere som har behov for å handle mer på salg enn før, men black Friday har et litt dårlig rykte hvor folk kjøper ting de ikke trenger for penger de ikke har.
Hva gjør norske sentrumsledere? Over 70 sentrumsledere har blitt invitert til å videresende informasjon om Nisjebutikkens dag til sine butikker, men kun en håndfull har tatt oppfordringen.
Det kan se ut som det er et enormt stort fokus på salgsaktiviteter, stort sett hele året, og lite interesse for å bry seg om litt andre verdier. Nisjebutikkens dag handler om hvor viktig de unike butikkene er for et steds identitet. Hvor viktig møter mellom mennesker og lys i vinduene er. Levende steder. Butikkene som er med på kampanjen fokuserer på fagkunnskap, service, kjøpsopplevelse og kvalitet – ikke tilbud. Markeringen er inspirert av Small Business Saturday, men i motsetning til denne dagen, som er sponset av American Express, er pådriverne bak nisjebutikkens dag, Gøril Florvaag og Giske Berland ikke representert av noen andre enn seg selv og sine firmaer.
Nisjebutikkens dag er en bevisstgjøringskampanje hvor butikkene får kampanjemateriell i form av plakater, ballonger og digitale filer til bruk i butikk. Butikkene står da i et fellesskap med butikker over hele landet og fronter et viktig budskap og hvor målet ikke er salg. Salg er en naturlig del av butikkdrift, men forbrukerne overlesses med uendelige salgstilbud året i gjennom. Det er kanskje litt lite kreativt? At det eneste man som butikkdriver kan gjøre er å selge varer til redusert pris for å være tiltrekkende nok for sine kunder? Det kan være andre grunner til at sentrumslederne velger å overse invitasjonen de har blitt bedt om å sende til sine butikker. Lurer på hva det kan være?
PS! Tips gjerne din sentrumsforening om at de MÅ sette nisjebutikkens dag på kalenderen for 2023. Det er på tide at de våkner.
Når jeg får spørsmålet ‘bør man være på tiktok med butikken’? vil ikke svaret mitt nødvendigvis være enten et klart ja eller nei. Det vil nemlig avhenge av flere faktorer.
For ikke så alt for lenge siden tenkte jeg at jeg ikke var spesielt interessert i enda en kanal å ‘levere på’. Samtidig så vet jeg at det er viktig å være oppdatert og ‘på ballen’ – når du driver for deg selv.
Men enda en kanal? Og med så mye fjas? Kan det være vits i? Vel…det vil jo vise seg.
Jeg er på tiktok. Og jeg har vært det en stund. Siden april 2020, faktisk. Så i dag finner du meg, butikkutvikler, på tiktok, instagram, facebook, pinterest, linkedin, i denne butikkfagbloggen, og selvsagt har jeg tradisjonelle nettsider, slik at du uansett skal finne meg hvis du googler (tror ikke jeg har glemt noen plattformer..). Jeg er også på snapchat, og BeReal, men det kun privat. Mye å holde styr på? Tja…
Må man virkelig være tilstede på alle disse plattformene? Vel. Hvor er kundene dine? Når du vet det, da vet du også hvor du bør være.
Men kan det virkelig være så enkelt? Vel. Den som hadde en krystallkule og kunne spå med sikkerhet hva som blir det nye store, kunne sikkert blitt steinrik. Men siden de færreste av oss kan forutse fremtiden, så må vi se på utviklingen, vi må se på historikken, vi må studere det som trender og først da kan vi gjøre noen antagelser om hva som er lurt å satse på fremover.
For min egen del handler det om at jeg liker å teste ut nye ting. Og for at jeg skal kunne gi kvalifiserte råd må jeg sette meg inn i det som ‘rører seg’. Dessuten er det faktisk sånn at den beste måten å lære seg noe på er å lære det videre til andre.
Men hvis jeg nå skal holde meg til tik tok – og si noe fornuftig om hvorvidt din butikk bør være på tiktok og hva du eventuelt skal publisere der, så er saken som følger:
Det er liten vits å opprette en profil hvis ikke du har tenkt å fylle plattformen med innhold. Det blir som at ‘lyset er på, men ingen er hjemme.’ Nå har jo facebook lagt til rette for at man skal dele det samme på facebook og instagram. Og i prinsippet kan du dele det samme innholdet også på tiktok. Men skal du det? Og hvordan skal du lykkes på tiktok? Er det noe spesielt du skal gjøre, eller ikke gjøre?
Mitt første og viktigste råd er:
Tilpass innhold etter plattform og målgruppe. Du trenger ikke lage en profil på tiktok for å fortsette å legge ut en uendelig mengde poster med produktbilder. (For sannsynligheten er stor for at du gjør mye av dette i dag på andre plattformer).
Du kan godt følge med på https://www.ipsos.com/nb-no for å holde deg oppdatert på statistikk rundt sosiale medier. De legger ut en rapport hvert kvartal som sier noe om hvilke mennesker som er hvor. Det betyr at du nokså enkelt (i hvert fall i prinsippet) kan finne ut av om det er verdt innsatsen du skal legge ned i den enkelte plattform.
Dersom kundegruppen din er kvinner 50+, så er det kanskje ikke akkurat tiktok som er kjerneplattformen din. Men det kan allikevel være lurt å teste det ut. Og det er det flere grunner til. Den ene grunnen er at det er lurt å lære seg ny teknologi. For ikke så lenge siden fantes det ikke reels. Det gjør det nå – og reels har i stor grad overtatt feeden på instagram. Statiske bildeposter får ikke lengre like mye rekkevidde. Det sørger algoritmene for. Du blir ‘belønnet’ med flere visninger når du bruker ny funksjonalitet.
Hopper du på de nye plattformene lærer du deg altså å bli ‘mer teknisk’ – noe som er en fordel, fordi plattformene utvikles i takt med hverandre. Story er jo en slags ‘konkurrent’ til snapchat. Reels er en slags ‘konkurrent’ til tiktok. Nylig har tiktok fått en slags BeReal-funksjon. Så på en måte blir plattformene stadig mer lik hverandre. Da vil du ha en fordel av at du allerede mestrer den nye teknologien – og er vant til å lære nye ting (du klarer å lage overganger, legge til musikk, tekste, lime inn GIFs og så videre).
En annen grunn er at din fremtidige kunde kanskje befinner seg på plattformen, og som du kanskje vet, skal det ganske mange ‘touchpoints’ til fra noen blir kjent med butikken din til de faktisk til syvende og sist blir dine kunder. Og de færreste følgerne dine får med seg alt du legger ut, så jo flere steder de følger deg, jo større blir kanskje sannsynligheten for at du dukker opp i drømmekundens ‘feed’.
Det krever MYE å lage godt innhold til flere kanaler. Og det kan derfor være fristende å la noen av plattformene være. Og da ‘taper’ gjerne plattformene som er minst ‘seriøse’. Noe tiktok i utgangspunktet har rykte på seg til å være. Her er mye fjas, mye humor, noe som for så vidt har ‘vandret’ videre til instagram på grunn av reels.
Så hvorvidt akkurat DIN butikk bør være på tiktok (eller andre plattformer) – det vil jeg kunne rådgi deg på i en individuell veiledningstime.
Men er du der allerede og lurer på hva slags innhold du skal dele?
Ja, da må du som sagt tilpasse innholdet. Og selger du ikke helt unike produkter, nytter det ikke å bare slenge ut flere produktbilder i fleng. Du må legge inn noe mer innsats enn det, dersom du ønsker deg salget.
Planlegging sikrer kvalitet. Det betyr ikke at ikke du skal ta ting på sparket når du skal dele ting på dine plattformer. Ofte er det de uregisserte filmene som fenger, rett og slett fordi folk etter hvert har blitt lei av alt som er kuratert og lagt filter på. Men dette er noe som har forandret seg med tiden. Tidligere var det viktig(-ere) at du hadde en pen ‘feed’ enn det er i dag. Så det pågår hele tiden en utvikling. Og dessuten er det viktig å ha det gøy også – og ta ting på sparket blir det ofte morsommere resultat av.
Men fordelen du får med å planlegge det du skal dele (uavhengig av plattform) sikrer at du tar noen strategiske valg som har betydning for butikkdriften og omdømmet ditt.
Folk kjøper av folk, og aller helst kjøper folk av folk de liker. Så det å vise seg frem, gjøre mer som menneske, ikke bare som selger, vil nok være en fordel. Det er viktig å bjuda på. Og jobber du strategisk vil du sørge for at du får formidlet mer av konseptet ditt, dine følgere vil bli bedre kjent med deg, og du kan formidle dine verdier, og butikkens visjon på en litt mer helhetlig måte.
Du har kanskje hørt uttrykket “Historien er den nye annonsen” – og dette ligger det mye sannhet i. Og når du forteller historier om konseptet ditt, kan du kommunisere til kunden på et litt annet plan, enn bare ved å opptre som en ‘rigid’ produktkatalog.
Lykke til!
Ta gjerne kontakt med meg for individuell veiledning – det er dèt jeg driver med.
PS! Vil du følge meg på tiktok er du hjertelig velkommen til det. Der deler jeg en del tull og fjas, litt tips og råd, og joda: jeg deler litt av det samme som på instagram. Jeg er jo ikke noe overmenneske. 😉
Går du glipp av omsetning på black Friday om du er med på nisjebutikkens dag? Personlig mener jeg at det trenger ikke være enten/eller – det kan være både/og. Men min anbefaling som butikkekspert er at du tar et standpunkt. Og det standpunktet bør være i tråd med konseptet ditt.
Hva mener jeg med dette?
Salg er en naturlig del av butikkdrift – dèt er det ikke tvil om. Men å pushe salg i alle kanaler ‘hele tiden’ blir dessverre bare støy.
Jeg mener at flere av de store kjedene driver med falske fullpriser. Ta for eksempel Nille som har 30% rabatt på Halloween-varer før Halloween. Et annet eksempel er Kid, som til enhver tid har 50% på den ene halvdelen av butikken, for så de neste 14 dagene har 50% på den andre halvdelen av produktene. Kanskje dette ikke er 100% tilfelle, men du skjønner hvor jeg vil. (Overdrivelse fremmer forståelse).
Dette prismaset har fått forbrukeren til å få et litt annet syn på salg. For er salg egentlig salg? Betyr salg at noe er billig? Og er det billig nå, eller er det billig hele tiden?
Forbrukeren har fått mindre penger å rutte med, ettersom strømregningen og økte matvarepriser tar en større del av kaka. Betyr det da at kjøpefesten black Friday blir en uforbeholden suksess i 2022?
Det er ikke sikkert skal vi tro de som spår om sånt; nettopp fordi kunden har blitt mer bevisst, og at de derfor kanskje vil være mer forsiktig med pengebruken. Og dessuten blir det stadig viktigere for forbrukeren at de er tilfredse med sine innkjøp/innkjøpsvaner. Det handler like mye om at de har handlet hos en butikk som har verdier som forbrukeren kan identifisere seg med, som at de har gjort “et godt kjøp”. Altså definisjonen på et godt kjøp kan være så mangt.
Som initiativtaker til nisjebutikkens dag ser jeg jo helst at black friday utgår med høye kneløft. Det har jeg skrevet mye om tidligere. Vår drømmesituasjon er at alle butikkene legger Nisjebutikkens dag inn i sin kalender når året starter, slik at det ikke er tvil om at de både er tidlig ute med bestilling, men også med planlegging i sin butikk. For planlegging er altså en suksessfaktor – både for deg og meg.
En av tingene som hadde hjulpet kampanjen enormt var jo hvis de deltagene butikker begynte sin markedsføring av dagen tidligere, gjerne ved å kontakte pressen, slik at ikke ‘alt’ gjøres i siste liten, og kampanjen vår forsvinner i støyet og glir inn i den svarte skyggen av black friday.
Det går an å ha to tanker i hodet samtidig! En del butikker velger å delta på black friday i stedet for Nisjebutikkens dag. Vi, Giske og jeg, mener at det trenger ikke være enten eller, det kan være både og.
Nå er det jo slik at disse dagene kommer tett på hverandre, faktisk fredag 25 og lørdag 26. november i 2022. Nisjebutikkens dag sin opprinnelse er inspirert av Small Business Saturday fra USA, hvor også BF kommer fra. Noe av det som var det viktigste med Nisjebutikkens dag var at det skulle være en dag uten fokus på tilbud. Tilbud kan det være fokus på alle de 364 andre dagene i året. I motsetning til Small business Saturday som er sponset av American Express – har ikke vi klart å finne sponsorer eller andre som kan tenke seg å være med oss og dra lasset.
Det hele er fortsatt dugnad fra vår side. Giske og jeg jobber uten å tjene penger på dette. Vel er det et prosjekt vi er stolte av å ha på CVn, men rike – det har vi ikke blitt. Ennå. 😉
Men nå er vi inne på noe viktig. La oss snakke litt om verdier. Jeg tror ikke det er mange andre i dette landet som brenner for de unike butikkene som det jeg og Giske gjør. Ikke mange hadde giddet å stå i den stormen vi har gjort.
Men vi er ‘kjerringene mot strømmen’. Og vi er opptatt av at folk faktisk skal få betalt. Og da snakker vi ikke bare om oss selv. Vi snakker om deg også. Du som driver butikk. Du må faktisk gå i pluss for å kunne drive butikk. Tjener du penger når du selger varer på salg? Sjeldent er det store marginer. Derfor ønsker vi at nisjebutikkens dag skal være en påminnelse om – til dine kunder – at kvalitet koster. Levende steder får vi kun når kundene velger sine lokale butikker med lommeboka.
Vi mener at Nisjebutikkens dag er en kampanje som fortjener å få sin helt egen oppmerksomhet, uten å måtte kobles til boikott av black Friday. Dessverre er det slik at media helst vil ha de store, dramatiske overskriftene. Gode nyheter er liksom ikke like spennende.
Og her er vi inne på noe vesentlig: Nisjebutikkens dag skal ikke være en sutrete handle-lokalt-kampanje. Det har vi snakket mye om tidligere år. Vi mener at Nisjebutikkens dag er en glimrende aktivitet for deg hvor du kan vise igjen uten at du skal be dine kunder om å støtte deg. De skal jo velge deg fordi de vil ha en god kjøpsopplevelse. De vil suge til seg din fagkunnskap. De vil ha levende steder, lys i vinduene og oppleve enestående service. Det betyr at du skal kunne selge varer til full pris. Det behøver ikke alltid være tilbud. For ærlig talt; vi er jo litt lei av tilbud, er vi ikke?
Men så er verden i en krise. Vi har mindre penger å rutte med. Så kanskje black Friday blir viktigere for enkelte av kundene som har fått en noe mer slunken lommebok.
Dessverre blir det sjeldent avisoverskrifter når man ‘bare driver butikk’. Men vi mener at flere må våkne opp og ikke la seg lure til å kjøpe ting de ikke trenger, med penger de egentlig ikke har. Salg er en naturlig del av butikkdrift, og du kan selge ting på salg på black Friday.
Men nisjebutikkens dag er større enn det.
Det er en festdag. Det er en markering. Det er bevisstgjøring. Det er et fellesskap av unike, selvstendige butikker. Og for enkelte er det et nei-takk til black Friday. De som går ut med ord som boikott får gjerne mer oppmerksomhet, men det skal være valgfritt.
Jeg river meg i håret av frustrasjon. Forbered deg på litt edder og galle når du nå skal lese denne bloggposten. Og JA, jeg skriver nå helt ufiltrert. For folk gidder ikke lengre å lese de lange tekstene. Så da er det vel ikke så farlig om jeg legger ut denne posten!? Akkurat som om alt som er verdt å få med seg kan sies på to setninger? Vel. Jeg har mange ord, og jeg er ikke redd for å bruke de. Jeg har holdt på å pusse, gnikke, gnu og flisespikke på dette budskapet de siste fem årene og jeg begynner å bli litt lei, om jeg skal være helt ærlig. Selv om jeg også bruker korte, ‘catchy’ budskap som fenger.
Men ok, jeg må begynne med begynnelsen. Og jeg må fortelle den lange versjonen.
Du har black Friday. Så har du black weekend, black week og black month. Men du har også hørt om Green Friday? I dag var det nemlig en henvisning til green Friday på en post i sosiale medier, og den fikk meg til å sette meg ned å skrive denne posten, selv om jeg egentlig burde konsentrert meg om et annet prosjekt jeg jobber med. Jeg får heller ta det igjen i kveld.
Så… hva er egentlig green friday?
Det kan se ut som det er litt forskjellige oppfatninger av hva det er. Et googlesøk får frem litt forskjellige forklaringer. CDON påstår at det var noe de startet med, som vårens store salgsdag – altså vårens utgave av black Friday. Dette ble ‘lillesøsteren’ til black Friday og enkelte butikker oppnådde nye salgsrekorder på vårparten forteller det store internettet.
Men green Friday har også blitt adoptert av miljøbevegelsen: Impulskjøp og overforbruk er som kjent et stort miljøproblem. Og det er jo ikke så rart at man tenker at grønn fredag handler om å ta miljøhensyn, nettopp på grunn av bruk av ordet grønnfarge. Beskyldninger om grønnvasking dukket raskt opp når butikkene annonserte grønn fredag.
Noen har praktisert Give back Friday, et prisverdig initiativ, men kanskje litt ‘ullent’ for forbrukeren å forstå? Når ‘deler av omsetningen gis til et godt formål’. Hva betyr egentlig det? Blakk Friday har også vært et litt artig innspill til temaet.
Det er også litt merkelig hvordan butikker ‘kaster seg på trender’ og deler budskap og “SoMe-poster”, uten egentlig å sette seg inn i hva det er de holder på med. Det er mye brannslukning og taktisk jobbing, i stedet for litt mer strategisk og langsiktig planlegging, hvor de kunne være i forkant og med på de ‘rette begivenhetene’.
I fjor dukket det også opp et initiativ i et leserinnlegg til å innføre ‘lokaldagen’. (Og dette fra et menneske som hadde kjennskap til de små bedriftene i Norge, fra daværende direktør i SMB Kristin Hofstad. Jeg tok umiddelbart kontakt med henne for å fortelle at dette allerede finnes; Nisjebutikkens dag, i håp om at SMB kunne være med oss og gi litt drahjelp for å spre informasjon om kampanjen. Hun ble svært begeistret, men begeistringen ble ikke med videre fra SMB når en ny direktør tiltrådde, uvisst av hvilken grunn, og til tross for flere henvendelser.)
Vi har handle-lokalt dagen hvor avsender er Merkurbutikker over hele landet. (Merkur er en statlig støtteordning som blant annet jobber for å opprettholde liv i dagligvarebutikker i mer eller mindre usentrale strøk).
Vi har også en annen variant; fargerik fredag. For et par uker siden poppet det nemlig opp hotellrom til halv pris fra Thon Hotel på skjermen min. ☹
Det må være lov å bli litt matt.
Det er mange som har lyst på oppmerksomhet, og de som er ‘drøyest’ får også mest. Slik er det gjerne i media. De som roper høyt at de boikotter black Friday, får mer oppmerksomhet enn de som gjør noe annet som ikke kan skrives med like store ‘krigstyper’ i avisoverskriftene.
For noen år siden brukte jeg også uttrykk som: Når du handler hos en liten bedrift er du med på å oppfylle en drøm. Når jeg ser dette uttrykket i dag blir jeg nesten litt flau. For vi har gått fra å drive bedrift i en verden hvor det var helt innafor å ha fokus på oss selv som bedriftseiere/butikkdrivere, til å måtte ha KUNDEN i fokus. Og da må man si andre ting, enn man sa for få år siden.
Noen prøver seg også på small business Saturday i Norge, i håp om at «noen skal støtte drømmen» de har om å drive for seg selv. Det er faktisk ikke andre folks sin oppgave å støtte din drøm. For å lykkes i dag må du faktisk konsentrere deg om KUNDEN. Og kundens drøm.
Det du skal formidle i din markedsføring i dag handler om at du dekker et behov hos kunden, ikke et (dårlig skjult?) ønske fra deg om å tjene penger.
Det kan se ut som jeg ber for min syke mor.
Men jeg skal love deg; jobben med Nisjebutikkens dag er fortsatt etter FEM år, dessverre utelukkende dugnadsarbeid. Det handler om at vi fortsatt sliter med å få gehør hos butikkene. Mange er gjerne enige i vårt budskap, men de blir ikke med. Og kjøper ikke mange nok kampanjemateriell, så får vi heller ikke inn nok midler til å jobbe mer med kampanjen.
I løpet av årene vi har jobbet med kampanjen har vi fått en del gode, men også mindre gode forslag til hvordan vi egentlig bør gjøre det. Men nå har det seg sånn at vi VET hva vi holder på med, Giske og jeg. Jeg har en helt unik kompetanse som butikkekspert, og jeg ser hvilket behov butikkene har; de unike, selvstendige butikkene jeg jobber med. Markedsføring er den største utfordringen. Det er ekstremt krevende å drive butikk i dag, men uten markedsføring får man heller ikke kunder. Utformingen av kampanjemateriellet er heller ikke tilfeldig, Giske er en helt rå designer.
En annen litt trist ting er at vi har fått en del uvenner på veien opp gjennom årene. Butikkdrivere og andre aktører som med viten og vilje har stjålet vårt materiell og blitt sure fordi de har fått straffegebyr for ulovlig bruk av materiell de ikke har betalt for. Men for oss har det vært viktig å verne om kampanjen, formen og uttrykket. Man skal ikke endre på kampanjemateriellet. Det er noe som heter lov om opphavsrett, for ikke å snakke om viktigheten av god forretningsskikk.
Tanken har fra dag 1 av vært å sette farge på den svarte uka. Vi har brukt uttrykk som “Bli med å fargelegge gatene i den svarte uka!”. Det skal ikke være en salgsdag. Butikkene kan ha salg 364 andre dager i året. En oppmerksom leser har kanskje også merket hvordan vi har endret vår måte å snakke om kampanjen på opp i gjennom årene. For vi deler ikke nå alle de samme argumentene for å være med på kampanjen som vi gjorde for fem år siden.
Nisjebutikkens dag er et glimrende konsept – men får dessverre for liten oppmerksomhet i både nasjonale og lokale medier. For å være aktuell i nyhetsbildet må man ha en viss ‘edge’ – og det har vi dessverre ikke lykkes tilstrekkelig med å formidle.
Men noe av det som kanskje er verst, det er opplevelsen av å bli fullstendig oversett av norske sentrumsledere. Jeg skal ikke spekulere i hvorfor disse sentrumslederne ikke videresender vårt budskap, vår invitasjon til sine medlemmer. Det får stå usagt i denne omgang. Og det kan hende at jeg er veldig hårsår, bare så det er sagt – og jeg har ikke FAKTA eller statistikk på dette, det er mer en følelse.
Et annet, og litt merkelig, fenomen er at butikkene ‘der ute’ ikke definerer seg som nisjebutikker, og derfor ikke blir med.
Jeg kan forstå hvor de kommer fra. Men jeg er ikke enig. For hva er de ellers? Selvstendige butikker? Joda, men det fenger lite med selvstendig-butikk-dagen.
Men hvor vil jeg egentlig med denne bloggposten?
Jeg vil at flere skal kjenne sin besøkelsestid. Jeg vil at flere butikker skal være med på markeringen. Jeg vil at sentrumslederne skal fremsnakke denne kampanjen og gjøre den til et like naturlig kryss på kalenderen som black Friday. Og jeg vil at butikkene skal kutte ut alt mulig slags ymse forsøk på å skape ‘sin egen greie’, ved å arrangere green Friday og allikevel sette varer ned i pris. For det er undergraving av begrepet og butikk-konseptene.
Vi vil ha unike, selvstendige og artige nisjebutikker som har et annerledes utvalg enn kjedene, og som er med på å skape levende steder, og hvor man faktisk også har fokus på alle skal få betalt; både de som har laget produktene, transportert produktene, og de som selger produktene. (Så er jo planen at vi en gang der fremme også skal tjene gode penger på å arrangere denne kampanjen – dèt innrømmer jeg uten å skjemmes).
Hva får så den enkelte butikk ut av å delta på kampanjen? Jo, de får økt oppmerksomhet. Det er styrke i å stå sammen, for sammen får vi slagkraft. Og jo vanskeligere blir det å overse kampanjen og dens formål.
Butikkene får kampanjemateriell, både digitalt og fysisk, og de får opplæring i kampanjetankegang. Vi legger med andre ord forholdene til rette for at butikkene, gjennom eget engasjement kan få større uttelling jo mer de gjør ut av kampanjen.
Kan vi ikke stå sammen, dere?
Over og ut.
Hilsen litt sliten og frustrert butikkekspertsuperhelt.
Unike butikker gir levende steder – Butikkutvikler.no
Du har hørt om Pej gruppen, ikke sant? Ledende trendforsker Louise Byg Kongsholm fra Pej Gruppen leverte i dag en kronikk om hva som skjer når vi rammes av den ene krisen etter den andre. Vi får stadig nye overskrifter om krisa vi står i og nå går inn i. Hva betyr det for din butikk?
Alle kriser har vinnere og tapere. Under korona var det alt til hjemmet og hygge som sto i fokus, sier Louise. Salg av strikketøy, bakeutstyr, interiør og oppussing skjøt fart. (Flaks med alt ulltøyet som ble strikket, for folk blir nå nødt for å spare på strømmen.)
Men hva gjør du nå? Når folk har mindre penger å rutte med? Må du legge ned butikken? Har ikke butikken din livets rett?
Konkurser vil komme. Det er helt klart. Når alt blir dyrere må folk gjøre andre prioriteringer enn de har gjort før.
Og du som nettopp fikk hodet litt over vannet etter alt styret med coronakrisen!?
Det nytter ikke ‘bare vente og se’. For du er her kanskje ikke neste år. Butikken din, altså. Det er nå du må tre enda tydeligere frem i folks bevissthet. Det er nå du må vise hvem du er, hva du står for og hva du byr på.
Jeg er ganske så sikker på at det sitter mange forbrukere på gjerdet. Og aldri før har bevisstgjøringskampanjen nisjebutikkens dag passet bedre.
Samfunnet endres, og folk velger sine samfunn med hvor de legger igjen penger.
Aldri før har det lokale og unike vært mer viktig å verne om.
Personlig tenker jeg at det ikke er like trist om en kjedebutikk eller to forsvinner, for de er uansett tilgjengelig på nett. Men de lokale butikkene som byr på noe mer enn bare selve varene – de må vi ta vare på. De butikkene som er med på å definere et steds identitet. De butikkene som er tuftet på fagkunnskap, yrkesstolthet og et genuint ønske om å tilby et annerledes konsept, litt annerledes varer. De butikkene som vi jo egentlig er veldig glad for at finnes. Det er de vi bør handle hos nå.
Hvorfor er bevisstgjøringskampanjen nisjebutikkens dag noe din butikk bør være med på?
Jo fordi det er en landsdekkende kampanje som hjelper deg å minne ditt publikum på at du finnes. Du kan stå skulder-til-skulder med butikker over hele landet, hvor kampanjens fokus er på fagkunnskap, service, kvalitet og kjøpsopplevelse.
Med hjelp av plakater og ballonger og bildefiler til sosiale medier kan du dele dette budskapet og invitere dine kunder til butikken, og du kan vise hva du er god for – og hvorfor kunde skal velge å bruke sine penger hos nettopp deg.
Butikkutvikler.no 