Året 2021 kommer til å bli så bra! Det kan i hvert fall aldri bli verre enn 2020…
Et kjapt tilbakeblikk på året kan ha noe for seg. For er det èn ting du må gjøre hvis du vil skape endring, så er det å se bakover for å kunne se fremover.
Butikkutvikler romjulen 2020
Det å evaluere de tingene du har gjort, vil hjelpe deg til å forstå hva du skal gjøre mer av, og hva du skal gjøre mindre av.
For meg ble 2020 veldig annerledes enn jeg hadde trodd (selvsagt!). Men jeg tok store grep, justerte, korrigerte og la nye planer. Jeg har, som alltid, fokusert på utvikling og kunnskap. Jeg har kurset meg, jeg har lært MYE. Året har vært bra, med økt omsetning og bedre rutiner.
Når jeg kikker bakover på dette året er jeg skikkelig stolt av det jeg har fått til. Jeg har gjort veldig mye riktig. Men enda bedre: Jeg har gjort veldig mye riktig. (Ja, du leste det to ganger).
Ikke bare har jeg truffet veldig godt med Kunnskapsportalen, jeg har også funnet enda mer tilbake til meg selv, og vil fokusere mer på det jeg vet fungerer.
Magefølelsen (også kjent som erfaring) er verdt å lytte til, og ofte så har vi alle de svarene inne i oss som vi trenger, vi må bare høre bedre etter.
Jeg har tatt mange grep, ryddet, strukturert, sortert – og det tror jeg, og håper du som følger meg, vil kunne nyte godt av.
Jeg planlegger spennende prosjekter og mye gøy for året som kommer. Det er bare å glede seg.
På tampen av året selger jeg en rådgivningspakke med en-til-en veiledning i en 12 ukers periode, den kan du bestille her, jeg planlegger alle aktiviteter fremover og jeg galgleder meg!!! Og jeg satser på at 2021 virkelig blir året der butikkdrivere ser verdien av fagkunnskap og seriøse rådgivere.
For jeg har et kaldt hode, et varmt hjerte og klare tanker – og med dette møter jeg deg også i 2021.
Det er du nok ikke alene om. Det er lett å la seg forlede og tro at “bare du har nettbutikk, så strømmer pengene inn”. Det er faktisk ikke så enkelt.
La meg forklare hvorfor…
Mest sannsynlig så vet ikke folk om at nettbutikken din finnes i det hele tatt. Eller det vil si, det gjør de kanskje hvis de tenker seg om.
Hvorfor bruker de den ikke da?
Dèt er det flere grunner til. Dersom du, som mange andre butikker, utelukkende driver markedsføringen i sosiale medier, så skal det faktisk noe til for at akkurat den kunden som har lyst på nettopp det produktet du akkurat la ut, faktisk SER posten du har lagt ut om akkurat det produktet akkurat når kunden tenker på det. Mange ting som må klaffe der, altså.
Tidligere fikk vi “mye gratis” av facebook. Det var ikke sååå mange som kjempet om oppmerksomheten, og innleggene dine ble vist til flere. I dag er strømmen av annonser, poster, informasjon, artikler og influensermarkedsføring så heftig at enhver kan bli overveldet og fristet til å legge bort telefonen litt oftere.
Vi er blitt en meget kompetent digital gjeng forbrukere. Vi googler det vi vil ha, og klikker oss med minst mulig besvær inn på et av toppsøkene som kommer opp. Ofte velger vi å kjøpe det som er “lettest tilgjengelig”. Det betyr færre “hindringer” mellom meg og varen. Ja, for så late er vi som forbrukere.
Du skal selvsagt markedsføre produktene dine, men markedsføring av hele konseptet ditt blir stadig viktigere. Hvorfor vi kjøper ett sted, kontra ett annet kan jeg si noe om:
Vi kan godt anstrenge oss litt for å få tak i ting, dersom
A) Det vi skal ha er spesielt og unikt
B) Vi får en spesiell opplevelse med “på kjøpet”
Denne opplevelsen kan bestå av flere ting: Det kan være at vi identifiserer oss spesielt med det denne spesielle butikken står for, vi får anerkjennelse fra våre omgivelser fordi hvor vi handler sier noe om oss, eller vi får rett og slett en ordentlig god følelse av å handle dette spesielle stedet.
Hvorfor viser ikke din nettbutikk igjen i toppsøkene på google? For det første fordi noen bedrifter betaler for å dukke opp først. Og deretter fordi det handler om noe som heter SEO – som er noe sånt som bestemte søkeord som man skal bruke for å bli vist “høyt på googlesøk”. Du kan bruke en liten formue på å få hjelp til akkurat dette. Men det er sjeldent en god løsning. Det er jo greit å følge litt med på Roi. (return on investment – altså hvor mye penger du skal bruke for å tjene penger).
La oss nå anta at den potensielle kunden har funnet frem til din nettbutikk. Hvorfor handler de ikke? (Også kalt konverteringer).
a) Det kan være at produktbeskrivelsene ikke er gode nok.
b) Veien til å sjekke ut, klikke hjem varen er for lang (Denne er ganske vanlig!!)
c) Produktbildet er ikke godt nok
Så som du ser, så er det flere årsaker ofte til lite omsetning i nettbutikken. Nå når du vet litt mer, kan du kanskje justere litt etter litt.
Men å drive butikk er ikke noen lek. Og suksess kommer stort sett ikke over natten. Det er hardt arbeid som må til. Hardt arbeid og kunnskap. Vet du bedre, gjør du bedre.
Trenger du litt hjelp til å ta de rette valgene? Ta kontakt med meg! Jeg er sikker på jeg kan hjelpe deg.
Hilsen Gøril
PS! Denne bloggposten inneholder tips, råd og vink fra Butikkutvikler.no. Bildet er ofte mer nyansert, men jeg forbeholder meg retten til å skrive i min egen blogg med ‘store bokstaver’, for overdrivelse fremmer forståelse.
Bærekraft og butikkdrift må henge sammen. Hvordan kan du drive butikk på en bærekraftig måte? Hva må DU gjøre som butikkdriver for å tilpasse deg?
Dette har jeg snakket om i lang, lang tid. Vi er nødt for å gå fra mer til bedre. Du må drive bedre butikk. Ikke nødvendigvis selge mer.
Det er kanskje litt på kanten at jeg som brenner for god butikkdrift skal snakke om bedre, ikke mer. For de fleste som driver butikk har vel et ønske om å tjene penger?
Butikkutvikler.no er opptatt av bærekraft
Selvsagt! Dèt sier seg selv. Jeg skal også tjene penger. (Hadde jeg vært kynisk hadde jeg kastet meg etter kjedene, hvor pengene sitter løst, og hvor gode råd er dyre… Da kunne jeg tjent mer, raskere. Men for meg er det viktig å være i balanse, at jeg er tro mot meg selv og det jeg står for, og at jeg er ærlig. Jeg må være ærlig med meg selv, og jeg må være ærlig med kundene mine).
Jeg har valgt å dedikere meg til selvstendige butikker. Og det er ikke uten grunn. I et svært foranderlig samfunn, er det ikke de sterkeste som overlever, men de som er mest tilpasningsdyktige.
De selvstendige og unike butikkene har mye større forutsetning for å kunne snu seg raskt, og tilpasse seg den nye virkeligheten, enn en kjede har. Coronakrisen har for alvor fått oss over i et annet spor. Vi har blitt tvunget til å endre på vanene våre. Både på godt og vondt.
De som vanligvis kommer mer eller mindre helskinnet gjennom kriser, er de som er best forberedt, og som har lagt et godt grunnlag. Jobber du med kvalitet, får du igjen for det senere. Og da snakker jeg om kvalitet i alle ledd.
Hva må du gjøre for å drive bærekraftig? Jo, du må vite HVA du holder på med, og du bør også stille deg spørsmålet HVORFOR du holder på med det du gjør.
Hva er det som får deg opp om morgenen?
Gode folk skal tjene gode penger, for på den måten å gjøre mer godt. Men gode folk må faktisk tørre å bruke sin posisjon og sin kanal for å gjøre gode ting.
Det å bry seg om hvor varene dine kommer fra, hva de er laget av og om alle ledd i prosessen har gått “riktig” for seg – er jo en god start.
Å se på din forretningsmodell for å avgjøre om det er rom for forandringer, justeringer og endringer til det bedre – er en fortsettelse.
Som du kanskje har fått med deg, er jeg en kursoman. Jeg elsker å lære nye ting, utvikle meg og mitt konsept til det beste for meg selv og mine omgivelser. Denne sommeren holder jeg på med et kurs i fremtidsforsking. Det er superspennende og jeg er enormt takknemlig for denne type påfyll.
På samme måte som du har det, er også min inntekt avhengig av hvor mange kunder jeg har. På samme måte som deg, så vet jeg faktisk ikke jeg heller hverken om eller når kundene kommer.
De siste årene har jeg brukt masse tid, krefter, energi og tankevirksomhet for å dele gode råd i alle kanaler. Men det koster. Dessverre så er det mange som tror at jeg kan svare de på alt de måtte lure på, og det uten å bestille tid til rådgivning. For meg er det ikke bærekraftig å drive gratis rådgivning en-til en. Men jeg ‘samler opp’ spørsmål – som kan ende i en bloggpost, et facebookinnlegg eller en instagrampost hvis jeg tenker at flere har behov for rådgivning rundt det temaet.
Jeg har valgt å være både på facebook, instagram, linkedin, blogg, i tillegg til i facebookgrupper. Siste tilskudd er Kunnskapsportalen. Den er jeg ekstremt stolt av, og glad for å jobbe med.
Der hjelper jeg butikkdrivere å drive bedre butikk. Det er jo sånn at når vi vet bedre gjør vi bedre. Jeg vil derfor selvfølgelig fortsette å dele min kunnskap, i flere kanaler.
Hvis du synes du ser litt lite fra meg, så er det fordi jeg også jobber meg “inn!” fra mer til bedre. Jeg vil gi bedre råd, ikke bare ‘mer’.
Innledning til denne bloggposten er bærekraftig butikk. Kanskje du får et litt annet perspektiv på bærekraft? Det handler ikke bare om “å redde verden”, men om å ‘gjøre verden bedre‘. Hvis vi alle gjør litt? Hvis vi alle feier for egen dør? Hvis vi alle tenker oss litt grundig om? Hvis vi alle vet hvorfor vi gjør det vi gjør? Hvis vi alle tenker gjennom handlingene våre? Hvis vi alle tenker gjennom handlene vi gjør? Hvis vi tenker at alle må få betalt for jobben de gjør?
Er jeg helt på jordet?
Jeg har troa på at vi MÅ, kan, skal og bør snakke om elefanten i rommet. Og hvordan skal en mus spise en elefant? Èn bit av gangen.
Du har kanskje fått med deg kronikken min i Dagsavisen om hvorfor folk flest ikke gidder å bry seg om “Handle lokalt-kampanjer”? (Hvis ikke kan du lese den her.)
For at du som butikkdriver skal få kjenne litt på hvorfor det ikke virker vil jeg du skal tenke på følgende:
Du følger meg, undertegnede, altså Butikkutvikler.no AS, enten på blogg, på facebook, instagram eller nyhetsbrev.
Forhåpentligvis får du noen nyttige innspill til din butikkdrift som du kan bruke.
Hvis jeg istedet for å dele tips, triks, inspirasjon, påfyll, tanker, meninger, råd og heller stadig vekk ropte:
Bruk Butikkutvikler.no i dag, så er jeg her for deg i morgen!!!
Hadde du da fått lyst til å kaste deg over telefonen for å ringe meg og avtale tid? Eller hadde du kastet deg over tastaturet for å bestille en av bøkene mine?
Nei? Du hadde ikke det? Så rart!? Neida, det er ikke rart i det hele tatt. Du fikk kanskje nesten mindre lyst? Fordi jeg skriker og skråler om at du skal engasjere meg som din rådgiver. Det inngir nemlig ikke tillit.
Mest sannsynlig så følger du meg fordi du vet at jeg deler VERDI. Det betyr ikke at ikke jeg en gang i blant foreslår at du skal delta på et kurs, kjøpe en av mine bøker, eller delta på noe jeg arrangerer. Men det er sjeldent. Via mine kanaler, eller plattformer viser jeg deg hva jeg driver med, hva jeg tror på, og hvorfor du skal ha tillit til meg som butikkekspert.
Enig?
Og joda – jeg vet at dette er litt svart/hvitt, men jeg tror du skjønner hvor jeg vil hen!
Du har gjerne fått med deg de to første bloggpostene i denne serien? Den første handler om service i butikk, den andre om lukt i butikk.
Denne bloggposten tar for seg det visuelle i butikk!
“Det ser for godt ut til å være sant?” eller “Jeg tror ikke mine egne øyne” – dette er to fiffige uttrykk som folk av og til bruker om det de ser. Det visuelle står for en ekstremt stor del av totalopplevelsen i butikk – og det er på mange måter også det viktigste.
Men vent litt, det skrev jeg vel at service var? Viktigst, altså!
Det er nemlig poenget med denne serien bloggposter – alt er viktig, både hver for seg, men ikke minst til sammen. For til sammen så er det mange komponenter eller elementer som må være på plass for å skape din kundes drømmebutikk. Det handler nemlig om totalopplevelse.
Med tanke på hvor mye lettere tilgjengelig visuell inspirasjon er for oss i dag, i forhold til tidligere – altså på grunn av internett og visuelle plattformer som pinterest og instagram har folk flest blitt mer kravstor og forventer mer. Vi har alle lyst til å oppleve skjønnhet, og helst skal den være “kuratert spesielt for meg”.
Jeg har skrevet “utallige” bloggposter, innlegg, og faktisk til og med to bøker om henholdsvis visuell identitet og butikkuttrykk, så jeg går ikke så mye inn på detaljer i dette korte blogginnlegget, men lær deg hva som skal til for å skape en lesbar butikk.
Har du lyst på litt hjelp til å skape en visuelt mer tiltrekkende butikk? Kanskje du skal booke et besøk av meg?
Ta kontakt på telefon 90 70 49 27 eller på epost: post@butikkutvikler.no
De siste årene har vi hørt om “opplevelse i butikk” mange hundre ganger. Men hva betyr det egentlig? Og ikke minst: Hvordan skal man skape det?
Kanskje du fikk med deg min forrige bloggpost om service i butikk? Hvis ikke, anbefaler jeg deg at du leser den først.
Opplevelse i butikk handler nemlig om flere komponenter og den kanskje viktigste av alle: Service.
Men hva skal eller kan du gjøre som vil toppe opplevelsen for kunden? Hvordan kan du få din butikk til å bli din kundes drømmebutikk?
Jo, det handler om hva du byr på. Og da mener jeg ikke varene. Har du fulgt meg en stund vet du at jeg ofte pleier å si at varene du selger er uinteressante. (Det får folk til å lure! Og det er helt greit. Jeg kan forklare: Produktene du selger er i og for seg helt uinteressante. Altså: Hvis du selger sko, og kunden din vil ha sko – ja da er vi i gang. Men hvorfor skal kunden kjøpe disse skoene nettopp hos deg? I din butikk?
Mest sannsynlig er skoene også til salgs andre steder. Kanskje via nett. Da slipper kunden å anstrenge seg, men kan klikke hjem skoene med et par tastetrykk. Eller skoene selges billigere et annet sted. Pris er jo et viktig virkemiddel…
(Og her er det de fleste butikker gjør feil: De selger “ALT” på tilbud “ALLTID”. Men mer om det en annen gang!) )
Men tilbake igjen til saken: Opplevelse i butikk.
Det handler om at du skaper en sanselig butikk. En butikk som kunden kan erfare med alle sine sanser (eller ihvertfall flere!). I denne bloggposten skal vi utforske temaet lukt i butikk.
Hvordan lukter det i din butikk? Vet du hva det lukter? Lukt kan være en helt genial måte å stimulere kunden på en fin måte. (Tenk bare på hva duften av nybakt har å si i en matbutikk? For du vet at salget øker? Eiendomsmeglere har tipset husselgere om å bake før visning – ikke uten grunn!)
Spørsmålet om hva som er “riktig” lukt i en butikk vil avhenge av hva slags type butikk du driver. Og opplevelse av dufter er svært subjektivt. Men tenk litt over dette, uansett.
(Og vil du ha en konkret anbefaling – vil jeg tipse deg om den svenske merkevaren “Dofta”. De har alt fra duftlys til kremer, men det jeg vil anbefale er diffuseren/duftlampen som du fyller med spesielle oljer som skaper god lukt i rommet – og til og med fjerner dårlig lukt. Les mer om Dofta her.
Duft og smak henger sammen. Er du interessert i å fordype deg litt i sansenes verden – anbefaler jeg på det sterkeste boka “Sansenes vidunderlige verden” av Michael Bazilijevich – en tilsynelatende litt tørr fagbok, men innholdet er definitivt artig. Og jo mer kunnskap du har, jo lettere blir det for å deg å tiltrekke deg de kundene du vil ha.
Følg med i neste bloggpost om totalopplevelse i butikk!
Det med å gi kunden “god service” har vært kommunisert i en årrekke og er ikke akkurat noe nytt. Vi vet jo at kunden forventer det. Veldig mange butikkers svar på spørsmål om kundeservice er gjerne: “Vi gir veldig god service i vår butikk.”
Men hva betyr EGENTLIG det? Hva ER god service?
Og uansett: God service er en selvfølge, ikke noe du kan skilte med som gjør deg og din butikk unik, på noen som helst måte.
Kundene forventer god service – og det skulle faktisk bare mangle. Hva er så gjengs oppfatning av god service? Jo det handler om at man ser kunden, møter kunden, avdekker behov, hjelper kunden finne gode løsninger, og avslutter besøket på en god måte. Og kanskje overgår forventningene kunden har på toppen. Men som sagt: Det skulle bare mangle og det er ett minimum av hva som forventes.
Når det er snakk om service i butikk så handler det om totalopplevelsen kunden får når hun kommer til deg.
Hvordan ser det ut i inngangspartiet? Er det ryddig, rent, innbydende og inviterende? Får man lyst til å gå inn? Hvordan blir man møtt eller sett? Sier du hei og smiler? Sier du velkommen? Møter du bare blikket og nikker? Sier du hei, jeg skal hjelpe deg snart? Plinger det i en bjelle når kunden kommer inn? Kommer du “løpende” ut fra bakrommet? Må kunden gå noen runder rundt før det oppnås kontakt? Er du bare på lageret et øyeblikk? Står du med rompa i været og hue nede i pappeskene? Står du på en stige? Er du i telefonen med en selger, eller kanskje en annen kunde? Står du bak disken og leser på skjermen? Er butikken din ryddig og innbydende? Hvordan kommuniserer du hva du tilbyr? Er butikken lett å lese og så videre.
Det er hundrevis av ting som skjer i løpet av en dag i butikk, og stort sett så handler det om “hverdagen” i butikk.
Jeg husker selv en periode med omlegging av datasystem (jeg jobbet da i en kjede) og jeg tror jeg tilbrakte utallige timer i skytteltrafikk mellom bakrom – høyt i en stige, oppunder taket, mens jeg hadde min nederlandske, skjønne IT-person på hovedkontoret på telefon, som skulle forklare meg (med utbredt kabelskrekk) hvilke ledninger som skulle krysskobles, til kundeterminal, kasseområde og tilbake igjen. Sånn løp jeg som en tulling, mens jeg gjorde mitt aller beste for å samtidig være en god leder for mine ansatte, en godt “forbilde”, en god selger og møte kundene på en god måte. Det føltes noen dager helt håpløst, fordi “driftsting” spiste meg litt opp, og kundene umulig kan ha fått den graden av service de fortjente.
Siden den gang har kundene (i all sin rett) blitt enda mer kravstore, fordi vi i dag har (bør ha) systemer som er gode nok, rutiner som er på topp, hjelpemidler som faktisk hjelper oss – og sist, men ikke minst: Struktur på aktivitetene vi utfører og en innsikt i og forståelse av at ingen kunder, ingen butikk.
Kundene skylder deg ikke å handle hos deg. De må velge det. Du gjør det uendelig mye enklere for kunden dersom du går drastisk til verks når det kommer til totalopplevelse.
Det å faktisk sette seg ned, utarbeide et eget servicemanifest – gjøre alle ansatte kjent med hva god service innebærer for akkurat din butikk – da er du i gang.
Følg med videre i denne serien bloggposter for mer påfyll til din butikk!
Og du: Ta gjerne kontakt med meg hvis du trenger litt hjelp til å utforme din kundes drømmebutikk! Du får tak i meg på telefon 90 70 49 27 – eller send meg en epost til post@butikkutvikler.no
Jeg vil be dere om å tenke dere om én gang ekstra før dere beslutter noe når det gjelder utbygging.
Ofte ser man at det er en evig sult etter stadig mer utbygging. Det sikles etter nye næringsareal som kan utvikles, men hva med å satse enda tyngre på det som allerede eksisterer?
Butikkdrivere er kanskje ikke mennesker som roper høyest, og de er kanskje ikke overrepresentert i politikken. «Voldtatt» av driften, med stadig økende krav til fortjeneste, høyere effektivitet, lengre åpningstider og bedre tilgjengelighet – finner man sjelden butikkdrivere på politiske partiers lister.
De roper ikke høyt om verdiskapingen de står for, selv om «handle lokalt» har blitt et mye brukt begrep, så kan det synes som om essensen i dette budskapet ikke har helt nådd frem til forbrukeren.
Forbrukeren blir mer og mer kravstor, og bevares, de er i sin fulle rett. Men stedsutvikling er butikkutvikling, og butikkutvikling er stedsutvikling. Verden er i endring og kravene til næringsdrivende øker stadig. Utvikling bør i større grad gå til å verne om, og samtidig fornye det man allerede har, i stedet for å utvikle nye områder og bygge enda flere kjøpesentre.
Et konkret eksempel på denne uheldige utviklingen er på Lillehammer, hvor planene om å bygge ut eksisterende kjøpesenter, henger som en stor, mørk sky over butikkdriverne i det som må være en av Norges mest unike handlegater.
Hva hjelper det å bevilge penger til å ruste opp gågater og bysentrum, dersom man allikevel samtidig legger til rette for å bygge enda flere eller enda større kjøpesentre i umiddelbar nærhet?
Bevares, det er mye verdiskaping i kjøpesentre også, både av kjedebutikker og selvstendige butikker. Men hvis vi skal tenke langsiktig, så handler det faktisk til syvende og sist om hva slags steder og byer vi ønsker oss.
Bygging av kulturhus blir nesten forgjeves hvis det ikke er folk i gatene, tilbud som frister og cafeer som kan holde åpne fordi det er trafikk av handlende. Butikker som ikke har fornyet seg kommer ikke til å overleve, men hva med de butikkene som kjemper med nebb og klør for å opprettholde driften?
På vegne av butikkdrivere oppfordres du som politiker til å ta deg en tur til nærmeste handlested, og forestille deg hvordan området vil se ut hvis butikkene og cafeene avvikles. Enten det er på grunn av bygging av nye kjøpesentre, eller tilrettelegging og utvikling av flere næringsområder utenfor sentrumskjernen.
Helse, skole og barnehage er selvsagt ekstremt viktige områder, men hva slags steder får vi uten butikker?
Butikkdrift er en vesentlig del av et lokalsamfunn. Butikker er med på å definere stedsidentiteten også. Levende steder med lys i vinduene gir bolyst.
Kommunene det er oss det, og vi er dere. Takk for oppmerksomheten.
Identitet er i vinden for tida, dere! Det var tema for Oslo Design Fair i januar, og for en ukes tid siden hadde trendforsker Ståle Økland en kronikk i Stavanger Aftenblad om identitet. Og her forleden svarte journalisten Zahl på saken med sin egen utgreiing om identitet. (Absolutt interessant lesing!) Debatten har fortsatt og både professorer og ordfører har uttalt seg.
For meg personlig må jeg si at jeg kjenner meg igjen i det som skrives på flere måter. Tema for ODF var endelig konkret! Jeg har brukt de siste 22 åra på å forklare hvor jeg kommer fra. Litt spøkefullt pleier jeg å si at jeg er østlending på avveie. Jeg er født og oppvokst i Oslo, men flyttet til Jæren på grunn av kjærligheten når jeg var 20. Jeg pleier å tulle med at jeg ble lurt. “Han sa at han kom fra et sted rett ved Stavanger. Det viste seg å være lenger ut på landet enn jeg trodde.”
Av og til svarer jeg at jeg er klimaflyktning. Stavangerfolk er ikke så glad i østlendinger.
(!) Jeg varierer svarene litt avhengig av hvem jeg snakker med. Reiser jeg til Oslo og snakker med folk jeg ikke kjenner tror de at jeg er svensk – fordi jeg synger sånn når jeg snakker. (Noe som skyldes “feil” tonefall til østlandsk dialekt).
Når jeg reiser rundt og besøker byer og steder i Norge er stedsidentitet utrolig gøy! Stoltheten folk viser over stedet de bor på den rører meg.
Noen steder er ikke identitet på agendaen, men den ligger jo allikevel der. Når vi møter nye mennesker spør vi hvor de er fra, vi lurer på hvem de er. Vi er nysgjerrige. Det synes jeg er fint og spennende. Hva er det egentlig vi spør etter? Hva er det folk svarer når de får høre hvor du kommer fra?
“Å, jeg kjenner en som heter Thomas. Han er fra Oslo! Tror han var fra østkanten. Kjenner du han?”
Eller: “Bøler, ja! Der hadde jeg en kusine som bodde når hun studerte i Oslo”. Hva handler det om?
Det handler om det å gjenkjenne og å finne noe av seg selv i andre. Har vi noe felles? For er det felles er det kjent. Og det kjente det er trygt.
Som forbrukere velger vi ofte de kjente produktene. Det sies at grunnen til at Lidl ikke lyktes i Norge når de satset var at de nesten utelukkende solgte ukjente merkevarer. Vi vil ha Colgate tannkrem. Vi vil ha Solidox. Til nøds kan vi gå for Aquafresh. Men en tannkrem det kun står tannkrem på? Den kan vi jo ikke stole på! Ja, sånn var det faktisk.
Men verden er i endring. Den oppvoksende generasjonen har ikke nødvendigvis samme syn på ting som vår generasjon har.
Hva ser vi mer av nå?
Vi vil vite hvem vi handler av. Vi vil vite hvordan produktene ble laget. Vi vil vite at ting har gått riktig for seg. Kjedebutikkene nyter godt av at vi som forbrukere ikke trenger å ta absolutt alle valgene selv – kjedebutikken har gjort det for oss. Vi kan stole på dem.
Vi har lært oss at “Det enkle ofte er det beste”. Vi tenker og tror at Kid tar ansvar, for de selger vaskeposer til tekstiler som begrenser utslipp av mikroplast. Kappahl og Lindex har bærekraftige kolleksjoner i sine sortiment. Vi vet hva vi kan forvente.
Som forbrukere dynges vi ned av salgsfremstøt, tilbud og kundeklubb.
Men vi søker også det som gir oss noe mer enn bare et produkt. Vi vil ha opplevelser. Vi vil ha tilhørighet. Vi vil anerkjennes. Vi vil bli sett. Vi vil bli møtt. Enormt mange forbrukere svarer at de simpelthen elsker nisjebutikker. “Flott!” tenker jeg da. Nå er vi inne på noe!
Dessverre viser ikke disse forbrukerne alltid dèt igjen med hvor de legger igjen pengene sine. Det er jo grunn til at #handlelokalt og #butikkløftet og #nisjebutikkensdag får sine følgere, i hovedsak mest butikkene selv. Disse budskapene har ennå ikke kommet helt frem, for forbrukerne bruker ikke emneknaggene. Når det kommer til stykket, reiser de til Amfi istedet for til sentrum, fordi det er mye mer behagelig for dem. Da slipper de “å forstå” butikkonsepter som synes uklare. Det er åpent til kl. 20. Dessuten er det gratis parkering.
Men har jeg en slags quick-fix på utfordringene som beskrevet over?
Tja. Jeg har flere, faktisk.
Du må jobbe med din butikk sin identitet.
Hva betyr dette?
Noe har jeg skrevet om i boka jeg gav ut i fjor “Butikken – og den visuelle identitet”. Der beskriver jeg viktige momenter som må på plass for å være og å fremstå mest mulig helhetlig.
Moods of Norway var ett av de tydeligste, kuleste, lokale merkevarene når de startet opp. Men med tiden ble de kanskje for mye “mainstream” og ikke interessante lengre. Jeg tror de ble for store.
Gjør du din butikk unik nok vil du få dine velfortjente kunder. Tilbyr du lokale og kortreiste produkter? Produkter som du har nok kunnskap om og klarer å formidle?
Tør du å “bjuda på”? Det er bare du som er deg – og jo mer av deg du legger i det du gjør – jo mer av deg vil vi like, fordi vi kjenner oss igjen i deg.
Vi handler av folk vi liker, kjenner og stoler på.
Synes du dette er komplisert? Kanskje jeg kan hjelpe? Ta kontakt på post@butikkutvikler.no eller på telefon 90 70 49 27. 🙂
Learning by doing – er det noe som heter. Det er en forkortelse av uttrykket “Learning to do by knowing and to know by doing” og er ordene til avdøde John Dewey – en amerikansk filosof, psykolog og pedagog. Filosofien hans var at undervisning ikke bare skulle være en belæring av døde fakta, men at ferdighetene og kunnskapen som studentene lærte skulle integreres i deres liv.
Nå er ikke jeg noen særlig stor filosof akkurat ;-), men min filosofi og ønsket målsetning er at det er svært viktig at butikkene jeg jobber med, selv skal bli i stand til å gjøre endringer som får en positiv betydning for butikken.
Det betyr at jeg – når jeg besøker din butikk – vil gi deg verktøy og bistå deg i å finne gode løsninger for å gjøre din butikk bedre, ikke bare akkurat der og da, men også på lengre sikt.
I denne bloggposten skal vi se litt på vindusutstillinger.
De færreste butikkene bruker i dag dekoratører, noe som i og for seg er fryktelig synd, men som jeg heller får ta opp i en annen anledning. Derfor er dessverre mange butikkvinduer i dag lite spennende. For å bli god på vindusutstillinger må du nok øve. Men først må du lære deg noe grunnleggende. Jeg har med bilder i denne bloggposten som viser før, under og etter. Det visuelle er så viktig – og jeg ble
veldig glad når jeg fikk lov av kunden til å bruke bildene.
Når jeg kom til butikken var dette vindusutstillingen som møtte meg. Her var det fryktelig mange budskap som konkurrerte om oppmerksomheten og det var alt for mange varer plassert på podiene. Det var brukt både plakat på veggen bak med flere produktbilder, det var kjøkkenmaskiner, skjærefjøler, duker og lysestaker og så videre i en uskjønn forening.
(Og bare så det er sagt: Jeg HAR forståelse for at man har travle dager og ikke alltid rekker over alt det man ønsker. Noe som også var tilfelle i denne travle butikken som er avbildet. )
Når man skal lære seg å lage gode utstillinger kan man først forholde seg til noen enkle regler. Sats på symmetri, balanse og gode fargekombinasjoner. Tenk gjerne på å formidle ett budskap av gangen.
Siden det var lite tid, for vi hadde mye på agendaen ved mitt besøk i akkurat denne butikken, fikk jeg kunden til å se med nye øyne hva hun kunne gjøre akkurat der og da for å lage en mye bedre utstilling.
Og vips – så sto vi igjen med dette. Ett mye renere og enklere vindu, hvor man faktisk får øye på produktene. Balanse og symmetri. Gjentagelser.
Ser dere forskjellen?
Ved mitt besøk gikk vi, som sagt, gjennom mye av det som skal til for å lage en god utstilling. Noen uker senere fikk jeg mail fra kunden med bilde av en utstilling de hadde laget selv i forbindelse med Valentines Day. Og jeg kunne ikke vært mer begeistret! Vinduet OSER rett og slett av kreativitet! Det er lekent, det er gjenkjennelig, det er innbydende og det synes igjen at butikken har virkelig lagt seg i selen, lagt inn en innsats og faktisk kanskje også “brutt noen regler”. Og ikke minst har de hatt det gøy underveis. Her ser dere resultatet:
Ble det ikke stilig? Referansen til Lady og Landstrykeren er opplagt, og man får massevis av positive assosiasjoner til god mat, dekket bord og god stemning.
Det er stadig varer i butikkvindu som selges i butikken. Men jeg pleier ofte å si at produktene i seg selv egentlig er underordnet – det er helheten som selger.
Når man har fått noen av de grunnleggende tingene på plass er det lov å begynne og leke litt. Kreativitet i butikk er dessverre alt for sjeldent på agendaen. Jeg mener at dersom du setter av tid og anledning til å være kreativ, vil du få et bedre sluttresultat, ikke bare når det kommer til vindusutstillingene dine, men til hele driften. Vi må jo våge å ha det litt gøy – tørre å stikke oss ut, være litt rampete og lekne!
Vindusutstillinger skal være oppmerksomhetsvekkere og skal gi forbipasserende lyst til å stoppe opp og gå inn i din butikk.
Har du kontrollen? Kanskje har du lyst til å få litt hjelp? Mon tro om ikke jeg kan hjelpe?! Ta kontakt, så finner vi det ut! Du når meg på telefon 90 70 49 27.
eldig glad når jeg fikk lov av kunden til å bruke bildene.
Ble det ikke stilig? Referansen til Lady og Landstrykeren er opplagt, og man får massevis av positive assosiasjoner til god mat, dekket bord og god stemning.
Butikkutvikler.no 