30% rabatt, eller 100% tull?!

Når salg ikke lenger føles som salg – og hva du kan gjøre i stedet

Salg er en naturlig del av butikkdrift. Det er det ingen tvil om. Men når alt er på tilbud hele tiden – er det da egentlig salg?

Rabattkarusellen som aldri stopper

Kjedebutikkene har dratt det så langt at de knapt selger noe til fullpris lenger. De kjører 50% rabatt på den ene halvdelen av butikken i 14 dager, så 50% på den andre halvdelen de neste 14. De gir 30% på Halloweenvarer til Halloween, og 30% på julevarer i det øyeblikket julevarene settes i butikk.

Følger egentlig Konkurransetilsynet med? Og hva med kundene – følger de med?

Forbrukertilliten er i fritt fall. Og det er ikke så rart.

Når kunder føler seg lurt

Butikkekspert Gøril H. Florvaag snakker om falske fullpriser, kjededrift, selvstendige butikker og nisjebutikkens dag.

Innboksen fylles daglig av meldinger. I dag er det visst “Shopping Days”, så det er 30% på hele kjøpet. Flott det – men hva med de som var innom i går, handlet for to tusen kroner og nå får den meldingen i fleisen?

Man føler seg jo lurt. Og med strammere økonomi for mange, svir det ekstra.

Presset på de selvstendige

Flere selvstendige butikker jeg snakker med kjenner på presset. Varelagre som er litt for fulle. Færre kunder enn før. Det er fristende å hive ut en rabatt og håpe at det får fart på salget.

Men vet du hva det ofte blir? Som å tisse i buksa for å holde varmen. Litt godt der og da – men kaldt og klamt etterpå.

Tenk strategisk, ikke kortsiktig

Jeg har snakket lenge om strategisk butikkdrift. Om å løfte blikket og tenke lenger enn bare morgendagens omsetning. For hva hjelper det å selge varer for 100 000 hvis du sitter igjen med smuler? Da er det faktisk bedre butikk å selge for 30 000 og tjene penger – ordentlige penger.

De fleste jeg jobber med driver ikke butikk for å bli rike. Men de må faktisk tjene litt – ellers går det ikke rundt.

Black Friday har jeg sagt mye om før. Men la meg si det igjen: Høy omsetning betyr ingenting hvis bunnlinja er drit. Da hjelper det ikke at kassa klirrer.

Hva kan du gjøre annerledes?

Så hva skal man gjøre da? Hvordan møte konkurransen uten å kopiere kjedene?

Kjedene er maskiner. De dumper priser, pøser på med “falske” førpriser og overdøver markedet med støy. Men vet du hva de aldri vil ha?

Deg.

Autentisiteten din. Personligheten. Sjarmen. Historien bak butikken. Den lille tingen som gjør at kunder kjenner at her er det annerledes.

Du har noe som ikke kan kopieres.

Tre måter å skille deg ut

1. Bygg en merkevare som føles ekte

Butikken din er en forlengelse av deg. Hvorfor startet du? Hva brenner du for? Fortell historien. La kundene få bli kjent med mennesket bak disken.

2. Gi kundene en opplevelse

Kjedene er effektive – men de er ikke alltid inspirerende. Hvordan kan du gjøre butikken din til et sted folk vil være? Tenk på stemningen, servicen og de små overraskelsene som skaper lojalitet.

3. Stå støtt i verdien din

Ikke senk prisen bare fordi du føler deg presset. Det du selger, har verdi. Når du er trygg på det, merker kundene det også. Og da handler de med hjertet – ikke bare med kalkulatoren.

Pris er ikke alt

Kundene dine er i endring. Pris er viktig, ja – men det er ikke alt. Hvis laveste pris er det eneste du kan konkurrere på, da er du i trøbbel. Du kan ikke vinne den kampen.

Men du kan vinne på noe annet: Å være tydelig. Å være bevisst. Å være verdt å velge.

Nisjebutikkens dag – et alternativ til priskrigen

Derfor startet vi Nisjebutikkens dag . Det er en kampanje som skal løfte frem butikker som ikke kan – og ikke bør – selge seg ut med 30% på hele butikken. Det handler om bevissthet. Om verdier. Om å minne folk på at det finnes alternativer til priskrigen.

Men det krever at butikkene selv forstår det… Jeg snakker ofte til døve ører. Det planlegges for lite. Reageres for sent. Og noen har til og med brukt Nisjebutikkens dag som en tilbudsdag – da har man virkelig misforstått.🥴

Når butikken må stenge, og det er for sent – da først ser noen verdien av å tenke annerledes.

Hvordan kjøre salg som gir mening

Så hvordan kjøre salg, da? På en måte som faktisk gir mening?

Husker du hvordan det var før? Sesongsalg. Restesalg. Salg på utvalgte produkter du hadde gjort et godt kjøp på hos leverandør. Det handlet om opprydding, ikke oppløsning av verdien.

Vi skal ikke tilbake dit, nei. Men vi må tenke ryddigere. Mer bærekraftig. Mer strategisk. SNAREST.

Det begynner med deg

Og det begynner med deg. I dag. Ikke med en ny rabattkode – men med en ny tankegang. Blir du med på årets viktigste kampanje? Les alt om det her: http://www.nisjebutikkensdag.no

Hvis du MÅ ha støtte for å drive – er det da en bærekraftig forretningsidé?

La meg stille et ubehagelig spørsmål til dere som driver med reiseliv, produksjon og andre “støtteberettigede” bransjer:

‘Butikken på hjørnet’ får aldri offentlig støtte. Ei heller frisøren, snekkeren, elektrikeren – ingen av dem kan søke Innovasjon Norge om driftsstøtte når det blir tøft. De MÅ være lønnsomme, eller så legger de ned. Punktum.

Men i enkelte bransjer ser det ut til å være skapt en kultur hvor permanent støtteavhengighet fremstilles som normalt. Hvor det finnes egne, statlig finansierte organisasjoner hvis hovedjobb er å hjelpe bedrifter søke om enda mer støtte.

Det jeg lurer på er:

  • Hvis forretningsmodellen din ikke fungerer uten kontinuerlig tilskudd – har du da egentlig en forretningsmodel?
  • Skapes det kunstige markeder som ikke ville eksistert uten skattebetalernes penger?
  • Hvor mange “rådgivere” og “støtte-søkere” lever av å holde dette systemet i gang?

Jeg er ikke imot startkapital eller etablererstøtte – det kan være sunt. Men når støtte blir permanent driftsfinansiering, bør noen kanskje spørre om det subsidieres virksomheter som markedet egentlig ikke vil ha.

Kanskje vi burde lære av den selvstendige butikken: Skaff deg kunder som vil betale det produktet ditt faktisk koster. Eller finn på noe annet.

Hva tenker dere? Er jeg for hard, eller trenger vi denne diskusjonen?

Hvorfor “handle lokalt”-ropene ikke virker lenger

Det var en tid for “handle lokalt”-ropene. Nå er det en tid for noe annet. Det var en tid da det nesten var helt greit å rope høyt: “Handle lokalt!” Helst med tre utropstegn. Og vet du hva? Jeg skjønner det. Man håpet at kundene skulle forstå hvor viktig det var. Men verden har gått videre. Vi har lært. Vi har blitt klokere. Vi videre.

Folk vil ikke støtte en butikk, som om det er et veldedig prosjekt. De vil velge en butikk. De vil velge en butikk fordi den gir dem noe ekte. En følelse, en opplevelse, en stolthet over å være en del av noe større. Å handle lokalt handler ikke om å gi, men om å få. Få en opplevelse. Få en historie. Få en del av stedet vårt i posen eller i hjertet sitt.

Kunden skal aldri føle seg skyldig når de kommer inn døra vår. De skal føle seg glade, sett, velkommen. De skal være heltene i sin egen historie – ikke redningsmenn i vår.

Derfor tror jeg på en ny type lokal kjærlighet. Ikke den som roper, men den som viser. Ikke den som krever, men den som inviterer.

Vi må gjøre det enkelt for folk å velge oss. Fordi de vil. Fordi de kjenner at det gir mening for dem. De vil velge opplevelsen. Følelsen. Historien de får være en del av. De vil velge de selvstendige butikkene fordi det føles bra for dem – ikke fordi noen ber dem om å “støtte lokalt næringsliv”.

Og det er akkurat sånn det skal være.

Å handle lokalt skal ikke være en plikt. Det skal være en glede. Det er ikke kunden som skylder oss noe. Det er vi som må vise at vi er et godt valg. Et valg som gir dem noe de vil ha.

Det betyr at du som driver butikk må løfte blikket.
Du må slutte å snakke om hvor tøft det er.
Du må begynne å snakke om alt det fine som finnes hos deg.
Alt det ekte. Alt det nære. Se kundene dine, ikke bare din egen kamp.
Skape steder som folk vil være en del av – på deres premisser.

Det er en annen energi.
En bedre energi.
En energi som faktisk kan få lokal handel til å blomstre igjen.

Så la oss gjøre valget lett. Vakkert. Ekte. Det er ikke kunden som skylder oss noe.

Så neste gang noen velger å komme inn døra di, husk på dette:
De er ikke her for å gjøre deg en tjeneste. De er her fordi du har skapt et sted verdt å velge. Og akkurat det – det er kanskje det fineste komplimentet du kan få. 💛

Bærekraftige butikker

Vi må snakke om fremtidens butikker!

Bærekraft og butikkdrift må henge sammen. Hvordan kan du drive butikk på en bærekraftig måte? Hva må DU gjøre som butikkdriver for å tilpasse deg?

Dette har jeg snakket om i lang, lang tid. Vi er nødt for å gå fra mer til bedre. Du må drive bedre butikk. Ikke nødvendigvis selge mer.

Det er kanskje litt på kanten at jeg som brenner for god butikkdrift skal snakke om bedre, ikke mer. For de fleste som driver butikk har vel et ønske om å tjene penger?

Butikkutvikler.no er opptatt av bærekraft

Selvsagt! Dèt sier seg selv. Jeg skal også tjene penger. (Hadde jeg vært kynisk hadde jeg kastet meg etter kjedene, hvor pengene sitter løst, og hvor gode råd er dyre… Da kunne jeg tjent mer, raskere. Men for meg er det viktig å være i balanse, at jeg er tro mot meg selv og det jeg står for, og at jeg er ærlig. Jeg må være ærlig med meg selv, og jeg må være ærlig med kundene mine).

Jeg har valgt å dedikere meg til selvstendige butikker. Og det er ikke uten grunn. I et svært foranderlig samfunn, er det ikke de sterkeste som overlever, men de som er mest tilpasningsdyktige.

De selvstendige og unike butikkene har mye større forutsetning for å kunne snu seg raskt, og tilpasse seg den nye virkeligheten, enn en kjede har. Coronakrisen har for alvor fått oss over i et annet spor. Vi har blitt tvunget til å endre på vanene våre. Både på godt og vondt.

De som vanligvis kommer mer eller mindre helskinnet gjennom kriser, er de som er best forberedt, og som har lagt et godt grunnlag. Jobber du med kvalitet, får du igjen for det senere. Og da snakker jeg om kvalitet i alle ledd.

Hva må du gjøre for å drive bærekraftig? Jo, du må vite HVA du holder på med, og du bør også stille deg spørsmålet HVORFOR du holder på med det du gjør.

Hva er det som får deg opp om morgenen?

Gode folk skal tjene gode penger, for på den måten å gjøre mer godt. Men gode folk må faktisk tørre å bruke sin posisjon og sin kanal for å gjøre gode ting.

Det å bry seg om hvor varene dine kommer fra, hva de er laget av og om alle ledd i prosessen har gått “riktig” for seg – er jo en god start.

Og så må man vurdere om det er forsvarlig at man skufler mest mulig varer inn gjennom den ene døra, og ut gjennom den andre?

Å se på din forretningsmodell for å avgjøre om det er rom for forandringer, justeringer og endringer til det bedre – er en fortsettelse.

Som du kanskje har fått med deg, er jeg en kursoman. Jeg elsker å lære nye ting, utvikle meg og mitt konsept til det beste for meg selv og mine omgivelser. Denne sommeren holder jeg på med et kurs i fremtidsforsking. Det er superspennende og jeg er enormt takknemlig for denne type påfyll.

På samme måte som du har det, er også min inntekt avhengig av hvor mange kunder jeg har. På samme måte som deg, så vet jeg faktisk ikke jeg heller hverken om eller når kundene kommer.

De siste årene har jeg brukt masse tid, krefter, energi og tankevirksomhet for å dele gode råd i alle kanaler. Men det koster. Dessverre så er det mange som tror at jeg kan svare de på alt de måtte lure på, og det uten å bestille tid til rådgivning. For meg er det ikke bærekraftig å drive gratis rådgivning en-til en. Men jeg ‘samler opp’ spørsmål – som kan ende i en bloggpost, et facebookinnlegg eller en instagrampost hvis jeg tenker at flere har behov for rådgivning rundt det temaet.

Jeg har valgt å være både på facebook, instagram, linkedin, blogg, i tillegg til i facebookgrupper. Siste tilskudd er Kunnskapsportalen. Den er jeg ekstremt stolt av, og glad for å jobbe med.

Der hjelper jeg butikkdrivere å drive bedre butikk. Det er jo sånn at når vi vet bedre gjør vi bedre. Jeg vil derfor selvfølgelig fortsette å dele min kunnskap, i flere kanaler.

Hvis du synes du ser litt lite fra meg, så er det fordi jeg også jobber meg “inn!” fra mer til bedre. Jeg vil gi bedre råd, ikke bare ‘mer’.

Innledning til denne bloggposten er bærekraftig butikk. Kanskje du får et litt annet perspektiv på bærekraft? Det handler ikke bare om “å redde verden”, men om å ‘gjøre verden bedre‘. Hvis vi alle gjør litt? Hvis vi alle feier for egen dør? Hvis vi alle tenker oss litt grundig om? Hvis vi alle vet hvorfor vi gjør det vi gjør? Hvis vi alle tenker gjennom handlingene våre? Hvis vi alle tenker gjennom handlene vi gjør? Hvis vi tenker at alle må få betalt for jobben de gjør?

Er jeg helt på jordet?

Jeg har troa på at vi MÅ, kan, skal og bør snakke om elefanten i rommet. Og hvordan skal en mus spise en elefant? Èn bit av gangen.

Del gjerne hvis dette treffer noe hos deg…

Takk!

Hilsen Gøril