Hvor går egentlig grensen?

Hvor går grensen?

Når er tyveri ‘innafor’?

Som butikkdriver opplever alle før eller senere tyveri. Dessverre. Noen stjeler av nød, andre av lyst. Men skal du som butikkdriver tåle det?

Hvordan vurdere om et tyveri er av nød eller lyst?

Kan du se på folk om de stjeler ‘med god grunn’ – eller må du stole på det de sier?

Hva hvis de ikke egentlig mente å stjele, de bare ‘visste ikke bedre’?

Men det går vel ikke an?

Stjålet er stjålet. Og folk flest vet jo at det ikke er greit.

Det er ikke bare fysiske varer som kan stjeles. Design kan også stjeles. Ord og ideer kan stjeles.

Bilder kan stjeles.

Og min påstand er: Tyveri av design og bilder er ikke greit. Tyveri av ord er heller ikke greit.

La meg forklare deg hvorfor:

Hvis en fotograf tar et bilde, er det fotografen som har opphavsrett på dette bildet, og det er fotografen som bestemmer hvordan og hvor dette bildet kan brukes.

Fotografen har kanskje årelang utdannelse, hun har kjøpt fotoutstyr for mangfoldige tusen, og hun har brukt tid, krefter og penger på å tilegne seg erfaring, kompetanse og anerkjennelse.

Hvis en designer har laget et design, gjelder omtrent akkurat det samme. Hun har gjerne tatt en lang og dyr utdannelse. Hun har studert, lært og jobbet gjennom mange år for å opparbeide seg en portefølje og ‘en strek’ som hun kan leve av.

Hvis en kunstner har malt et bilde, så har hun også kanskje en utdannelse. Hun har studielån og hun har brukt sine kreative evner, dager, netter, kvelder, uker og år før noen er villige til å betale for kunsten hennes. Er det da greit at noen bare forsyner seg av dette arbeidet?

Men hva med ord? Kan de stjeles? Absolutt. Og det gjør folk omtrent hele tiden. For meg som lever av å dele ord, for det er faktisk akkurat DET jeg gjør, kan det være vanskelig å bevise at ordene kom fra meg først.

Jeg lever av å selge ord, fordi jeg deler min kunnskap og erfaring. I ord. I en bestemt rekkefølge. Gjennom snart 14 år har mitt virke som butikkekspert vært å dele kunnskap. I form av ord.

Folk flest vet at om man gjør noe ulovlig så får det konsekvenser. Stjeler du, blir du muligens anmeldt.

Som initiativtaker og ‘avsender’ av kampanjen Nisjebutikkens dag opplever vi årlig stjeling av kampanjemateriell. Både fysisk og digitalt.

Gjennom seks år har vi jobbet med denne kampanjen og vi har møtt på mye rart.

Tyveri av materiell. Gratispassasjerer. Sjikane og trusler. Fordi vi beskytter opplegget vårt.

Skal det virkelig være sånn?

Designeren utsteder straffegebyr når kampanjen/materiellet blir misbrukt. Dette er vi i vår fulle rett til å gjøre. Allikevel får vi MYE pepper. Uendelige runder med telefoner, eposter og faktisk også trusler, fordi vi er stolte av arbeidet vårt og ønsker at kampanjen skal være forbeholdt våre betalende kunder.

Selvsagt skulle vi ønske at vi slapp dette. Spesielt fordi det i ni av ti tilfeller ender med at folk rett og slett blir ufine.

Ja, det er kjedelig å få “uforutsette utgifter”. Og vi forstår at det er vanskelige tider og det er viktig å holde kostnadene nede. Det gjelder for oss ALLE om dagen.

Men hva sier du selv til de som stjeler hos deg?

Argumentasjon som: “Jeg kan betale for produktet nå.” Dèt hjelper jo lite at noen vil betale det produktet koster ETTER at de har stjålet det. Spesielt siden det betyr ekstra arbeid for deg med å følge dette opp.

“Jeg likte produktet så godt, så jeg reklamerer jo for deg når jeg bruker det”.
“Jeg har kastet produktet nå”.
“Jeg visste ikke at jeg gjorde det”.
“Jeg var i god tro”.
“Alle andre gjør det samme”.

I Norge har vi heldigvis regler og lover for hvordan vi skal oppføre oss.

Det er noe som heter Åndsverksloven som sier noe om opphavsrettigheter.
Det er også noe som heter ‘god forretningsskikk’ i henhold til markedsføringsloven. Dette er lovene vi anvender og følger selv. Og som forretningsdrivende er man faktisk nødt for å sette seg inn i lover og regler.

For deg i butikk er det straffeloven som gjelder når noen har stjålet en vare.
Tyveri kan straffes med fengsel opp til to år, eller bøter som vanligvis vil ligge på et sted mellom kr. 3.000,- og 15.000,-.

Gleden over å lage en kampanje som de selvstendige butikkene kan ha stor nytte av, fortrenges av et uendelig ‘kav’ og mas fra butikkdrivere med dumme unnskyldninger, kritikk, sjikane og usakligheter.

Hvorfor ikke ta konsekvensene av at man har ‘bæsja på leggen’, betale gebyret, notere det hele på tabbekontoen, innse at man har gjort feil, ta lærdom og gå videre.

Men salget var jo ikke over

Man har såvidt rukket å trekke pusten. Hvis man rukket det i det hele tatt. For etter ukesvis med mas om black friday, som ikke lenger er kun black friday, men black week eller black weekend, for ikke snakke om black month – ja, så kommer jo cyber monday.

Nå er det nettbutikkenes tid til å skinne.

Men helt ærlig: Hvor gode er egentlig disse tilbudene? Er det tilbud i det hele tatt? Eller er det strake veien i helt feil retning?

Som initiativtager og ildsjel bak den landsomfattende kampanjen nisjebutikkens dag, står jeg på sidelinjen, men samtidig med begge beina plantet midt i et skummelt butikklandskap.

Jeg har sagt det i årevis: Butikk-kjedene opererer med falske fullpriser. Butikker skilter med ‘de villeste black friday-tilbudene’ noensinne. Men hva og hvem er det egentlig som kjøper?? Og hva er det de faktisk betaler for? Tjener noen på dette?

Kan du som forbruker være trygg på at du har gjort et godt kjøp? Og hva er egentlig et godt kjøp i dag, den 26.11.23?

Fører ditt kjøp i det hele tatt til noe som helst positivt? Annet enn at et produkt har byttet eier? Hva betyr bærekraft i denne sammenhengen?

Jeg hørte om en butikk som hadde 30% avslag på hele butikken fra kl. 0700-1000 på black friday i år. Og de hadde doblet omsetningen disse timene i forhold til i fjor.

Men jeg lurer på hvor mye sitter de igjen med på bunnlinja?

Og dessuten; har de like god, eller bedre, omsetning/inntjening de andre dagene nå frem mot jul? Disse dagene som er de viktigste i året, ihvertfall tradisjonelt sett. For vi bruker penger frem mot jul. Mindre i år, kanskje? Fordi vi er i en dyrtid.

Som forbruker velger du hvilke butikker du skal ha i fremtida, med å handle hos de butikkene du handler i. Forbrukermakten er større enn du tror.

Og nei, du skal ikke ha dårlig samvittighet for å være prisbevisst. Men du skal vite at dersom du legger pengene dine igjen hos for eksempel Zalando, så bidrar du ikke til et levende sted der du bor.

Kjøper du produkter som er lokalt produsert, eller håndplukket av en nisjebutikk, er sannsynligheten stor for at det koster litt mer, enn tilsvarende du kan kjøpe på nett. Men det er kanskje verdt å betale noen kroner ekstra for? Ikke fordi du skal ‘støtte’ dine lokale butikker. For butikkene må levere. Og det er det virkelig ikke alle som gjør. Men de butikkene som er gode på det de gjør, som brenner for faget sitt, som bidrar til et levende sted, som bjudar på, som er langt fremme i skoa – de fortjener deg som kunde.

Og kanskje du skal kjøpe litt mindre, ikke bare handle fordi ‘noe’ er på salg. Det er bærekraft i praksis. Mindre forbruk, mer bevisste valg.

Hvordan butikklandskapet vil se ut fremover kan være vanskelig å kommentere. Men det er på tide å innse at du som forbruker får de butikkene du fortjener.

Butikkene må ta noen kvantesprang for å holde tritt med forbrukerens ønsker og behov. Det er alt for mange butikker som står med hatten i hånda og lurer på hvorfor kundene uteblir. Det er enkelt å se: De lever i fortida, og henger ikke med på utviklinga. De er ikke i stand til å fornye seg, de er ikke sultne nok på ny butikkfaglig kunnskap. De lager dårlige utstillinger, og har ikke spesielt velutviklet estetisk sans. De inviterer ikke inn fagpersoner som kan hjelpe de på områder de selv ikke er gode på. De står og ‘sutrer’ “handle lokalt” uten å gi nok tilbake. De kan ikke markedsføring og det eneste de klarer å finne på for å trekke folk til butikkene sine er: TILBUD.

Så joda. Salget er ikke over. Du som forbruker vil kunne kjøpe ting på tilbud. Og du som butikkdriver kan selge ting på tilbud. Men da tjener ingen noenting i den store sammenhengen.

– Butikkekspert Gøril Florvaag –

26.11.23

For eller i mot?

Du trenger ikke være MOT black friday for å være FOR nisjebutikkens dag.

Det går jo an å ha flere tanker i hodet samtidig.

Det nærmer seg jul, og for mange butikker er det liksom NÅ det gjelder. Det er nå kundene kommer, kortterminalen forhåpentligvis går varm og varene dine får bein å gå på.

Har du gjort de rette innkjøpene? Satset på riktige varegrupper? Laget selgende eksponeringer?Planlagt markedsføringen? Har du nok bemanning? Er åpningstidene riktige?

Det er litt som å gå opp til eksamen. Klarer du å ha nok is i magen, slik at du ikke supplerer feil varer? Slik at du ikke begynner salget for tidlig? Eller setter ned ‘feil’ varer i pris?

Som jeg har sagt mange ganger før, er salg en helt naturlig del av butikkdriften. Og black friday kan være en god anledning til å få solgt ut ukurante varer, rester og evt. bomkjøp.

Nisjebutikkens dag har blitt kjent som en ‘hissig motstander’ av black friday. Men black friday kan være ok det, men ikke om man føler seg tvunget til å selge halve butikken til halv pris.

Personlig liker jeg ikke black friday, for det er noe med ‘galskapen’ i det. Jeg har noen bilder festet på netthinnen av folk som løper hverandre ned i butikker, for å få tak i ting de ikke egentlig trenger. Når kaoset tar over, og folk handler over evne er det ikke bra hverken for butikkene, kundene eller kloden. Forbrukertilliten er dalende og butikkdøden er dessverre stor.

Nisjebutikkens dag er en kampanje som har utviklet seg gjennom de siste seks årene. Det vi frontet for seks år siden står fortsatt i fokus: Kvalitet, fagkunnskap, service og kjøpsopplevelse. Imidlertid er det mye rundt kampanjen som er endret. Det å rope ut at folk MÅ handle lokalt er gått ut på dato. Kunden MÅ ingenting. Det er kunden som er i førersetet, og som bedrift må man tilpasse seg kundens behov og ønsker.

Nisjebutikkens dag er en festdag, kampanjen er bevisstgjøring av forbrukeren, og det er en anledning til å stå samlet med andre butikker over hele landet og fremsnakke betydningen av unike butikker.

Vis dine valg med handling

Hva er det som skaper et levende sted?

Folk i gatene? Lys i vinduene?

Hvor ofte forbindes ikke et steds identitet med butikkene som drives der? Hvor langt er vi villig til å reise for å besøke et unikt sted? Hvor viktig er ikke nettopp akkurat handel for et sted?

“Folk flest” ønsker seg mangfold og utvalg. Vi har lyst til å kikke i koselige nisjebutikker og drikke kaffe på kule kaffebarer.

Vi vil ha restauranter og cafeer, barer og butikker. Gjerne en blanding av kjeder og selvstendige.

Selv de små kjøpene har stor betydning for de selvstendige og unike butikkene.

Velger du å handle alt hos de store kjedene og nettbutikkene, så blir det ikke mye liv igjen i gatene.

Så vis dine valg med handling! Velg unike butikker.

F*#k black friday

Ja, gjerne det. Men jeg sier også f**k initiativ som ‘boikott black friday’, ‘grønn fredag’ og alle mulige varianter av mindre tiltak som ikke får den oppmerksomheten de kanskje egentlig fortjener!!!

Hvorfor?

Fordi black friday har gått ut på dato. Og fordi det hjelper lite med boikott o.l når du står alene. Du fikk kanskje med deg kronikken «Utgått på dato?“

Hvor mye oppmerksomhet får du hvis du ‘boikotter black friday’ i 2023?

Sannsynligvis ikke spesielt mye. Og oppmerksomhet trenger du!

Hvorfor ikke heller vurdere nisjebutikkens dag?

(Hei, hvor det går. Det kan se ut som om jeg ber for min syke mor, noe som absolutt også kanskje kunne være tilfelle: Nisjebutikkens dag er MITT prosjekt, som JEG står bak, (i lag med min fantastiske samarbeidspartner; Giske Berland fra Design by Giske) og som du for all del kan være skeptisk til: Nemlig fordi vi potensielt kan tjene penger på dette prosjektet.

(Foreløpig er vi ikke i nærheten en gang, men det er en sak for en annen gang).

Nisjebutikkens dag er en nasjonal bevisstgjøringskampanje laget for selvstendige butikker over hele landet. Det er en festdag, det er en markering – og fokus er på alt annet enn salg denne ene dagen.

Hva med heller å stå sammen med andre butikker over hele landet? Og det med et budskap som treffer hjertet til forbrukeren? For det handler nemlig IKKE om at folk skal STØTTE deg og din butikk. De skal velge deg, fordi du står for kvalitet, service, fagkunnskap og kjøpsopplevelse.

Denne kampanjen vår ble opprinnelig startet som en motvekt til black friday, og har således fått mye oppmerksomhet som en ‘hissig motstander’ av black friday og tilbud hele året.

Tilbud og salg er en naturlig del av butikkdrift, men tiden har kommet for å fokusere mer på alt det andre som betyr noe.

Er du med?

Les alt om kampanjen på http://www.nisjebutikkensdag.no

Hvorfor handler ikke venner og familie i butikken din?

For mange år siden skrev jeg en bloggpost som het “Når familie og venner ikke støtter deg”.

Det er en av de mest leste bloggpostene mine gjennom tidende. Den skrev jeg faktisk så langt tilbake som i 2014! Jeg kom til å tenke på den igjen i forbindelse med markeringen av årets kvinnedag.

Har du hørt om begrepet “She-washing”? Det er en slags variant av “green-washing” som er når brands forsøker å fremstå mer bærekraftige og mer miljøvennlig enn de faktisk er.

Vi har vel en variant rundt dette med Pride også, hvor kommersielle krefter brukes på å fremme at man støtter en sak, hvor motivasjonen bak dette kanskje kan stilles spørsmålstegn ved. Hvor dypt stikker egentlig engasjementet?

Jeg tenker at det er ikke det du spiser mellom jul og nyttår som gjør deg feit, det er det du spiser mellom nyttår og jul – altså hele året – som teller.

Mange er flinke til å ‘leve som de lærer bort’, men jeg stusser allikevel litt på enkeltes motivasjon for å rope høyt om en sak, de kanskje ikke egentlig er opptatt av, men som de fremmer for de har lyst til å fremstå på en bestemt måte. Når det kommer til stykket, er det hele tilsynelatende bare på overflaten…

Jeg har en sånn sitatbokflipovergreie som jeg kjøpte Extraen før jul med daglige sitater på. I dag sto følgende sitat:

“Det vanskeligste når en har hatt suksess er å finne noen som gleder seg på ens vegne”
Bette Midler

Og jeg mistenker at Bette er inne på noe her. For mange som driver butikk, eller egen bedrift, opplever manglende støtte fra folk rundt seg. Og man trenger ikke ha opplevd ‘suksess’ en gang, før støtten uteblir. Bare det faktum at man har tatt steget, våget å starte noe eget, det kan se ut som det gjør noe med folk rundt en.

Som jeg skrev den gangen i den nevnte bloggposten tror jeg ikke det handler om ond vilje fra ‘folk flest’. Jeg tror det dels handler om misunnelse, og dels om generell ‘hjernedødhet’, for å si det litt sleivete.

Jeg tror ikke ‘folk flest’ vet hvor mye det koster å starte sin egen bedrift. Og da snakker jeg ikke om kostnaden i kroner og øre. Det å satse på drømmen, faktisk våge drømme – og så iverksette drømmen, dèt er ikke for alle. Mange opplever at de blir ganske synlige når de jobber i butikk. Folk vet hvem man er. Og folk følger med.

Mange opplever at bygdedyret puster de i nakken, og janteloven kan ha en tendens til å slå en i bakhodet.

Det vil alltid være folk som er misunnelig på det man har fått til, både blant kjente og ukjente. Når jeg bruker bygdedyret i mitt arbeid (for, ja det gjør jeg, tenk! Men det er en historie for en annen gang) så oppmuntrer jeg mine kunder til å se på misunnelse som en form for beundring. Man blir faktisk beundret fordi man har fått til noe. Det gjør det kanskje noe enklere å leve med fenomenet. Vi skal være stolte av det vi har fått til.

Men hva kan gjøres for å bekjempe “hjernedødheten”? Vel. Det går faktisk an å be venner og familie om å huske på en en gang i blant. At du forteller de at du setter umåtelig pris på at de handler hos deg innimellom. Eller om de så bare deler en av facebook- eller instagrampostene dine i ny og ne; alt hjelper. Fortell gjerne litt om hva jobben din går ut på, og at det er vanskelig å nå ut til publikum i all ‘støyen’ som er der ute i dag. Derfor vil det at venner og kjente kunne fremsnakke butikken din ha stor påvirkningskraft.

Og som jeg skrev også den gangen i 2014: Du må jo virkelig LEVERE varene. Det nytter ikke med dårlig service og at du fremstår som berettiget. Det er kunden som har makten, og det må du aldri glemme. Det er ingen som skylder deg noe. Du vil at folk skal VELGE deg og din butikk. Ikke sant?

PS! Bloggposten jeg nevnte over er også en av de minst delte bloggpostene jeg har skrevet. For det kan se ut som det er en del skam forbundet med temaet. Det føles så sårt, og så utleverende å skulle dele noe sånt som dette. Vit da at du ikke er alene.

Denne butikkfagbloggen er skrevet av butikkekspert Gøril Florvaag. Hun står bak firmaet Butikkutvikler.no AS. Hun jobber som uavhengig rådgiver til selvstendige butikker over hele landet.

Falske fullpriser? Salg hele året?

Salg er en naturlig del av butikkdrift. Det er det ikke tvil om. Men når ‘alt’ er på tilbud ‘hele tiden’, er det da egentlig salg?

Kjeder er verstingene. De kjører 50% rabatt på den ene halvdelen av butikken i 14 dager, og de neste 14 dagene er det den andre halvdelen av butikken som selges med 50% rabatt.

Noen kjeder kjører for eksempel 30% på Halloweenvarer til Halloween. Eller 30% på alle julevarer når julevarene plasseres i butikken. Følger egentlig konkurransetilsynet med? Og hva med kundene? Følger de med?

Forbrukertilliten stuper. Og det er ikke særlig rart.

Nå nærmer vi oss jul og det tikker inn meldinger på epost og på telefon. I dag er det visstnok “Shopping Days” så det er 30% på hele kjøpet. Hva da med de som gjorde juleinnkjøpet i går, brukte kr.2.000,- og får den SMSen i fleisen?!.

Man føler seg jo lurt. Mange har mindre penger å bruke for tiden, og da svir jo sånne smeller litt ekstra.

Flere selvstendige butikker er bekymret for fremtiden og med litt for fulle varelagre kan det være fristende å annonsere salg, i håp om at det trekker flere kunder. Men det blir dessverre på mange måter som å tisse i buksa for å holde varmen.

Jeg har snakket lenge om strategisk butikkdrift, hvor man tenker i lengre perspektiver enn bare morgendagens omsetning. For hvilken nytte har du av å selge varer for 100 000 hvis inntjeningen er mager, eller fraværende? Da er det faktisk bedre butikk å selge for 30 000 og sitte igjen med det samme, eller faktisk tjene noen kroner?

For mange i min kundegruppe driver ikke butikk for å bli rik på penger. Men de må faktisk tjene litt for at det hele skal gå rundt.

Black friday har mange hørt meg si mye om før. Men ett av de viktigste poengene mine er at det ikke er vits med høy omsetning med lav inntjening. Joda, du får kanskje inn noen kroner. Men bånnlinja er drit – og da hjelper det ikke.

Butikkene jeg jobber med får hjelp til å løfte blikket, å tenke lengre tanker, reflektere, planlegge og justere. Og fasiten vil være forskjellig fra butikk til butikk.

Kundens forventninger er ofte at et salg ikke oppleves som et salg hvis de ‘bare’ får 25% rabatt. Dette kan vi takke kjedene for.

Hva skal man gjøre nå da? Dessverre kan jeg ikke tilby noen quick-fix. Men butikkene MÅ begynne å jobbe mer strategisk. Når de har et mer langsiktig og strategisk perspektiv, blir det faktisk sjeldnere behov for kortsiktig, taktisk brannslukning og prisdumping “en masse”.

Nisjebutikkens dag er et av mine grep for å jobbe med denne problemstillingen i et bredt perspektiv. Nisjebutikkens dag er en nasjonal bevisstgjøringskampanje som er laget for å gjøre kundene oppmerksom på de unike butikkene vi har landet rundt. Butikker som ikke kan – og heller ikke bør – dumpe prisene på hele varegrupper i kortere eller lengre perioder.

Økonomer kan sikkert si mye mer fornuftig rundt dette enn jeg kan. Men det hjelper ikke hvis ikke butikkdriverne selv vil høre det. Det kan virke som jeg snakker til døve ører. Nisjebutikkens dag-kampanjen burde vært minst fem ganger så stor. Men på grunn av blant annet manglende evne til planlegging, kommer dagen ofte for brått på. Butikkene har allerede kastet seg på black friday og tenker at det ikke ‘er plass’ til å markere nisjebutikkens dag. Og vi ser faktisk også eksempler på deltakende butikker som markedsfører Nisjebutikkens dag som en tilbudsdag. Snakk om å ha misforstått kampanjen! (- men det er en annen sak for en annen gang).

Og når butikken må kaste inn håndkleet går det for seint opp for de at de kanskje burde lyttet bedre til noen som faktisk adresserer denne problemstillingen før det gikk så galt.

Men hvordan kjøre salg, da? Slik det egentlig burde vært? Vel… husker du hvordan det var i gamle dager? Med sesongsalg? Hvor man solgte ut restene av årets kolleksjon? Eller kjørte salg på enkeltprodukter fordi man hadde gjort et varp hos leverandør? Det er nok ikke vits i å se bakover, for vi skal ikke den veien. Men en mer fair og ryddig tankegang rundt dette må til hos den enkelte butikkdriver. SNAREST.

Som nevnt så er forbrukertilliten synkende. Kundene sin begrunnelse og motivasjon for å kjøpe noe er i endring. Joda, pris er viktig. Lavest pris også mange ganger. Men jeg er ikke så sikker på at du lever lenge i landet hvis pris er ditt viktigste USP (unique selling proposition/point =unike salgsargument).

– Gøril, Butikkekspert-

Vel blåst!

Nisjebutikkens dag (og black friday-kjøret) er over for denne gang. Butikker over hele landet har vært med på en markering som har fått mye oppmerksomhet.

Gleden var stor da Retailmagasinet ville gjøre en sak på Nisjebutikkens dag i forkant av kampanjen, og kampanjen samt litt av historien bak fikk flere sider i magasinet som kom ut 11. nov 22. Noen av butikkene som har vært med på markeringen gjennom flere år, var og intervjuet her. Vi fikk også inn en tekst i Tekstilforum.

Nisjebutikkens dag - i VG, Aftenposten og E24

Men mest glad ble vi når vi fikk førstesiden på VG Nett og i Aftenposten med intervjuet som E 24 hadde med undertegnede på selve dagen.

Hvis du har fulgt med meg en stund, vet du at jeg har forklart litt tidligere om motsetningen mellom black friday og nisjebutikkens dag, og du har kanskje hørt oss si at “Det går an å ha to tanker i hodet samtidig”. For vi mener nemlig at det går an å være med på både black friday og nisjebutikkens dag. Så lenge du har skjønt filosofien bak.

“Nisjebutikkens dag-ideologien har bred og varig bærekraft og må ut fra sunn fornuft og god logikk få stadig større gjennomslag”

(Sitat lånt fra linkedinprofilen min, hvor Hanne Sundbø har ytret disse kloke ord i en kommentar til posten min om pressedekning av nisjebutikkens dag).

Vi mener at noe av det viktigste med Nisjebutikkens dag er at det skal være denne ene dagen i året hvor butikkene IKKE først og fremst har tilbud. Tilbud er det nok av resten av året. Ja, du kan faktisk rope ut om salg de 364 andre dagene i året.

Butikkene som er med på markeringen får derimot en anledning til å fremsnakke seg selv og konseptet sitt – i et fellesskap med butikker over hele landet.

Hva med black friday, da? Dette er nemlig overskriftene i media: “Ønsker felles front mot black friday”, “skadelig for butikkene», Nisjebutikkens dag – en motvekt mot black friday”. Disse overskriftene er egnet til å vekke oppmerksomhet, og media vil selvsagt gjerne ha en ‘edge’ på sakene de skriver om.

Og foreløpig så er ikke nisjebutikkens dag innarbeidet nok til å kunne ‘stå helt på egne ben’, men må settes opp mot noe for å gjøres interessant.

Det er bakgrunnen for at jeg skriver denne bloggposten. Jeg har skrevet en tidligere også, om at du ikke trenger å boikotte black friday. Men det trengs mer nyansering til for at flere butikker skal forstå hva nisjebutikkens dag faktisk er for noe.

Det er en festdag! Det er en dag hvor du skal invitere kundene dine inn, uten å fokusere på salg og lave priser. For du må faktisk tjene penger for å drive butikk. Sannsynligheten for at du tjener penger synker med antall rabatterte salg du har. Og det er her det begynner å bli interessant; for forbrukertilliten er også på vei nedover. Uten at jeg kan si det med 100 % sikkerhet, så dreier det seg til dels om at forbrukerne egentlig blir holdt litt for narr, når de kun kort tid etter å ha kjøpt noe på full pris får kastet rabatter etter seg på de samme produktene.

Hadde black friday kun vart èn dag hadde det vært fint, men når det hele vannes ut, og det er salg hele året… Vel. Jeg tror oppegående forbrukere etter hvert krever og forventer mer av butikkene de velger å legge igjen penger hos.

Det er ikke lenger nok å ‘gjøre en happy dans’ hver gang en kunde handler hos deg. Det er ikke lenger nok hvis det eneste fortrinnet du har er å selge ting billig (-ere).

Det handler om å VISE at man har fagkunnskap, service, kundeopplevelse og kvalitet i høysetet. Kundene er ikke interessert i å støtte butikken din, bare fordi du driver den. Kundene er i sin fulle rett til å forvente mer, og butikkdriverne MÅ step-up their game!!!

Du som butikkdriver må være mer foroverlent enn noen gang. Vi verner om kampanjen og tanken bak. Vi tar kontakt med de som er gratis-passasjerer. Vi sender straffegebyr til butikkene som forsyner seg uten å ha kjøpt seg inn i kampanjen. Vi tar kontakt med butikkene som fronter tilbud i samme setning som de presenterer Nisjebutikkens dag. Vi sier at det må de la være. For at en kampanje skal virke må det være noen kjøreregler – de har vi satt – og de vil vi håndheve.

Så får vi oss noen uvenner på veien. Men dersom du leser dette og føler deg litt truffet, fordi du faktisk ikke tok deg tid til å lese om kampanjen, eller sette deg inn i retningslinjene og vilkårene for bruk, så tenk deg om en ekstra gang – og gjør det bedre ved neste anledning.

Vi vil gjerne ha deg med også til neste år. Ja, faktisk vil vi ha med maaaange flere. Det er styrke i å stå samlet.

Bare noter datoen allerede nå: 25.11.23

Avisartikkelen finner du her:

https://bit.ly/3EDj14z

Sover norske sentrumsledere i timen?

Det nærmer seg black Friday – en merkedag for butikkene. Den noe mindre kjente nisjebutikkens dag kommer hakk i hæl, men det bryr hoveddelen av norske sentrumsledere seg lite om.

Nisjebutikkens dag arrangeres i år for femte gang, og butikker fra hele landet, til og med Longyearbyen i Svalbard, er med på markeringen.

Hva er nisjebutikkens dag? Det er selvstendige butikkers helt egen festdag hvor fokus er på alt annet enn tilbud. Dagen ble opprinnelig startet av undertegnede som jobber med selvstendige butikker over hele landet, som en motvekt til black Friday.

Med dårligere økonomi er det kanskje flere som har behov for å handle mer på salg enn før, men black Friday har et litt dårlig rykte hvor folk kjøper ting de ikke trenger for penger de ikke har.

Hva gjør norske sentrumsledere? Over 70 sentrumsledere har blitt invitert til å videresende informasjon om Nisjebutikkens dag til sine butikker, men kun en håndfull har tatt oppfordringen.

Det kan se ut som det er et enormt stort fokus på salgsaktiviteter, stort sett hele året, og lite interesse for å bry seg om litt andre verdier. Nisjebutikkens dag handler om hvor viktig de unike butikkene er for et steds identitet. Hvor viktig møter mellom mennesker og lys i vinduene er. Levende steder. Butikkene som er med på kampanjen fokuserer på fagkunnskap, service, kjøpsopplevelse og kvalitet – ikke tilbud. Markeringen er inspirert av Small Business Saturday, men i motsetning til denne dagen, som er sponset av American Express, er pådriverne bak nisjebutikkens dag, Gøril Florvaag og Giske Berland ikke representert av noen andre enn seg selv og sine firmaer.

Nisjebutikkens dag er en bevisstgjøringskampanje hvor butikkene får kampanjemateriell i form av plakater, ballonger og digitale filer til bruk i butikk. Butikkene står da i et fellesskap med butikker over hele landet og fronter et viktig budskap og hvor målet ikke er salg. Salg er en naturlig del av butikkdrift, men forbrukerne overlesses med uendelige salgstilbud året i gjennom. Det er kanskje litt lite kreativt? At det eneste man som butikkdriver kan gjøre er å selge varer til redusert pris for å være tiltrekkende nok for sine kunder? Det kan være andre grunner til at sentrumslederne velger å overse invitasjonen de har blitt bedt om å sende til sine butikker. Lurer på hva det kan være?

PS! Tips gjerne din sentrumsforening om at de MÅ sette nisjebutikkens dag på kalenderen for 2023. Det er på tide at de våkner.

Taper du penger om du ikke deltar på black friday?

Går du glipp av omsetning på black Friday om du er med på nisjebutikkens dag? Personlig mener jeg at det trenger ikke være enten/eller – det kan være både/og. Men min anbefaling som butikkekspert er at du tar et standpunkt. Og det standpunktet bør være i tråd med konseptet ditt.

Hva mener jeg med dette?

Salg er en naturlig del av butikkdrift – dèt er det ikke tvil om. Men å pushe salg i alle kanaler ‘hele tiden’ blir dessverre bare støy.

Jeg mener at flere av de store kjedene driver med falske fullpriser. Ta for eksempel Nille som har 30% rabatt på Halloween-varer før Halloween. Et annet eksempel er Kid, som til enhver tid har 50% på den ene halvdelen av butikken, for så de neste 14 dagene har 50% på den andre halvdelen av produktene. Kanskje dette ikke er 100% tilfelle, men du skjønner hvor jeg vil. (Overdrivelse fremmer forståelse).

Dette prismaset har fått forbrukeren til å få et litt annet syn på salg. For er salg egentlig salg? Betyr salg at noe er billig? Og er det billig nå, eller er det billig hele tiden?

Forbrukeren har fått mindre penger å rutte med, ettersom strømregningen og økte matvarepriser tar en større del av kaka. Betyr det da at kjøpefesten black Friday blir en uforbeholden suksess i 2022?

Det er ikke sikkert skal vi tro de som spår om sånt; nettopp fordi kunden har blitt mer bevisst, og at de derfor kanskje vil være mer forsiktig med pengebruken. Og dessuten blir det stadig viktigere for forbrukeren at de er tilfredse med sine innkjøp/innkjøpsvaner. Det handler like mye om at de har handlet hos en butikk som har verdier som forbrukeren kan identifisere seg med, som at de har gjort “et godt kjøp”. Altså definisjonen på et godt kjøp kan være så mangt.

Som initiativtaker til nisjebutikkens dag ser jeg jo helst at black friday utgår med høye kneløft. Det har jeg skrevet mye om tidligere. Vår drømmesituasjon er at alle butikkene legger Nisjebutikkens dag inn i sin kalender når året starter, slik at det ikke er tvil om at de både er tidlig ute med bestilling, men også med planlegging i sin butikk. For planlegging er altså en suksessfaktor – både for deg og meg.

En av tingene som hadde hjulpet kampanjen enormt var jo hvis de deltagene butikker begynte sin markedsføring av dagen tidligere, gjerne ved å kontakte pressen, slik at ikke ‘alt’ gjøres i siste liten, og kampanjen vår forsvinner i støyet og glir inn i den svarte skyggen av black friday.