Nå har lufta gått ut av ballongen og årets “nisjebutikkens dag” har passert.
Mitt mest leste blogginnlegg gjennom tidene er blogginnlegget med den treffende overskriften “dagen derpå”. Hva skjer dagen etter festen, liksom. Det skal vi nå se litt på.
Vi har så smått begynt å få inn tilbakemeldinger fra noen av butikkene som var med på å markere dagen i spørreskjemaet som du finner her, hvis du bestilte materiellpakken. Og dersom du var med på nisjebutikkens dag, men ikke bestilte materiellpakken, kan svare på her.
Giske og jeg skal ha en grundig evaluering av kampanjen. Og så skal vi bestemme oss for veien videre.
Hver eneste dag burde vært nisjebutikkens dag, men det kan se ut som om kundene der ute virkelig har begynt å få øynene opp for denne viktige dagen, men også saken og betydningen de mindre butikkene har for sine lokalsamfunn.
Noe av det første som slår meg er at til tross for et veldig stort antall positive tilbakemeldinger, er de noe urealistiske forventningene en del av butikkene der ute har. Jeg er også litt overrasket over det store antallet “gratispassasjerer”. Butikker som ser ut til at tro at de bare kan forsyne seg av logomateriell, mine tekster og poster – helt ukritisk, uten å kreditere hverken meg eller Giske, og uten å betale en latterlig lav sum for å være med på noe som er større enn det èn enkelt butikk noensinne kan avstedkomme på egen hånd.
Mitt ønske er at flere kunne tatt i et tak og faktisk gjort noe mer, for fellesskapet, istedet for å sitte og vente på å få resultater servert på et sølvfat.
Ikke misforstå; Tilbakemeldingene er i stor grad svært positive, og de aller fleste er meget fornøyd med initiativet.
Men mange er ikke klar over alt arbeidet som ligger bak. Mange forstår heller ikke begrepet SYNLIGHET.
Jeg tenker at det er viktig at vi ikke får et vakuum, men kan fortsette å seile litt videre på denne bølgen av positivitet og takknemlighet for at mange har gjort en innsats, men spesielt innsatsen som Giske og jeg har lagt ned i dette.
Når vi får gått gjennom evalueringen skal jeg holde dere oppdatert!
Og til slutt: Tusen, tusen hjertelig takk til dere som var med på markeringen, som bestilte materiell, som gjorde en stor innsats, og som også tok dere tid til å sende en hyggelig melding til oss – det varmer!
Sammen kan vi faktisk få til så uendelig mye mer!
Om bildet i bloggposten:
av Trond Hugo Haugen – http://www.stavanger2018.no, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=12090444
I 2008 var Stavanger europeisk kulturby. Uttrykket (og bildet av logo) var en del av en kampanje holdt i 2007-1008 som en del av kunstprosjektet Stavanger 2018. I følge Wikipedia er Ka då ittepå dialektord fra Stavanger som kan oversettes til Hva da etterpå. Uttrykket ble etablert av kunstneren Trond Hugo Haugen som et begrep med referanse til tidsperioden etter at Stavanger/Sandnes regionen var europeisk kulturhovedstad i 2008.
Ka då ittepå har fått stor spredning og er blant annet brukt i større offisielle taler, som overskift i oljeindustrien og som sjekkereplikk. Ordene er også gjengitt i omslagene til Darlah og Bsider, begge Johan Harstad.
Hei!
Vi markerte dagen.
Mange innlegg på FB og tok kontakt med avisa som velvillig hørte på hva jeg informerte om denne dagen.
De ville ta en tur, men de uteble.
Har aldri hatt en så stille lørdag.
Hva skal til for å vekke folk.
Nisjebutikkene vil de ha for å prøve klær og se på farger i garn, men kjøpe gjør de ikke.
Heldigvis så har vi trofaste kunder også. 😊
Hilsen Turid