Huff og huff. Det går det da ikke an å si? Joda, det gjør det, faktisk. “Jeg er bare ekstrahjelp”.
– Jasså, sier du det gitt.
Alt for ofte møter jeg dette svaret, eller denne holdningen når jeg som kunde ber om hjelp til å finne produktet jeg leter etter i butikken.
Hvor er gløden, iveren og engasjementet blitt av? Har ungdommene aldri hatt det, ikke lært det? Er det butikksjefens feil? Distriktssjefen? Hovedkontoret? Er det samfunnets feil? Det er ikke status å jobbe i butikk. Hvorfor skal man vel anstrenge seg? Hvorfor oppleves det som så få legger sjela si i å gjøre en innsats? Gjelder det bare de unge ekstrahjelpene som jobber fire timer en kveld i uka?
Hva tror du?