Vel blåst!

Nisjebutikkens dag (og black friday-kjøret) er over for denne gang. Butikker over hele landet har vært med på en markering som har fått mye oppmerksomhet.

Gleden var stor da Retailmagasinet ville gjøre en sak på Nisjebutikkens dag i forkant av kampanjen, og kampanjen samt litt av historien bak fikk flere sider i magasinet som kom ut 11. nov 22. Noen av butikkene som har vært med på markeringen gjennom flere år, var og intervjuet her. Vi fikk også inn en tekst i Tekstilforum.

Nisjebutikkens dag - i VG, Aftenposten og E24

Men mest glad ble vi når vi fikk førstesiden på VG Nett og i Aftenposten med intervjuet som E 24 hadde med undertegnede på selve dagen.

Hvis du har fulgt med meg en stund, vet du at jeg har forklart litt tidligere om motsetningen mellom black friday og nisjebutikkens dag, og du har kanskje hørt oss si at “Det går an å ha to tanker i hodet samtidig”. For vi mener nemlig at det går an å være med på både black friday og nisjebutikkens dag. Så lenge du har skjønt filosofien bak.

“Nisjebutikkens dag-ideologien har bred og varig bærekraft og må ut fra sunn fornuft og god logikk få stadig større gjennomslag”

(Sitat lånt fra linkedinprofilen min, hvor Hanne Sundbø har ytret disse kloke ord i en kommentar til posten min om pressedekning av nisjebutikkens dag).

Vi mener at noe av det viktigste med Nisjebutikkens dag er at det skal være denne ene dagen i året hvor butikkene IKKE først og fremst har tilbud. Tilbud er det nok av resten av året. Ja, du kan faktisk rope ut om salg de 364 andre dagene i året.

Butikkene som er med på markeringen får derimot en anledning til å fremsnakke seg selv og konseptet sitt – i et fellesskap med butikker over hele landet.

Hva med black friday, da? Dette er nemlig overskriftene i media: “Ønsker felles front mot black friday”, “skadelig for butikkene», Nisjebutikkens dag – en motvekt mot black friday”. Disse overskriftene er egnet til å vekke oppmerksomhet, og media vil selvsagt gjerne ha en ‘edge’ på sakene de skriver om.

Og foreløpig så er ikke nisjebutikkens dag innarbeidet nok til å kunne ‘stå helt på egne ben’, men må settes opp mot noe for å gjøres interessant.

Det er bakgrunnen for at jeg skriver denne bloggposten. Jeg har skrevet en tidligere også, om at du ikke trenger å boikotte black friday. Men det trengs mer nyansering til for at flere butikker skal forstå hva nisjebutikkens dag faktisk er for noe.

Det er en festdag! Det er en dag hvor du skal invitere kundene dine inn, uten å fokusere på salg og lave priser. For du må faktisk tjene penger for å drive butikk. Sannsynligheten for at du tjener penger synker med antall rabatterte salg du har. Og det er her det begynner å bli interessant; for forbrukertilliten er også på vei nedover. Uten at jeg kan si det med 100 % sikkerhet, så dreier det seg til dels om at forbrukerne egentlig blir holdt litt for narr, når de kun kort tid etter å ha kjøpt noe på full pris får kastet rabatter etter seg på de samme produktene.

Hadde black friday kun vart èn dag hadde det vært fint, men når det hele vannes ut, og det er salg hele året… Vel. Jeg tror oppegående forbrukere etter hvert krever og forventer mer av butikkene de velger å legge igjen penger hos.

Det er ikke lenger nok å ‘gjøre en happy dans’ hver gang en kunde handler hos deg. Det er ikke lenger nok hvis det eneste fortrinnet du har er å selge ting billig (-ere).

Det handler om å VISE at man har fagkunnskap, service, kundeopplevelse og kvalitet i høysetet. Kundene er ikke interessert i å støtte butikken din, bare fordi du driver den. Kundene er i sin fulle rett til å forvente mer, og butikkdriverne MÅ step-up their game!!!

Du som butikkdriver må være mer foroverlent enn noen gang. Vi verner om kampanjen og tanken bak. Vi tar kontakt med de som er gratis-passasjerer. Vi sender straffegebyr til butikkene som forsyner seg uten å ha kjøpt seg inn i kampanjen. Vi tar kontakt med butikkene som fronter tilbud i samme setning som de presenterer Nisjebutikkens dag. Vi sier at det må de la være. For at en kampanje skal virke må det være noen kjøreregler – de har vi satt – og de vil vi håndheve.

Så får vi oss noen uvenner på veien. Men dersom du leser dette og føler deg litt truffet, fordi du faktisk ikke tok deg tid til å lese om kampanjen, eller sette deg inn i retningslinjene og vilkårene for bruk, så tenk deg om en ekstra gang – og gjør det bedre ved neste anledning.

Vi vil gjerne ha deg med også til neste år. Ja, faktisk vil vi ha med maaaange flere. Det er styrke i å stå samlet.

Bare noter datoen allerede nå: 25.11.23

Avisartikkelen finner du her:

https://bit.ly/3EDj14z

Sover norske sentrumsledere i timen?

Det nærmer seg black Friday – en merkedag for butikkene. Den noe mindre kjente nisjebutikkens dag kommer hakk i hæl, men det bryr hoveddelen av norske sentrumsledere seg lite om.

Nisjebutikkens dag arrangeres i år for femte gang, og butikker fra hele landet, til og med Longyearbyen i Svalbard, er med på markeringen.

Hva er nisjebutikkens dag? Det er selvstendige butikkers helt egen festdag hvor fokus er på alt annet enn tilbud. Dagen ble opprinnelig startet av undertegnede som jobber med selvstendige butikker over hele landet, som en motvekt til black Friday.

Med dårligere økonomi er det kanskje flere som har behov for å handle mer på salg enn før, men black Friday har et litt dårlig rykte hvor folk kjøper ting de ikke trenger for penger de ikke har.

Hva gjør norske sentrumsledere? Over 70 sentrumsledere har blitt invitert til å videresende informasjon om Nisjebutikkens dag til sine butikker, men kun en håndfull har tatt oppfordringen.

Det kan se ut som det er et enormt stort fokus på salgsaktiviteter, stort sett hele året, og lite interesse for å bry seg om litt andre verdier. Nisjebutikkens dag handler om hvor viktig de unike butikkene er for et steds identitet. Hvor viktig møter mellom mennesker og lys i vinduene er. Levende steder. Butikkene som er med på kampanjen fokuserer på fagkunnskap, service, kjøpsopplevelse og kvalitet – ikke tilbud. Markeringen er inspirert av Small Business Saturday, men i motsetning til denne dagen, som er sponset av American Express, er pådriverne bak nisjebutikkens dag, Gøril Florvaag og Giske Berland ikke representert av noen andre enn seg selv og sine firmaer.

Nisjebutikkens dag er en bevisstgjøringskampanje hvor butikkene får kampanjemateriell i form av plakater, ballonger og digitale filer til bruk i butikk. Butikkene står da i et fellesskap med butikker over hele landet og fronter et viktig budskap og hvor målet ikke er salg. Salg er en naturlig del av butikkdrift, men forbrukerne overlesses med uendelige salgstilbud året i gjennom. Det er kanskje litt lite kreativt? At det eneste man som butikkdriver kan gjøre er å selge varer til redusert pris for å være tiltrekkende nok for sine kunder? Det kan være andre grunner til at sentrumslederne velger å overse invitasjonen de har blitt bedt om å sende til sine butikker. Lurer på hva det kan være?

PS! Tips gjerne din sentrumsforening om at de MÅ sette nisjebutikkens dag på kalenderen for 2023. Det er på tide at de våkner.

Butikken på tiktok?

Når jeg får spørsmålet ‘bør man være på tiktok med butikken’? vil ikke svaret mitt nødvendigvis være enten et klart ja eller nei. Det vil nemlig avhenge av flere faktorer.

For ikke så alt for lenge siden tenkte jeg at jeg ikke var spesielt interessert i enda en kanal å ‘levere på’. Samtidig så vet jeg at det er viktig å være oppdatert og ‘på ballen’ – når du driver for deg selv.

Men enda en kanal? Og med så mye fjas? Kan det være vits i? Vel…det vil jo vise seg.

Jeg er på tiktok. Og jeg har vært det en stund. Siden april 2020, faktisk. Så i dag finner du meg, butikkutvikler, på tiktok, instagram, facebook, pinterest, linkedin, i denne butikkfagbloggen, og selvsagt har jeg tradisjonelle nettsider, slik at du uansett skal finne meg hvis du googler (tror ikke jeg har glemt noen plattformer..). Jeg er også på snapchat, og BeReal, men det kun privat. Mye å holde styr på? Tja…

Må man virkelig være tilstede på alle disse plattformene? Vel. Hvor er kundene dine? Når du vet det, da vet du også hvor du bør være.

Men kan det virkelig være så enkelt? Vel. Den som hadde en krystallkule og kunne spå med sikkerhet hva som blir det nye store, kunne sikkert blitt steinrik. Men siden de færreste av oss kan forutse fremtiden, så må vi se på utviklingen, vi må se på historikken, vi må studere det som trender og først da kan vi gjøre noen antagelser om hva som er lurt å satse på fremover.

For min egen del handler det om at jeg liker å teste ut nye ting. Og for at jeg skal kunne gi kvalifiserte råd må jeg sette meg inn i det som ‘rører seg’. Dessuten er det faktisk sånn at den beste måten å lære seg noe på er å lære det videre til andre.

Men hvis jeg nå skal holde meg til tik tok – og si noe fornuftig om hvorvidt din butikk bør være på tiktok og hva du eventuelt skal publisere der, så er saken som følger:

Det er liten vits å opprette en profil hvis ikke du har tenkt å fylle plattformen med innhold. Det blir som at ‘lyset er på, men ingen er hjemme.’ Nå har jo facebook lagt til rette for at man skal dele det samme på facebook og instagram. Og i prinsippet kan du dele det samme innholdet også på tiktok. Men skal du det? Og hvordan skal du lykkes på tiktok? Er det noe spesielt du skal gjøre, eller ikke gjøre?

Mitt første og viktigste råd er:

Tilpass innhold etter plattform og målgruppe. Du trenger ikke lage en profil på tiktok for å fortsette å legge ut en uendelig mengde poster med produktbilder. (For sannsynligheten er stor for at du gjør mye av dette i dag på andre plattformer).

Du kan godt følge med på https://www.ipsos.com/nb-no for å holde deg oppdatert på statistikk rundt sosiale medier. De legger ut en rapport hvert kvartal som sier noe om hvilke mennesker som er hvor. Det betyr at du nokså enkelt (i hvert fall i prinsippet) kan finne ut av om det er verdt innsatsen du skal legge ned i den enkelte plattform.

Dersom kundegruppen din er kvinner 50+, så er det kanskje ikke akkurat tiktok som er kjerneplattformen din. Men det kan allikevel være lurt å teste det ut. Og det er det flere grunner til. Den ene grunnen er at det er lurt å lære seg ny teknologi. For ikke så lenge siden fantes det ikke reels. Det gjør det nå – og reels har i stor grad overtatt feeden på instagram. Statiske bildeposter får ikke lengre like mye rekkevidde. Det sørger algoritmene for. Du blir ‘belønnet’ med flere visninger når du bruker ny funksjonalitet.

Hopper du på de nye plattformene lærer du deg altså å bli ‘mer teknisk’ – noe som er en fordel, fordi plattformene utvikles i takt med hverandre. Story er jo en slags ‘konkurrent’ til snapchat. Reels er en slags ‘konkurrent’ til tiktok. Nylig har tiktok fått en slags BeReal-funksjon. Så på en måte blir plattformene stadig mer lik hverandre. Da vil du ha en fordel av at du allerede mestrer den nye teknologien – og er vant til å lære nye ting (du klarer å lage overganger, legge til musikk, tekste, lime inn GIFs og så videre).

En annen grunn er at din fremtidige kunde kanskje befinner seg på plattformen, og som du kanskje vet, skal det ganske mange ‘touchpoints’ til fra noen blir kjent med butikken din til de faktisk til syvende og sist blir dine kunder. Og de færreste følgerne dine får med seg alt du legger ut, så jo flere steder de følger deg, jo større blir kanskje sannsynligheten for at du dukker opp i drømmekundens ‘feed’.

Det krever MYE å lage godt innhold til flere kanaler. Og det kan derfor være fristende å la noen av plattformene være. Og da ‘taper’ gjerne plattformene som er minst ‘seriøse’. Noe tiktok i utgangspunktet har rykte på seg til å være. Her er mye fjas, mye humor, noe som for så vidt har ‘vandret’ videre til instagram på grunn av reels.

Så hvorvidt akkurat DIN butikk bør være på tiktok (eller andre plattformer) – det vil jeg kunne rådgi deg på i en individuell veiledningstime.

Men er du der allerede og lurer på hva slags innhold du skal dele?

Ja, da må du som sagt tilpasse innholdet. Og selger du ikke helt unike produkter, nytter det ikke å bare slenge ut flere produktbilder i fleng. Du må legge inn noe mer innsats enn det, dersom du ønsker deg salget.

Planlegging sikrer kvalitet. Det betyr ikke at ikke du skal ta ting på sparket når du skal dele ting på dine plattformer. Ofte er det de uregisserte filmene som fenger, rett og slett fordi folk etter hvert har blitt lei av alt som er kuratert og lagt filter på. Men dette er noe som har forandret seg med tiden. Tidligere var det viktig(-ere) at du hadde en pen ‘feed’ enn det er i dag. Så det pågår hele tiden en utvikling. Og dessuten er det viktig å ha det gøy også – og ta ting på sparket blir det ofte morsommere resultat av.

Men fordelen du får med å planlegge det du skal dele (uavhengig av plattform) sikrer at du tar noen strategiske valg som har betydning for butikkdriften og omdømmet ditt.

Folk kjøper av folk, og aller helst kjøper folk av folk de liker. Så det å vise seg frem, gjøre mer som menneske, ikke bare som selger, vil nok være en fordel. Det er viktig å bjuda på. Og jobber du strategisk vil du sørge for at du får formidlet mer av konseptet ditt, dine følgere vil bli bedre kjent med deg, og du kan formidle dine verdier, og butikkens visjon på en litt mer helhetlig måte.

Du har kanskje hørt uttrykket “Historien er den nye annonsen” – og dette ligger det mye sannhet i. Og når du forteller historier om konseptet ditt, kan du kommunisere til kunden på et litt annet plan, enn bare ved å opptre som en ‘rigid’ produktkatalog.

Lykke til!

Ta gjerne kontakt med meg for individuell veiledning – det er dèt jeg driver med.

PS! Vil du følge meg på tiktok er du hjertelig velkommen til det. Der deler jeg en del tull og fjas, litt tips og råd, og joda: jeg deler litt av det samme som på instagram. Jeg er jo ikke noe overmenneske. 😉

Taper du penger om du ikke deltar på black friday?

Går du glipp av omsetning på black Friday om du er med på nisjebutikkens dag? Personlig mener jeg at det trenger ikke være enten/eller – det kan være både/og. Men min anbefaling som butikkekspert er at du tar et standpunkt. Og det standpunktet bør være i tråd med konseptet ditt.

Hva mener jeg med dette?

Salg er en naturlig del av butikkdrift – dèt er det ikke tvil om. Men å pushe salg i alle kanaler ‘hele tiden’ blir dessverre bare støy.

Jeg mener at flere av de store kjedene driver med falske fullpriser. Ta for eksempel Nille som har 30% rabatt på Halloween-varer før Halloween. Et annet eksempel er Kid, som til enhver tid har 50% på den ene halvdelen av butikken, for så de neste 14 dagene har 50% på den andre halvdelen av produktene. Kanskje dette ikke er 100% tilfelle, men du skjønner hvor jeg vil. (Overdrivelse fremmer forståelse).

Dette prismaset har fått forbrukeren til å få et litt annet syn på salg. For er salg egentlig salg? Betyr salg at noe er billig? Og er det billig nå, eller er det billig hele tiden?

Forbrukeren har fått mindre penger å rutte med, ettersom strømregningen og økte matvarepriser tar en større del av kaka. Betyr det da at kjøpefesten black Friday blir en uforbeholden suksess i 2022?

Det er ikke sikkert skal vi tro de som spår om sånt; nettopp fordi kunden har blitt mer bevisst, og at de derfor kanskje vil være mer forsiktig med pengebruken. Og dessuten blir det stadig viktigere for forbrukeren at de er tilfredse med sine innkjøp/innkjøpsvaner.  Det handler like mye om at de har handlet hos en butikk som har verdier som forbrukeren kan identifisere seg med, som at de har gjort “et godt kjøp”. Altså definisjonen på et godt kjøp kan være så mangt.

Som initiativtaker til nisjebutikkens dag ser jeg jo helst at black friday utgår med høye kneløft. Det har jeg skrevet mye om tidligere. Vår drømmesituasjon er at alle butikkene legger Nisjebutikkens dag inn i sin kalender når året starter, slik at det ikke er tvil om at de både er tidlig ute med bestilling, men også med planlegging i sin butikk. For planlegging er altså en suksessfaktor – både for deg og meg.

En av tingene som hadde hjulpet kampanjen enormt var jo hvis de deltagene butikker begynte sin markedsføring av dagen tidligere, gjerne ved å kontakte pressen, slik at ikke ‘alt’ gjøres i siste liten, og kampanjen vår forsvinner i støyet og glir inn i den svarte skyggen av black friday.

Nei! Du trenger ikke boikotte black friday

Det går an å ha to tanker i hodet samtidig! En del butikker velger å delta på black friday i stedet for Nisjebutikkens dag. Vi, Giske og jeg, mener at det trenger ikke være enten eller, det kan være både og.

Nå er det jo slik at disse dagene kommer tett på hverandre, faktisk fredag 25 og lørdag 26. november i 2022. Nisjebutikkens dag sin opprinnelse er inspirert av Small Business Saturday fra USA, hvor også BF kommer fra. Noe av det som var det viktigste med Nisjebutikkens dag var at det skulle være en dag uten fokus på tilbud. Tilbud kan det være fokus på alle de 364 andre dagene i året. I motsetning til Small business Saturday som er sponset av American Express – har ikke vi klart å finne sponsorer eller andre som kan tenke seg å være med oss og dra lasset.

Det hele er fortsatt dugnad fra vår side. Giske og jeg jobber uten å tjene penger på dette. Vel er det et prosjekt vi er stolte av å ha på CVn, men rike – det har vi ikke blitt. Ennå. 😉

Men nå er vi inne på noe viktig. La oss snakke litt om verdier. Jeg tror ikke det er mange andre i dette landet som brenner for de unike butikkene som det jeg og Giske gjør. Ikke mange hadde giddet å stå i den stormen vi har gjort.

Men vi er ‘kjerringene mot strømmen’. Og vi er opptatt av at folk faktisk skal få betalt. Og da snakker vi ikke bare om oss selv. Vi snakker om deg også. Du som driver butikk. Du må faktisk gå i pluss for å kunne drive butikk. Tjener du penger når du selger varer på salg? Sjeldent er det store marginer. Derfor ønsker vi at nisjebutikkens dag skal være en påminnelse om – til dine kunder – at kvalitet koster. Levende steder får vi kun når kundene velger sine lokale butikker med lommeboka.

Vi mener at Nisjebutikkens dag er en kampanje som fortjener å få sin helt egen oppmerksomhet, uten å måtte kobles til boikott av black Friday. Dessverre er det slik at media helst vil ha de store, dramatiske overskriftene. Gode nyheter er liksom ikke like spennende.

Og her er vi inne på noe vesentlig: Nisjebutikkens dag skal ikke være en sutrete handle-lokalt-kampanje. Det har vi snakket mye om tidligere år. Vi mener at Nisjebutikkens dag er en glimrende aktivitet for deg hvor du kan vise igjen uten at du skal be dine kunder om å støtte deg. De skal jo velge deg fordi de vil ha en god kjøpsopplevelse. De vil suge til seg din fagkunnskap. De vil ha levende steder, lys i vinduene og oppleve enestående service. Det betyr at du skal kunne selge varer til full pris. Det behøver ikke alltid være tilbud. For ærlig talt; vi er jo litt lei av tilbud, er vi ikke?

Men så er verden i en krise. Vi har mindre penger å rutte med. Så kanskje black Friday blir viktigere for enkelte av kundene som har fått en noe mer slunken lommebok.

Dessverre blir det sjeldent avisoverskrifter når man ‘bare driver butikk’. Men vi mener at flere må våkne opp og ikke la seg lure til å kjøpe ting de ikke trenger, med penger de egentlig ikke har. Salg er en naturlig del av butikkdrift, og du kan selge ting på salg på black Friday.

Men nisjebutikkens dag er større enn det.

Det er en festdag. Det er en markering. Det er bevisstgjøring. Det er et fellesskap av unike, selvstendige butikker. Og for enkelte er det et nei-takk til black Friday. De som går ut med ord som boikott får gjerne mer oppmerksomhet, men det skal være valgfritt.

Hva velger du?

(All informasjon om kampanjen Nisjebutikkens dag vil du til enhver tid finne på http://www.nisjebutikkensdag.no )

Hvor vanskelig kan det være å stå samlet?!?

Jeg river meg i håret av frustrasjon. Forbered deg på litt edder og galle når du nå skal lese denne bloggposten. Og JA, jeg skriver nå helt ufiltrert. For folk gidder ikke lengre å lese de lange tekstene. Så da er det vel ikke så farlig om jeg legger ut denne posten!? Akkurat som om alt som er verdt å få med seg kan sies på to setninger? Vel. Jeg har mange ord, og jeg er ikke redd for å bruke de. Jeg har holdt på å pusse, gnikke, gnu og flisespikke på dette budskapet de siste fem årene og jeg begynner å bli litt lei, om jeg skal være helt ærlig. Selv om jeg også bruker korte, ‘catchy’ budskap som fenger.

Men ok, jeg må begynne med begynnelsen. Og jeg må fortelle den lange versjonen.

Du har black Friday. Så har du black weekend, black week og black month. Men du har også hørt om Green Friday? I dag var det nemlig en henvisning til green Friday på en post i sosiale medier, og den fikk meg til å sette meg ned å skrive denne posten, selv om jeg egentlig burde konsentrert meg om et annet prosjekt jeg jobber med. Jeg får heller ta det igjen i kveld.

Så… hva er egentlig green friday?

Det kan se ut som det er litt forskjellige oppfatninger av hva det er. Et googlesøk får frem litt forskjellige forklaringer. CDON påstår at det var noe de startet med, som vårens store salgsdag – altså vårens utgave av black Friday. Dette ble ‘lillesøsteren’ til black Friday og enkelte butikker oppnådde nye salgsrekorder på vårparten forteller det store internettet.

Men green Friday har også blitt adoptert av miljøbevegelsen: Impulskjøp og overforbruk er som kjent et stort miljøproblem. Og det er jo ikke så rart at man tenker at grønn fredag handler om å ta miljøhensyn, nettopp på grunn av bruk av ordet grønnfarge. Beskyldninger om grønnvasking dukket raskt opp når butikkene annonserte grønn fredag.

Noen har praktisert Give back Friday, et prisverdig initiativ, men kanskje litt ‘ullent’ for forbrukeren å forstå? Når ‘deler av omsetningen gis til et godt formål’. Hva betyr egentlig det? Blakk Friday har også vært et litt artig innspill til temaet.

Det er også litt merkelig hvordan butikker ‘kaster seg på trender’ og deler budskap og “SoMe-poster”, uten egentlig å sette seg inn i hva det er de holder på med. Det er mye brannslukning og taktisk jobbing, i stedet for litt mer strategisk og langsiktig planlegging, hvor de kunne være i forkant og med på de ‘rette begivenhetene’.

I fjor dukket det også opp et initiativ i et leserinnlegg til å innføre ‘lokaldagen’. (Og dette fra et menneske som hadde kjennskap til de små bedriftene i Norge, fra daværende direktør i SMB Kristin Hofstad. Jeg tok umiddelbart kontakt med henne for å fortelle at dette allerede finnes; Nisjebutikkens dag, i håp om at SMB kunne være med oss og gi litt drahjelp for å spre informasjon om kampanjen. Hun ble svært begeistret, men begeistringen ble ikke med videre fra SMB når en ny direktør tiltrådde, uvisst av hvilken grunn, og til tross for flere henvendelser.)

Vi har handle-lokalt dagen hvor avsender er Merkurbutikker over hele landet. (Merkur er en statlig støtteordning som blant annet jobber for å opprettholde liv i dagligvarebutikker i mer eller mindre usentrale strøk).

Vi har også en annen variant; fargerik fredag. For et par uker siden poppet det nemlig opp hotellrom til halv pris fra Thon Hotel på skjermen min. ☹

Det må være lov å bli litt matt.

Det er mange som har lyst på oppmerksomhet, og de som er ‘drøyest’ får også mest. Slik er det gjerne i media. De som roper høyt at de boikotter black Friday, får mer oppmerksomhet enn de som gjør noe annet som ikke kan skrives med like store ‘krigstyper’ i avisoverskriftene.

For noen år siden brukte jeg også uttrykk som: Når du handler hos en liten bedrift er du med på å oppfylle en drøm. Når jeg ser dette uttrykket i dag blir jeg nesten litt flau. For vi har gått fra å drive bedrift i en verden hvor det var helt innafor å ha fokus på oss selv som bedriftseiere/butikkdrivere, til å måtte ha KUNDEN i fokus. Og da må man si andre ting, enn man sa for få år siden.

Noen prøver seg også på small business Saturday i Norge, i håp om at «noen skal støtte drømmen» de har om å drive for seg selv. Det er faktisk ikke andre folks sin oppgave å støtte din drøm. For å lykkes i dag må du faktisk konsentrere deg om KUNDEN. Og kundens drøm.

Det du skal formidle i din markedsføring i dag handler om at du dekker et behov hos kunden, ikke et (dårlig skjult?) ønske fra deg om å tjene penger.

Det kan se ut som jeg ber for min syke mor.

Men jeg skal love deg; jobben med Nisjebutikkens dag er fortsatt etter FEM år, dessverre utelukkende dugnadsarbeid. Det handler om at vi fortsatt sliter med å få gehør hos butikkene. Mange er gjerne enige i vårt budskap, men de blir ikke med. Og kjøper ikke mange nok kampanjemateriell, så får vi heller ikke inn nok midler til å jobbe mer med kampanjen.

I løpet av årene vi har jobbet med kampanjen har vi fått en del gode, men også mindre gode forslag til hvordan vi egentlig bør gjøre det. Men nå har det seg sånn at vi VET hva vi holder på med, Giske og jeg. Jeg har en helt unik kompetanse som butikkekspert, og jeg ser hvilket behov butikkene har; de unike, selvstendige butikkene jeg jobber med. Markedsføring er den største utfordringen. Det er ekstremt krevende å drive butikk i dag, men uten markedsføring får man heller ikke kunder. Utformingen av kampanjemateriellet er heller ikke tilfeldig, Giske er en helt rå designer.

En annen litt trist ting er at vi har fått en del uvenner på veien opp gjennom årene. Butikkdrivere og andre aktører som med viten og vilje har stjålet vårt materiell og blitt sure fordi de har fått straffegebyr for ulovlig bruk av materiell de ikke har betalt for. Men for oss har det vært viktig å verne om kampanjen, formen og uttrykket. Man skal ikke endre på kampanjemateriellet. Det er noe som heter lov om opphavsrett, for ikke å snakke om viktigheten av god forretningsskikk.

Tanken har fra dag 1 av vært å sette farge på den svarte uka. Vi har brukt uttrykk som “Bli med å fargelegge gatene i den svarte uka!”. Det skal ikke være en salgsdag. Butikkene kan ha salg 364 andre dager i året. En oppmerksom leser har kanskje også merket hvordan vi har endret vår måte å snakke om kampanjen på opp i gjennom årene. For vi deler ikke nå alle de samme argumentene for å være med på kampanjen som vi gjorde for fem år siden.

Nisjebutikkens dag er et glimrende konsept – men får dessverre for liten oppmerksomhet i både nasjonale og lokale medier. For å være aktuell i nyhetsbildet må man ha en viss ‘edge’ – og det har vi dessverre ikke lykkes tilstrekkelig med å formidle.

Men noe av det som kanskje er verst, det er opplevelsen av å bli fullstendig oversett av norske sentrumsledere. Jeg skal ikke spekulere i hvorfor disse sentrumslederne ikke videresender vårt budskap, vår invitasjon til sine medlemmer. Det får stå usagt i denne omgang. Og det kan hende at jeg er veldig hårsår, bare så det er sagt – og jeg har ikke FAKTA eller statistikk på dette, det er mer en følelse.

Et annet, og litt merkelig, fenomen er at butikkene ‘der ute’ ikke definerer seg som nisjebutikker, og derfor ikke blir med.

Jeg kan forstå hvor de kommer fra. Men jeg er ikke enig. For hva er de ellers? Selvstendige butikker? Joda, men det fenger lite med selvstendig-butikk-dagen.

Men hvor vil jeg egentlig med denne bloggposten?

Jeg vil at flere skal kjenne sin besøkelsestid. Jeg vil at flere butikker skal være med på markeringen. Jeg vil at sentrumslederne skal fremsnakke denne kampanjen og gjøre den til et like naturlig kryss på kalenderen som black Friday. Og jeg vil at butikkene skal kutte ut alt mulig slags ymse forsøk på å skape ‘sin egen greie’, ved å arrangere green Friday og allikevel sette varer ned i pris. For det er undergraving av begrepet og butikk-konseptene.

Vi vil ha unike, selvstendige og artige nisjebutikker som har et annerledes utvalg enn kjedene, og som er med på å skape levende steder, og hvor man faktisk også har fokus på alle skal få betalt; både de som har laget produktene, transportert produktene, og de som selger produktene. (Så er jo planen at vi en gang der fremme også skal tjene gode penger på å arrangere denne kampanjen – dèt innrømmer jeg uten å skjemmes).

Hva får så den enkelte butikk ut av å delta på kampanjen? Jo, de får økt oppmerksomhet. Det er styrke i å stå sammen, for sammen får vi slagkraft. Og jo vanskeligere blir det å overse kampanjen og dens formål.

Butikkene får kampanjemateriell, både digitalt og fysisk, og de får opplæring i kampanjetankegang. Vi legger med andre ord forholdene til rette for at butikkene, gjennom eget engasjement kan få større uttelling jo mer de gjør ut av kampanjen.

Kan vi ikke stå sammen, dere?

Over og ut.  

Hilsen litt sliten og frustrert butikkekspertsuperhelt.

Utvikling eller avvikling

“Jeg kan ikke drive sånn lengre…Det går bare ikke.”

Slapp av – jeg skal ikke legge ned firmaet, avslutte hverken Kunnskapsportalen eller butikkfagbloggen. Men jeg har kikket litt på min egen forretningsmodell. Og i en verden i endring må jeg også stadig gjøre endringer. Alle bedrifter trenger med jevne mellom en ‘restart’ ved å finne opp og teste ut nye måter å drive på.

Kundens forventninger og deres stadig endrede preferanser gjør at alle virksomheter må utvikle seg. Som du vet er jeg i overkant glad i kurs og utdannelser, og jeg setter min ære i å være faglig oppdatert til enhver tid. Denne gangen tenkte jeg å ta deg med på ‘innsiden’ av min omlegging, for jeg tenker at det kan være lærerikt for deg. Da ser du litt hvordan jeg jobber, og kan få et bilde på hvordan jeg kan jobbe med deg for å utvikle din butikk. Jeg er alltid veldig åpen og ærlig i møte med mine kunder. Imidlertid er det ikke sånn at jeg har delt alle mine ‘hemmeligheter’ offentlig. Den siste tiden har jeg dog begynt å vise litt mer av det som skjer bak fasaden også. Jeg er mer enn bare ‘butikkutvikleren’. Akkurat som du også er mer enn din jobb og din butikk.

Restart – jobb med utvikling av butikk-konseptet ditt

Ved hjelp av boka Restart, skrevet av forskerne Sveinung Jørgensen fra Høgskolen i Innlandet og Lars Jacob T. Pedersen fra Norges Handelshøyskole har jeg ‘gått meg selv etter i sømmene’ og vil her beskrive litt av prosessen jeg har vært gjennom.

Forskerne har i boka skissert et opplegg hvor man bokstavelig talt gjør en restart, hvor hver bokstav i ordet restart står for viktige, strategiske prosesser man skal jobbe med. Jeg går først igjennom min prosess, så gir jeg deg noen innspill til hvordan du kan gå gjennom samme prosessen, dersom du vil ‘rydde litt i egne rekker’.  

R for redesign

Jeg jobber mye en-til-en, noe som jeg trives veldig godt med. Jeg har sett på det jeg tilbyr av tjenester og vurdert hva som fungerer bra, og hva som fungerer mindre bra. Her blir det ikke mye endring i det jeg tilbyr av tjenester, rett og slett fordi det er kjernevirksomheten min; individuell rådgivning til selvstendige butikker. I forbindelse med korona skapte jeg Kunnskapsportalen – en plattform for kunnskapsdeling for selvstendige butikker. Dette er en glimrende måte for meg å hjelpe flere kunder samtidig, noe som også gjør at den enkelte kunde betaler en lav, fast månedspris og får tilgang til ny kunnskap, inspirasjon og et fellesskap. Dette er således mitt ‘lavprisprodukt’. Her håper jeg på stadig tilførsel av nye kunder, med åpent for innmelding to uker i året, i mars og september. Dette har jeg vurdert mye frem og tilbake, men bestemt meg for å holde fast ved denne intervallen for innmelding, for å få kontinuitet og samhold i gruppa. (En-til-en kunder får lov å ‘slippe inn’ hele året).  

E for eksperimentering

Gjennom over 10 år! har jeg delt tips og råd i sosiale medier, og fått meg en solid følgerskare. Imidlertid kan jeg ikke gå i banken med likes og har derfor åpnet muligheten for at du som følger meg kan støtte mitt arbeid. Det kan du lese mer om her: Bli en butikkbird! 😉

Jeg tester stadig ut nye måter å jobbe på, og vurderer fortløpende hvilke tjenester jeg skal tilby. I en stadig mer visuell verden har det fysiske butikkmiljøet blitt enormt viktig, på en helt annen måte enn tidligere. Det er en av grunnene til at jeg i fjor tok sertifisering som visual merchandiser og tilbyr nå butikkstyling (frilans visual merchander/dekoratør) og jeg har utviklet et online-konsept jeg har kalt for shopstyling. Jeg har i stor grad gått bort fra å holde foredrag, og gått over til et konsept jeg har kalt for ‘sofaprat’. Det er for å få tettere kontakt med publikum, enn man gjør på et tradisjonelt foredrag hvor det i stor grad er monolog. Sofaprat-konseptet innbyr til direkte dialog med tilhørerne, hvor alle får svar på sine spørsmål. Dette opplegget har jeg testet ut og fått veldig gode tilbakemeldinger på.  

S for sirkulasjon/resirkulering og gjenbruk

Det å tenke på miljø når man er en enkeltpersonsbedrift er egentlig enkelt. Jeg har full oversikt over alt jeg gjør, og alt jeg forbruker. Noe av det som kanskje har vært mindre miljøvennlig er all reisingen. Hver kunde har betalt reiseutgiftene mine, og jeg har som oftest besøkt en kunde av gangen. Nå som Føllet har blitt såpass voksen, kan jeg nå endre noe på hvordan jeg planlegger og gjennomfører reisene mine, og jeg kan i større grad få til å tilby å besøke flere butikker i samme slengen, og således reise mindre, og utføre mer på hver tur.

T for tjenestelogikk

Jeg må se på tjenestene jeg tilbyr i et nytt lys. Jobber jeg hensiktsmessig og effektivt? Verdien av min rådgivning oppstår først når kundene gjennomfører/tar i bruk rådene de får. Her tenker jeg at jeg har posisjonert meg godt i forhold til mitt kundesegment, og det er full klaff med de aller fleste av mine kunder, og jeg har svært høy gjenkjøpsrate. Det å bruke så mye tid som det tar i for å være aktiv i sosiale medier, i stadig ‘trangere’ og ‘overbefolkede ‘kanaler, hvor god organisk rekkevidde er tyngre å oppnå enn før, ønsker jeg å endre litt på måten jeg publiserer stoff i mine kanaler. Er du innafor – tror jeg du vil ha stor glede av det. (Innafor=med i min åpne Facebookgruppe: Butikkfellesskapet). Det er nå slutt på den tiden hvor jeg kan dele så mye kunnskap uten at jeg får noe igjen for det, i kroner og øre. Dette er også grunnen til at jeg det siste året når jeg har kjørt gratis 5-dagers utfordringer, har lagt til rette for at de som ønsker kan betale meg en liten sum for å være med. (Noe en del folk også har gjort, fordi de vet at kvalitet koster).  

A for allianse

Samarbeid og allianser med andre. Selv om jeg er flink å anbefale andre å samarbeide, står jeg i dag stødig uten større samarbeid. Det vil si jeg opplever mine kunder som mine samarbeidspartnere, for vi utvikler oss faktisk sammen. Jeg har valgt å ikke samarbeide med andre leverandører til butikker, rett og slett fordi jeg som rådgiver ønsker å stå mest mulig objektiv i mine råd og anbefalinger. Imidlertid utelukker jeg ikke samarbeid med andre, jeg går nøye igjennom forespørslene jeg får. Nisjebutikkens dag er ett av mine faste samarbeid, en jobb min samarbeidspartner og jeg har jobbet knallhardt med de siste fem årene, fordi vi brenner for å løfte opp og frem nisjebutikkene og har gjort en solid dugnadsinnsats for å fremsnakke verdiskapingen de selvstendige butikkene står for. Dette arbeidet har jeg veldig lyst til å fortsette med. Men sant skal sies; vi er på jakt etter sponsorer eller samarbeidspartnere som kan hjelpe oss å sette dagen på kartet i større grad enn vi har lykkes med så langt.  

R for resultat

Jeg ‘leker jo ikke butikk’, og er nødt for å ha en bedrift som ‘går rundt’ økonomisk. Jeg er mer opptatt av personlig vekst, enn økonomisk – men jeg innser at også jeg har noen begrensninger på grunn av egen helse. Jeg har en kronisk sykdom, og må til enhver tid jobbe smart. Så et godt resultat handler for meg om at jeg ikke brenner meg ut, og at jeg har en grei lønn for jobben jeg gjør.  

T for tredimensjonalitet.

For Butikkutvikler.no AS har det alltid ligget en veldig jordnær strategi i bunn. Økonomisk vinning har aldri vært et hovedmotiv. At Butikkutvikler.no AS brenner for lokale, selvstendige og uavhengige butikker er ingen hemmelighet.

Så – nå håper jeg du har fått litt innblikk i min prosess. Hvordan ville det vært hvis du og din butikk skulle tatt en RESTART?

Før jeg går over til det vil jeg snakke litt om endringer i varehandelssektoren. Bærekraft og digitalisering har endret varehandelen dramatisk de siste årene. Nye plattformer gir rom for nye aktører.

Vi ser at sirkulærøkonomien setter agendaen i varehandelen, og de større kjedene har funnet flere måter å jobbe med dette på. Fellesskap fremfor konkurranse er noe som er i ferd med å gjøre sitt inntog i deler av varehandelen. Dette er noe jeg virkelig brenner for, at jeg håper på at flere skal våge å dele sine opp- og nedturer, fordi vi alle er i samme båt. Dette jobber jeg mye med i Kunnskapsportalen, men det er også en av grunnene til at jeg har lagt ned et stort arbeid i min åpne, gratis facebookgruppe; Butikkfellesskapet. Raushet er gull, og jo mer jeg kan gjøre for å skape en arena for erfaringsutveksling, jo bedre butikker vil vi også få, totalt sett. Som rådgiver er jeg enormt god på å løfte blikket, og tenke helhetlig. Dette er noe som også mine kunder setter stor pris på, og av og til trenger hjelp til for å se selg selv utenfra, og se sin butikk som en del av et større bilde. Vi trenger ikke lengre holde alle kortene så tett til brystet, noe som den yngre generasjonen er mye flinkere på enn oss.

Men så over til RESTART for deg og din butikk:

Redesign: Hva skal du tilby i tillegg til bare produktene? Kan du tilby noen tjenester også? Driver du klesbutikk, kan du kanskje ta stylingoppdrag? Driver du gaver og interiør, kan du tilby borddekkingstjenester? Alt du kan tenke deg som kan gjøre livet til kjernekunden din enklere eller bedre, vil være velkomment.

Eksperimenter: Prøv deg frem! Lek litt! Ha det gøy! Vær litt annerledes. Ikke la janteloven styre handlingene dine. Veien til suksess går gjennom prøving og feiling.

Sirkulasjon: Kan det være aktuelt å leie ut varene dine? Finn løsninger som du kan utnytte for å bidra til sirkulærøkonomien. Kan du gå for gjenbruk eller resirkulering? Og kan du organisere deg på en annen måte, stille krav til leverandører og så videre.

Tjenestelogikk: Hvordan tilbyr du varen i dag? “Ved å snu forretningsmodellen fra tradisjonell produktlogikk til tjenestelogikk, eller fra tradisjonelt salg av eierskap til et produkt – til for eksempel delingstjenester, leasing og strømmetjenester, utnytter man mulighetene i ny teknologi og sikrer at varens kapasitet utnyttes langt bedre. Fremtidens forbrukere er mer opptatt av tilgangen til en vare eller tjeneste enn faktisk å eie den selv.”*

Allianse: Hvem kan du samarbeide med? Og hvordan kan det føre til gjensidig økt verdiskaping?

Resultat: Du har kanskje hørt meg si dette før: Det er ikke vits med høy omsetning, hvis du har lav inntjening. Hvorfor skal du løpe dobbelt så fort, ha dobbelt arbeid, dersom du ikke tjener penger på det? Sjekk gjerne ut forretningsmodellen til selskapet som heter Northern Playground, hvor kundene er ambassadører, medeiere og får være med å bestemme produktutvalget. Et merke som har tatt en helomvending fra å være stolt leverandør til de store sportskjedene, til nå kun ha varene tilgjengelig i ett fysisk utsalgssted, samt nettbutikk.

Tredimensjonalitet: Hvorfor du driver blir stadig viktigere for kunden din. Kunden utvikler seg og blir påvirket av det som skjer i samfunnet. Det betyr at du ikke lengre kan fortsette å gjøre det samme og lykkes med det i fremtiden. Du er nødt for å tenke nytt, og du er nødt for å kommunisere det.

Håper dette gav deg et lite innblikk i min prosess og at du blir inspirert til å ta grep om egen drift og gjøre endringer!

Ressurser og kilder brukt i denne bloggposten:

Sjekk gjerne ut denne siden or mer informasjon om Restart.

* hentet fra denne siden

Status: Butikkdrift etter corona

Hva skjer ‘der ute’ i butikkene? Hvordan er ‘ståa’ postcovid? I april har jeg gjennomført en spørreundersøkelse blant butikkdrivere og her er noe av det som rapporteres:

Mange har en tendens til å svare at alt går bra. Men ved nærmere ettertanke ser det faktisk sånn ut:

Men butikken er èn ting. Hvordan butikkdriveren selv har det, er kanskje noe annet… Se her:

Hvordan man har det henger ofte sammen med hvordan man tar det, og livet sånn for øvrig. Butikkdriverne rapporterer om slitenhet, utbrenthet. Tunge økonomiske bekymringer. Noen har det tøft privat, noe som selvsagt påvirker butikkdriften.

Andre rapporterer om travle dager, mye energi og er glade for at ting endelig går rette veien etter corona.

Kundene derimot, de er opptatt av krig, bensinpriser, salg, og dyr strøm, men også opptatt av konfirmasjoner, vår, hagetid – og noen vil ha inspirasjon, men er ikke villig til å legge igjen så mye penger i kassen hos butikkene. Det virker som kundene er opptatt av å spare.

33% av butikkdriverne rapporterer om at de når og overgår budsjettet. Det de aller fleste ønsker seg nå er mer tid og mer omsetning. Det er også 33 % som svarer at utgiftene er veldig store og at kundene uteblir – rett og slett at utgifter og inntekter ikke henger sammen.

Frykter butikkdriverne konkurs?

30% svarer klart nei, mens hele 14,8 % frykter konkurs i nær fremtid.

Avslutningsvis i undersøkelsen er det råd om å finne nettverk av likesinnede å henge med – (og her kan jeg varmt anbefale Kunnskapsportalen min! – Her finner du link til venteliste – slik at du får høre om når portalen åpner igjen.)

(Takk til alle dere som tar dere tid til å legge igjen et hyggelig ord til meg på slutten av undersøkelsen. Dèt setter jeg stor pris på.)

Hvordan drive god butikk?

Hva må til for å drive en god butikk? Hva er egentlig definisjonen på en god butikk?

Hvordan drive god butikk? Mange av svarene finner du i Butikkutviklers Kunnskapsportal

Dreier det seg om å ha høyest mulig omsetning? Høyest mulig inntjening? Flest fornøyde kunder? De aller beste produktene?

Hva er det som skiller de virkelige gode butikkene fra resten?

Dette – og enda litt til – skal jeg svare på i dette blogginnlegget.

Det å drive god butikk har tradisjonelt betydd at man har hatt flere års stabil drift, gode tall, altså høy omsetning og god inntjening, en stabil posisjon i markedet, gjerne høy omløpshastighet og god score på kundeservice.

Varehandelen har endret seg dramatisk de siste par årene, og med covid som en katalysator har flere trender skutt fart. Forbrukerens handlemønster har endret seg på grunn av covid.

Kundens forventninger legger i stor grad føringer for hvordan en god butikk skal være: Ingen kunder, ingen butikk.

For å tiltrekke seg kunder må butikken være attraktiv på flere måter, uavhengig av hvilket prissegment butikken drives i.

Butikken må ha en tydelig profil, en egen merkevareidentitet – som butikken må kommunisere på en måte som kjernekunden forstår og trekkes mot.

I 2022 er bærekraft og posisjonering i forhold til miljøspørsmål, både lokalt, og globalt noe en butikkdriver må ta stilling til og kommunisere til sitt publikum. Det betyr at omløpshastighet er noe man må kunne svare for. Det å skufle flest mulig varer inn èn dør og ut èn annen er ikke lengre synonymt med suksess. For miljøspørsmålet henger over oss – og hodeløst forbruk er ikke lengre akseptabelt.

Hva gjør da en butikkdriver som er sulten på suksess?

Først må definisjonen av suksess ses litt nærmere på. Og definisjonen av suksess vil være opp til den enkelte, men profitt alene vil ikke lengre defineres som suksess, på bakgrunn av at ‘noen’ alltid må betale, ofte miljøet, eller uskyldige tredjeparter, som feks barnearbeidere er lavtlønnete fabrikkarbeidere osv.

Suksess er, etter min mening, at man som butikkdriver bidrar med lokal verdiskaping i form av å delta i å skape levende gater, levende steder, ettersom handel trekker mennesker. Det å skape sin egen arbeidsplass, og kanskje kunne ansette noen medarbeidere er også verdifullt. Om ikke det er butikken med høyest omsetning, eller høyest inntjening er det verdifullt allikevel.

Butikkdriveren som evner å snu seg i takt med trendene, er i forkant og på tilbudssiden – og da snakker jeg ikke om at det er varene som er på tilbud -, men at man som butikkdriver bruker sin posisjon bevisst og kontinuerlig styrker egen kompetanse – disse vil være morgendagens vinnere.

Det er de gode som vil bli bedre og de jobber med å utvikle seg og sine butikk-konsepter. Det er ikke bare å ha nok kunnskap om eget fagfelt, det være seg tekstil, interiør eller leker. Man må ha butikkfaglig kompetanse, være oppdatert på markedsføringsfronten og må være i stand til å planlegge, samtidig som man også må være forberedt på det uventede.

Butikklederrollen er krevende, omfattende og overveldende, men også ekstremt spennende.

Jeg jobber med Norges beste butikker. Både offline og online. Min medlemsportal Kunnskapsportalen er en online plattform hvor jeg får hjulpet flere butikker på en gang, og butikker som i utgangspunktet ikke tar seg råd til individuell rådgivning blir gjerne med her.

Les mer om kunnskapsportalen her: https://bit.ly/BUKPV22

Hvor ofte bør man bytte vindusutstilling?

Hvordan presentere produktene best mulig butikk?

Hvordan lage et innbydende inngangsparti?

Hvordan lage mer kreative utstillinger?

Hva skal til for å lage en selgende utstilling?

Hvor finner man inspirasjon til vindusutstillinger?

Dette er en håndfull spørsmål jeg ofte får når det kommer til visual merchandising. Som frilans visual merchandiser tar jeg oppdrag hos enkeltbutikker for å løfte butikkuttrykket. Som butikkrådgiver svarer jeg ofte på disse henvendelsene. Det er jo ikke sånn at det finnes èn ting som er det eneste rette. Det er mange måter å gjøre ting på. Men jobber du ikke konstruktivt og strategisk med butikkuttrykket går du nok glipp av en del kunder, og mister dermed omsetning.

Skal du ha skreddersydde svar på disse spørsmålene – ta kontakt med meg! Sjekk gjerne ut om shopstyling.no – min splitter nye tjeneste kan være noe for deg!

Skal du ha de generelle rådene; les videre!

Shopstyling.no

Vindusutstilling bør byttes så ofte som mulig. Jeg har til gode å møte på noen som har fått tilbakemelding fra kundene på at de bytter utstilling for ofte. Men ok, jeg skal ikke flåse bort spørsmålet, for det er noe maaaange lurer på. Hvor ofte du skal bytte utstilling henger sammen med flere faktorer? Hvor mange ser vinduene dine? Hvilke aktiviteter har du ellers i butikken?

Hvordan presentere produktene på best mulig måte? Øvelse gjør mester. Lær deg noe om pyramidefasong, så er du på god vei.

Hvordan lage et innbydende inngangsparti? Fjern rot, skit, og tilbudsvarer. Ja, fjern tilbudsvarer. Dette er en av mine kjepphester og jeg ønsker at du, dersom du absolutt MÅ ha tilbudsvarer i front, legg litt kjærlighet i det, og få det til å se fint ut. Ikke bare heng ut alt det billige rælet du vil bli kvitt. Pynt med blomster (levende), pynt med lykter, ha det rent, fei gjerne jevnlig, vaske, spyl også, skriv velkommen, i stedet for ‘ditten og datten er forbudt’. Hvordan har du egentlig lyst til å ta i mot gjestene dine? Du vet svaret selv. Ikke sant?

Hvordan lage mer kreative utstillinger? Ved å lage flere utstillinger. Øvelse gjør mester. Begynn utstillingen fra scratch, istedet for å bygge på. Se, observer og lær av andre som er flinkere enn deg.

Hva skal til for å lage en selgende utstilling? At du har en plan som et utgangspunkt, og at du vet hva du trenger å kommunisere for at kunden skal få lyst til å kjøpe.

Hvor finner man inspirasjon til vindusutstillinger? Ved å bli en inspirasjon selv!! Øvelse gjør mester. Igjen og igjen. Eller du kan sjekke ut pinterest. Begynn gjerne med min pinterest-konto og bla deg videre derfra.

Eller du kan ta kontakt med meg, så skal jeg hjelpe deg videre!