Butikk og identitet

Identitet er i vinden for tida, dere! Det var tema for Oslo Design Fair i januar, og for en ukes tid siden hadde trendforsker Ståle Økland en kronikk i Stavanger Aftenblad om identitet. Og her forleden svarte journalisten Zahl på saken med sin egen utgreiing om identitet. (Absolutt interessant lesing!) Debatten har fortsatt og både professorer og ordfører har uttalt seg.

Butikkutvikler.no sin bil

For meg personlig må jeg si at jeg kjenner meg igjen i det som skrives på flere måter. Tema for ODF var endelig konkret! Jeg har brukt de siste 22 åra på å forklare hvor jeg kommer fra. Litt spøkefullt pleier jeg å si at jeg er østlending på avveie. Jeg er født og oppvokst i Oslo, men flyttet til Jæren på grunn av kjærligheten når jeg var 20. Jeg pleier å tulle med at jeg ble lurt. “Han sa at han kom fra et sted rett ved Stavanger. Det viste seg å være lenger ut på landet enn jeg trodde.”

Av og til svarer jeg at jeg er klimaflyktning. Stavangerfolk er ikke så glad i østlendinger.

(!) Jeg varierer svarene litt avhengig av hvem jeg snakker med. Reiser jeg til Oslo og snakker med folk jeg ikke kjenner tror de at jeg er svensk – fordi jeg synger sånn når jeg snakker. (Noe som skyldes “feil” tonefall til østlandsk dialekt).

Når jeg reiser rundt og besøker byer og steder i Norge er stedsidentitet utrolig gøy! Stoltheten folk viser over stedet de bor på den rører meg.

Noen steder er ikke identitet på agendaen, men den ligger jo allikevel der. Når vi møter nye mennesker spør vi hvor de er fra, vi lurer på hvem de er. Vi er nysgjerrige. Det synes jeg er fint og spennende. Hva er det egentlig vi spør etter? Hva er det folk svarer når de får høre hvor du kommer fra?

“Å, jeg kjenner en som heter Thomas. Han er fra Oslo! Tror han var fra østkanten. Kjenner du han?”

Eller: “Bøler, ja! Der hadde jeg en kusine som bodde når hun studerte i Oslo”.  Hva handler det om?

Det handler om det å gjenkjenne og å finne noe av seg selv i andre. Har vi noe felles? For er det felles er det kjent. Og det kjente det er trygt. 

Som forbrukere velger vi ofte de kjente produktene. Det sies at grunnen til at Lidl ikke lyktes i Norge når de satset var at de nesten utelukkende solgte ukjente merkevarer. Vi vil ha Colgate tannkrem. Vi vil ha Solidox. Til nøds kan vi gå for Aquafresh. Men en tannkrem det kun står tannkrem på? Den kan vi jo ikke stole på! Ja, sånn var det faktisk.

Men verden er i endring. Den oppvoksende generasjonen har ikke nødvendigvis samme syn på ting som vår generasjon har.

Hva ser vi mer av nå?

Vi vil vite hvem vi handler av. Vi vil vite hvordan produktene ble laget. Vi vil vite at ting har gått riktig for seg. Kjedebutikkene nyter godt av at vi som forbrukere ikke trenger å ta absolutt alle valgene selv – kjedebutikken har gjort det for oss. Vi kan stole på dem.

Vi har lært oss at “Det enkle ofte er det beste”. Vi tenker og tror at Kid tar ansvar, for de selger vaskeposer til tekstiler som begrenser utslipp av mikroplast. Kappahl og Lindex har bærekraftige kolleksjoner i sine sortiment. Vi vet hva vi kan forvente.

Som forbrukere dynges vi ned av salgsfremstøt, tilbud og kundeklubb.

Men vi søker også det som gir oss noe mer enn bare et produkt. Vi vil ha opplevelser. Vi vil ha tilhørighet. Vi vil anerkjennes. Vi vil bli sett. Vi vil bli møtt. Enormt mange forbrukere svarer at de simpelthen elsker nisjebutikker. “Flott!” tenker jeg da. Nå er vi inne på noe!

Dessverre viser ikke disse forbrukerne alltid dèt igjen med hvor de legger igjen pengene sine. Det er jo grunn til at #handlelokalt og #butikkløftet og #nisjebutikkensdag får sine følgere, i hovedsak mest butikkene selv. Disse budskapene har ennå ikke kommet helt frem, for forbrukerne bruker ikke emneknaggene. Når det kommer til stykket, reiser de til Amfi istedet for til sentrum, fordi det er mye mer behagelig for dem. Da slipper de “å forstå” butikkonsepter som synes uklare. Det er åpent til kl. 20. Dessuten er det gratis parkering.

Men har jeg en slags quick-fix på utfordringene som beskrevet over?

Tja. Jeg har flere, faktisk.

Du må jobbe med din butikk sin identitet.

Hva betyr dette?

Noe har jeg skrevet om i boka jeg gav ut i fjor “Butikken – og den visuelle identitet”. Der beskriver jeg viktige momenter som må på plass for å være og å fremstå mest mulig helhetlig.

Moods of Norway var ett av de tydeligste, kuleste, lokale merkevarene når de startet opp. Men med tiden ble de kanskje for mye “mainstream” og ikke interessante lengre. Jeg tror de ble for store.

Gjør du din butikk unik nok vil du få dine velfortjente kunder. Tilbyr du lokale og kortreiste produkter? Produkter som du har nok kunnskap om og klarer å formidle?

Tør du å “bjuda på”? Det er bare du som er deg – og jo mer av deg du legger i det du gjør – jo mer av deg vil vi like, fordi vi kjenner oss igjen i deg.

Vi handler av folk vi liker, kjenner og stoler på.

Synes du dette er komplisert? Kanskje jeg kan hjelpe? Ta kontakt på post@butikkutvikler.no eller på telefon 90 70 49 27. 🙂

Hilsen Gøril 🙂

 

 

 

One thought on “Butikk og identitet

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s