“Jeg bare jobber her, jeg”.

Huff og huff. Det går det da ikke an å si? Joda, det gjør det, faktisk. “Jeg er bare ekstrahjelp”. 

– Jasså, sier du det gitt. 

Alt for ofte møter jeg dette svaret, eller denne holdningen når jeg som kunde ber om hjelp til å finne produktet jeg leter etter i butikken. 

Hvor er gløden, iveren og engasjementet blitt av? Har ungdommene aldri hatt det, ikke lært det? Er det butikksjefens feil? Distriktssjefen? Hovedkontoret? Er det samfunnets feil? Det er ikke status å jobbe i butikk. Hvorfor skal man vel anstrenge seg? Hvorfor oppleves det som så få legger sjela si i å gjøre en innsats? Gjelder det bare de unge ekstrahjelpene som jobber fire timer en kveld i uka? 

Hva tror du?

Leave a Reply