Bevisstgjøring

I fjor før jul startet jeg kampanjen #butikkløftet. Det var begynnelsen på noe som jeg håper at kan bli riktig så stort.

Dette er et biprosjekt, altså noe jeg driver med på fritiden min. Jeg har store drømmer for dette prosjektet, som kommer fra et genuint ønske om å skape forandring. Jeg ønsker å bidra til å skape forandring for alle selvstendige butikker i hele Norge.

For å begynne med begynnelsen: Jeg har jobbet som butikkrådgiver i en årrekke. Og jeg har selv jobbet i både egen og andres butikk, både i og utenfor kjede.

Drømmen om å sette i gang en landsdekkende aksjon, eller kampanje, om du vil, kom som et resultat av at jeg ser så mange butikker som har samme utfordringer, og som ikke når frem med sitt budskap. Det er fordi de små og selvstendige butikkene ikke har budsjett for, eller kapasitet til å oppnå samme rekkevidde som de store kjedene. Mange har heller ikke økonomi til å flytte inn på store kjøpesentre, men ønsker å drive verdiskaping i handlegater, gågater og utenfor allfarvei.

Med ujevne mellomrom dukker det opp forskjellige varianter av «handle lokalt»-kampanjer og tilsvarende budskap. Dette blir av enkelte oppfattet som negativt. Og det synes jeg er fryktelig synd. For det handler ikke om at forbrukerne skal støtte lokale butikker av medlidenhet, men av lyst. Det er også en av grunnene
til at jeg snakker mye og ofte om handlelyst. Det er bare å innse at de aller fleste av oss har alt vi trenger, og mer enn nok. Av alt. Men hjulene må gå rundt i samfunnet og da må vi bruke pengene vi tjener.

Tiden vi lever i, i vårt overflodssamfunn, fører til at vi oftere jakter på de gode opplevelsene, enn på de gode produktene. Jeg har tro på at vi skal klare å få mer bevisste forbrukere. Etter hvert som de store kjedene nå snakker mer om bærekraft og kjendiser snakker om kjøpestopp, så er det med på å forme et budskap som forbrukerne trenger å ta til seg: FORBRUKERNE HAR MAKTEN.

Da ser jeg gjerne at forbrukerne bruker denne makten på en god måte, som er til det beste for lokalsamfunnet de bor i. Og lokalsamfunnet er tjent med at folk tør å åpne sin egen butikk, og tilby varer og tjenester som de er stolte av. At det drives næring i liten skala, hvor det handler mer om kvalitet enn kvantitet. Hvor egenproduksjon og småskala kan være normen. Også er det jo ikke sånn at kjedene og storsentrene alltid må være den store stygge ulven. Kan man ikke eksistere side om side og utfylle hverandre?

Les mer om butikkløftet i denne bloggposten, eller på min hjemmeside
. Jeg skal snart skrive en ny kronikk som jeg skal distribuere til så mange aviser jeg orker. Men så håper jeg at du og vil dele, kanskje både denne bloggposten – eller at du skriver din egen kronikk, hvor vi får fokus på dette, hvor vi sammen kan gjøre forbrukerne mer bevisste – det er derfor butikkløftet er todelt, dels fordi du skal snakke høyt om det, som butikkdriver, dels fordi forbrukerne skal det.

Vil du gå fort, gå alene. Vil du gå langt, gå i lag med andre! Sammen er vi sterke!