Det er en av de mest leste bloggpostene mine gjennom tidende. Den skrev jeg faktisk så langt tilbake som i 2014! Jeg kom til å tenke på den igjen i forbindelse med markeringen av årets kvinnedag.
Har du hørt om begrepet “She-washing”? Det er en slags variant av “green-washing” som er når brands forsøker å fremstå mer bærekraftige og mer miljøvennlig enn de faktisk er.
Vi har vel en variant rundt dette med Pride også, hvor kommersielle krefter brukes på å fremme at man støtter en sak, hvor motivasjonen bak dette kanskje kan stilles spørsmålstegn ved. Hvor dypt stikker egentlig engasjementet?
Jeg tenker at det er ikke det du spiser mellom jul og nyttår som gjør deg feit, det er det du spiser mellom nyttår og jul – altså hele året – som teller.
Mange er flinke til å ‘leve som de lærer bort’, men jeg stusser allikevel litt på enkeltes motivasjon for å rope høyt om en sak, de kanskje ikke egentlig er opptatt av, men som de fremmer for de har lyst til å fremstå på en bestemt måte. Når det kommer til stykket, er det hele tilsynelatende bare på overflaten…
Jeg har en sånn sitatbokflipovergreie som jeg kjøpte Extraen før jul med daglige sitater på. I dag sto følgende sitat:
“Det vanskeligste når en har hatt suksess er å finne noen som gleder seg på ens vegne”
Bette Midler
Og jeg mistenker at Bette er inne på noe her. For mange som driver butikk, eller egen bedrift, opplever manglende støtte fra folk rundt seg. Og man trenger ikke ha opplevd ‘suksess’ en gang, før støtten uteblir. Bare det faktum at man har tatt steget, våget å starte noe eget, det kan se ut som det gjør noe med folk rundt en.
Som jeg skrev den gangen i den nevnte bloggposten tror jeg ikke det handler om ond vilje fra ‘folk flest’. Jeg tror det dels handler om misunnelse, og dels om generell ‘hjernedødhet’, for å si det litt sleivete.
Jeg tror ikke ‘folk flest’ vet hvor mye det koster å starte sin egen bedrift. Og da snakker jeg ikke om kostnaden i kroner og øre. Det å satse på drømmen, faktisk våge drømme – og så iverksette drømmen, dèt er ikke for alle. Mange opplever at de blir ganske synlige når de jobber i butikk. Folk vet hvem man er. Og folk følger med.
Mange opplever at bygdedyret puster de i nakken, og janteloven kan ha en tendens til å slå en i bakhodet.
Det vil alltid være folk som er misunnelig på det man har fått til, både blant kjente og ukjente. Når jeg bruker bygdedyret i mitt arbeid (for, ja det gjør jeg, tenk! Men det er en historie for en annen gang) så oppmuntrer jeg mine kunder til å se på misunnelse som en form for beundring. Man blir faktisk beundret fordi man har fått til noe. Det gjør det kanskje noe enklere å leve med fenomenet. Vi skal være stolte av det vi har fått til.
Men hva kan gjøres for å bekjempe “hjernedødheten”? Vel. Det går faktisk an å be venner og familie om å huske på en en gang i blant. At du forteller de at du setter umåtelig pris på at de handler hos deg innimellom. Eller om de så bare deler en av facebook- eller instagrampostene dine i ny og ne; alt hjelper. Fortell gjerne litt om hva jobben din går ut på, og at det er vanskelig å nå ut til publikum i all ‘støyen’ som er der ute i dag. Derfor vil det at venner og kjente kunne fremsnakke butikken din ha stor påvirkningskraft.
Og som jeg skrev også den gangen i 2014: Du må jo virkelig LEVERE varene. Det nytter ikke med dårlig service og at du fremstår som berettiget. Det er kunden som har makten, og det må du aldri glemme. Det er ingen som skylder deg noe. Du vil at folk skal VELGE deg og din butikk. Ikke sant?
PS! Bloggposten jeg nevnte over er også en av de minst delte bloggpostene jeg har skrevet. For det kan se ut som det er en del skam forbundet med temaet. Det føles så sårt, og så utleverende å skulle dele noe sånt som dette. Vit da at du ikke er alene.
Denne butikkfagbloggen er skrevet av butikkekspert Gøril Florvaag. Hun står bak firmaet Butikkutvikler.no AS. Hun jobber som uavhengig rådgiver til selvstendige butikker over hele landet.
Salg er en naturlig del av butikkdrift. Det er det ikke tvil om. Men når ‘alt’ er på tilbud ‘hele tiden’, er det da egentlig salg?
Kjeder er verstingene. De kjører 50% rabatt på den ene halvdelen av butikken i 14 dager, og de neste 14 dagene er det den andre halvdelen av butikken som selges med 50% rabatt.
Noen kjeder kjører for eksempel 30% på Halloweenvarer til Halloween. Eller 30% på alle julevarer når julevarene plasseres i butikken. Følger egentlig konkurransetilsynet med? Og hva med kundene? Følger de med?
Forbrukertilliten stuper. Og det er ikke særlig rart.
Nå nærmer vi oss jul og det tikker inn meldinger på epost og på telefon. I dag er det visstnok “Shopping Days” så det er 30% på hele kjøpet. Hva da med de som gjorde juleinnkjøpet i går, brukte kr.2.000,- og får den SMSen i fleisen?!.
Man føler seg jo lurt. Mange har mindre penger å bruke for tiden, og da svir jo sånne smeller litt ekstra.
Flere selvstendige butikker er bekymret for fremtiden og med litt for fulle varelagre kan det være fristende å annonsere salg, i håp om at det trekker flere kunder. Men det blir dessverre på mange måter som å tisse i buksa for å holde varmen.
Jeg har snakket lenge om strategisk butikkdrift, hvor man tenker i lengre perspektiver enn bare morgendagens omsetning. For hvilken nytte har du av å selge varer for 100 000 hvis inntjeningen er mager, eller fraværende? Da er det faktisk bedre butikk å selge for 30 000 og sitte igjen med det samme, eller faktisk tjene noen kroner?
For mange i min kundegruppe driver ikke butikk for å bli rik på penger. Men de må faktisk tjene litt for at det hele skal gå rundt.
Black friday har mange hørt meg si mye om før. Men ett av de viktigste poengene mine er at det ikke er vits med høy omsetning med lav inntjening. Joda, du får kanskje inn noen kroner. Men bånnlinja er drit – og da hjelper det ikke.
Butikkene jeg jobber med får hjelp til å løfte blikket, å tenke lengre tanker, reflektere, planlegge og justere. Og fasiten vil være forskjellig fra butikk til butikk.
Kundens forventninger er ofte at et salg ikke oppleves som et salg hvis de ‘bare’ får 25% rabatt. Dette kan vi takke kjedene for.
Hva skal man gjøre nå da? Dessverre kan jeg ikke tilby noen quick-fix. Men butikkene MÅ begynne å jobbe mer strategisk. Når de har et mer langsiktig og strategisk perspektiv, blir det faktisk sjeldnere behov for kortsiktig, taktisk brannslukning og prisdumping “en masse”.
Nisjebutikkens dag er et av mine grep for å jobbe med denne problemstillingen i et bredt perspektiv. Nisjebutikkens dag er en nasjonal bevisstgjøringskampanje som er laget for å gjøre kundene oppmerksom på de unike butikkene vi har landet rundt. Butikker som ikke kan – og heller ikke bør – dumpe prisene på hele varegrupper i kortere eller lengre perioder.
Økonomer kan sikkert si mye mer fornuftig rundt dette enn jeg kan. Men det hjelper ikke hvis ikke butikkdriverne selv vil høre det. Det kan virke som jeg snakker til døve ører. Nisjebutikkens dag-kampanjen burde vært minst fem ganger så stor. Men på grunn av blant annet manglende evne til planlegging, kommer dagen ofte for brått på. Butikkene har allerede kastet seg på black friday og tenker at det ikke ‘er plass’ til å markere nisjebutikkens dag. Og vi ser faktisk også eksempler på deltakende butikker som markedsfører Nisjebutikkens dag som en tilbudsdag. Snakk om å ha misforstått kampanjen! (- men det er en annen sak for en annen gang).
Og når butikken må kaste inn håndkleet går det for seint opp for de at de kanskje burde lyttet bedre til noen som faktisk adresserer denne problemstillingen før det gikk så galt.
Men hvordan kjøre salg, da? Slik det egentlig burde vært? Vel… husker du hvordan det var i gamle dager? Med sesongsalg? Hvor man solgte ut restene av årets kolleksjon? Eller kjørte salg på enkeltprodukter fordi man hadde gjort et varp hos leverandør? Det er nok ikke vits i å se bakover, for vi skal ikke den veien. Men en mer fair og ryddig tankegang rundt dette må til hos den enkelte butikkdriver. SNAREST.
Som nevnt så er forbrukertilliten synkende. Kundene sin begrunnelse og motivasjon for å kjøpe noe er i endring. Joda, pris er viktig. Lavest pris også mange ganger. Men jeg er ikke så sikker på at du lever lenge i landet hvis pris er ditt viktigste USP (unique selling proposition/point =unike salgsargument).
Nisjebutikkens dag (og black friday-kjøret) er over for denne gang. Butikker over hele landet har vært med på en markering som har fått mye oppmerksomhet.
Gleden var stor da Retailmagasinet ville gjøre en sak på Nisjebutikkens dag i forkant av kampanjen, og kampanjen samt litt av historien bak fikk flere sider i magasinet som kom ut 11. nov 22. Noen av butikkene som har vært med på markeringen gjennom flere år, var og intervjuet her. Vi fikk også inn en tekst i Tekstilforum.
Men mest glad ble vi når vi fikk førstesiden på VG Nett og i Aftenposten med intervjuet som E 24 hadde med undertegnede på selve dagen.
Hvis du har fulgt med meg en stund, vet du at jeg har forklart litt tidligere om motsetningen mellom black friday og nisjebutikkens dag, og du har kanskje hørt oss si at “Det går an å ha to tanker i hodet samtidig”. For vi mener nemlig at det går an å være med på både black friday og nisjebutikkens dag. Så lenge du har skjønt filosofien bak.
“Nisjebutikkens dag-ideologien har bred og varig bærekraft og må ut fra sunn fornuft og god logikk få stadig større gjennomslag”
(Sitat lånt fra linkedinprofilen min, hvor Hanne Sundbø har ytret disse kloke ord i en kommentar til posten min om pressedekning av nisjebutikkens dag).
Vi mener at noe av det viktigste med Nisjebutikkens dag er at det skal være denne ene dagen i året hvor butikkene IKKE først og fremst har tilbud. Tilbud er det nok av resten av året. Ja, du kan faktisk rope ut om salg de 364 andre dagene i året.
Butikkene som er med på markeringen får derimot en anledning til å fremsnakke seg selv og konseptet sitt – i et fellesskap med butikker over hele landet.
Hva med black friday, da? Dette er nemlig overskriftene i media: “Ønsker felles front mot black friday”, “skadelig for butikkene», Nisjebutikkens dag – en motvekt mot black friday”. Disse overskriftene er egnet til å vekke oppmerksomhet, og media vil selvsagt gjerne ha en ‘edge’ på sakene de skriver om.
Og foreløpig så er ikke nisjebutikkens dag innarbeidet nok til å kunne ‘stå helt på egne ben’, men må settes opp mot noe for å gjøres interessant.
Det er bakgrunnen for at jeg skriver denne bloggposten. Jeg har skrevet en tidligere også, om at du ikke trenger å boikotte black friday. Men det trengs mer nyansering til for at flere butikker skal forstå hva nisjebutikkens dag faktisk er for noe.
Det er en festdag! Det er en dag hvor du skal invitere kundene dine inn, uten å fokusere på salg og lave priser. For du må faktisk tjene penger for å drive butikk. Sannsynligheten for at du tjener penger synker med antall rabatterte salg du har. Og det er her det begynner å bli interessant; for forbrukertilliten er også på vei nedover. Uten at jeg kan si det med 100 % sikkerhet, så dreier det seg til dels om at forbrukerne egentlig blir holdt litt for narr, når de kun kort tid etter å ha kjøpt noe på full pris får kastet rabatter etter seg på de samme produktene.
Hadde black friday kun vart èn dag hadde det vært fint, men når det hele vannes ut, og det er salg hele året… Vel. Jeg tror oppegående forbrukere etter hvert krever og forventer mer av butikkene de velger å legge igjen penger hos.
Det er ikke lenger nok å ‘gjøre en happy dans’ hver gang en kunde handler hos deg. Det er ikke lenger nok hvis det eneste fortrinnet du har er å selge ting billig (-ere).
Det handler om å VISE at man har fagkunnskap, service, kundeopplevelse og kvalitet i høysetet. Kundene er ikke interessert i å støtte butikken din, bare fordi du driver den. Kundene er i sin fulle rett til å forvente mer, og butikkdriverne MÅ step-up their game!!!
Du som butikkdriver må være mer foroverlent enn noen gang. Vi verner om kampanjen og tanken bak. Vi tar kontakt med de som er gratis-passasjerer. Vi sender straffegebyr til butikkene som forsyner seg uten å ha kjøpt seg inn i kampanjen. Vi tar kontakt med butikkene som fronter tilbud i samme setning som de presenterer Nisjebutikkens dag. Vi sier at det må de la være. For at en kampanje skal virke må det være noen kjøreregler – de har vi satt – og de vil vi håndheve.
Så får vi oss noen uvenner på veien. Men dersom du leser dette og føler deg litt truffet, fordi du faktisk ikke tok deg tid til å lese om kampanjen, eller sette deg inn i retningslinjene og vilkårene for bruk, så tenk deg om en ekstra gang – og gjør det bedre ved neste anledning.
Vi vil gjerne ha deg med også til neste år. Ja, faktisk vil vi ha med maaaange flere. Det er styrke i å stå samlet.
Det nærmer seg black Friday – en merkedag for butikkene. Den noe mindre kjente nisjebutikkens dag kommer hakk i hæl, men det bryr hoveddelen av norske sentrumsledere seg lite om.
Nisjebutikkens dag arrangeres i år for femte gang, og butikker fra hele landet, til og med Longyearbyen i Svalbard, er med på markeringen.
Hva er nisjebutikkens dag? Det er selvstendige butikkers helt egen festdag hvor fokus er på alt annet enn tilbud. Dagen ble opprinnelig startet av undertegnede som jobber med selvstendige butikker over hele landet, som en motvekt til black Friday.
Med dårligere økonomi er det kanskje flere som har behov for å handle mer på salg enn før, men black Friday har et litt dårlig rykte hvor folk kjøper ting de ikke trenger for penger de ikke har.
Hva gjør norske sentrumsledere? Over 70 sentrumsledere har blitt invitert til å videresende informasjon om Nisjebutikkens dag til sine butikker, men kun en håndfull har tatt oppfordringen.
Det kan se ut som det er et enormt stort fokus på salgsaktiviteter, stort sett hele året, og lite interesse for å bry seg om litt andre verdier. Nisjebutikkens dag handler om hvor viktig de unike butikkene er for et steds identitet. Hvor viktig møter mellom mennesker og lys i vinduene er. Levende steder. Butikkene som er med på kampanjen fokuserer på fagkunnskap, service, kjøpsopplevelse og kvalitet – ikke tilbud. Markeringen er inspirert av Small Business Saturday, men i motsetning til denne dagen, som er sponset av American Express, er pådriverne bak nisjebutikkens dag, Gøril Florvaag og Giske Berland ikke representert av noen andre enn seg selv og sine firmaer.
Nisjebutikkens dag er en bevisstgjøringskampanje hvor butikkene får kampanjemateriell i form av plakater, ballonger og digitale filer til bruk i butikk. Butikkene står da i et fellesskap med butikker over hele landet og fronter et viktig budskap og hvor målet ikke er salg. Salg er en naturlig del av butikkdrift, men forbrukerne overlesses med uendelige salgstilbud året i gjennom. Det er kanskje litt lite kreativt? At det eneste man som butikkdriver kan gjøre er å selge varer til redusert pris for å være tiltrekkende nok for sine kunder? Det kan være andre grunner til at sentrumslederne velger å overse invitasjonen de har blitt bedt om å sende til sine butikker. Lurer på hva det kan være?
PS! Tips gjerne din sentrumsforening om at de MÅ sette nisjebutikkens dag på kalenderen for 2023. Det er på tide at de våkner.
Går du glipp av omsetning på black Friday om du er med på nisjebutikkens dag? Personlig mener jeg at det trenger ikke være enten/eller – det kan være både/og. Men min anbefaling som butikkekspert er at du tar et standpunkt. Og det standpunktet bør være i tråd med konseptet ditt.
Hva mener jeg med dette?
Salg er en naturlig del av butikkdrift – dèt er det ikke tvil om. Men å pushe salg i alle kanaler ‘hele tiden’ blir dessverre bare støy.
Jeg mener at flere av de store kjedene driver med falske fullpriser. Ta for eksempel Nille som har 30% rabatt på Halloween-varer før Halloween. Et annet eksempel er Kid, som til enhver tid har 50% på den ene halvdelen av butikken, for så de neste 14 dagene har 50% på den andre halvdelen av produktene. Kanskje dette ikke er 100% tilfelle, men du skjønner hvor jeg vil. (Overdrivelse fremmer forståelse).
Dette prismaset har fått forbrukeren til å få et litt annet syn på salg. For er salg egentlig salg? Betyr salg at noe er billig? Og er det billig nå, eller er det billig hele tiden?
Forbrukeren har fått mindre penger å rutte med, ettersom strømregningen og økte matvarepriser tar en større del av kaka. Betyr det da at kjøpefesten black Friday blir en uforbeholden suksess i 2022?
Det er ikke sikkert skal vi tro de som spår om sånt; nettopp fordi kunden har blitt mer bevisst, og at de derfor kanskje vil være mer forsiktig med pengebruken. Og dessuten blir det stadig viktigere for forbrukeren at de er tilfredse med sine innkjøp/innkjøpsvaner. Det handler like mye om at de har handlet hos en butikk som har verdier som forbrukeren kan identifisere seg med, som at de har gjort “et godt kjøp”. Altså definisjonen på et godt kjøp kan være så mangt.
Som initiativtaker til nisjebutikkens dag ser jeg jo helst at black friday utgår med høye kneløft. Det har jeg skrevet mye om tidligere. Vår drømmesituasjon er at alle butikkene legger Nisjebutikkens dag inn i sin kalender når året starter, slik at det ikke er tvil om at de både er tidlig ute med bestilling, men også med planlegging i sin butikk. For planlegging er altså en suksessfaktor – både for deg og meg.
En av tingene som hadde hjulpet kampanjen enormt var jo hvis de deltagene butikker begynte sin markedsføring av dagen tidligere, gjerne ved å kontakte pressen, slik at ikke ‘alt’ gjøres i siste liten, og kampanjen vår forsvinner i støyet og glir inn i den svarte skyggen av black friday.
Det går an å ha to tanker i hodet samtidig! En del butikker velger å delta på black friday i stedet for Nisjebutikkens dag. Vi, Giske og jeg, mener at det trenger ikke være enten eller, det kan være både og.
Nå er det jo slik at disse dagene kommer tett på hverandre, faktisk fredag 25 og lørdag 26. november i 2022. Nisjebutikkens dag sin opprinnelse er inspirert av Small Business Saturday fra USA, hvor også BF kommer fra. Noe av det som var det viktigste med Nisjebutikkens dag var at det skulle være en dag uten fokus på tilbud. Tilbud kan det være fokus på alle de 364 andre dagene i året. I motsetning til Small business Saturday som er sponset av American Express – har ikke vi klart å finne sponsorer eller andre som kan tenke seg å være med oss og dra lasset.
Det hele er fortsatt dugnad fra vår side. Giske og jeg jobber uten å tjene penger på dette. Vel er det et prosjekt vi er stolte av å ha på CVn, men rike – det har vi ikke blitt. Ennå. 😉
Men nå er vi inne på noe viktig. La oss snakke litt om verdier. Jeg tror ikke det er mange andre i dette landet som brenner for de unike butikkene som det jeg og Giske gjør. Ikke mange hadde giddet å stå i den stormen vi har gjort.
Men vi er ‘kjerringene mot strømmen’. Og vi er opptatt av at folk faktisk skal få betalt. Og da snakker vi ikke bare om oss selv. Vi snakker om deg også. Du som driver butikk. Du må faktisk gå i pluss for å kunne drive butikk. Tjener du penger når du selger varer på salg? Sjeldent er det store marginer. Derfor ønsker vi at nisjebutikkens dag skal være en påminnelse om – til dine kunder – at kvalitet koster. Levende steder får vi kun når kundene velger sine lokale butikker med lommeboka.
Vi mener at Nisjebutikkens dag er en kampanje som fortjener å få sin helt egen oppmerksomhet, uten å måtte kobles til boikott av black Friday. Dessverre er det slik at media helst vil ha de store, dramatiske overskriftene. Gode nyheter er liksom ikke like spennende.
Og her er vi inne på noe vesentlig: Nisjebutikkens dag skal ikke være en sutrete handle-lokalt-kampanje. Det har vi snakket mye om tidligere år. Vi mener at Nisjebutikkens dag er en glimrende aktivitet for deg hvor du kan vise igjen uten at du skal be dine kunder om å støtte deg. De skal jo velge deg fordi de vil ha en god kjøpsopplevelse. De vil suge til seg din fagkunnskap. De vil ha levende steder, lys i vinduene og oppleve enestående service. Det betyr at du skal kunne selge varer til full pris. Det behøver ikke alltid være tilbud. For ærlig talt; vi er jo litt lei av tilbud, er vi ikke?
Men så er verden i en krise. Vi har mindre penger å rutte med. Så kanskje black Friday blir viktigere for enkelte av kundene som har fått en noe mer slunken lommebok.
Dessverre blir det sjeldent avisoverskrifter når man ‘bare driver butikk’. Men vi mener at flere må våkne opp og ikke la seg lure til å kjøpe ting de ikke trenger, med penger de egentlig ikke har. Salg er en naturlig del av butikkdrift, og du kan selge ting på salg på black Friday.
Men nisjebutikkens dag er større enn det.
Det er en festdag. Det er en markering. Det er bevisstgjøring. Det er et fellesskap av unike, selvstendige butikker. Og for enkelte er det et nei-takk til black Friday. De som går ut med ord som boikott får gjerne mer oppmerksomhet, men det skal være valgfritt.
Jeg river meg i håret av frustrasjon. Forbered deg på litt edder og galle når du nå skal lese denne bloggposten. Og JA, jeg skriver nå helt ufiltrert. For folk gidder ikke lengre å lese de lange tekstene. Så da er det vel ikke så farlig om jeg legger ut denne posten!? Akkurat som om alt som er verdt å få med seg kan sies på to setninger? Vel. Jeg har mange ord, og jeg er ikke redd for å bruke de. Jeg har holdt på å pusse, gnikke, gnu og flisespikke på dette budskapet de siste fem årene og jeg begynner å bli litt lei, om jeg skal være helt ærlig. Selv om jeg også bruker korte, ‘catchy’ budskap som fenger.
Men ok, jeg må begynne med begynnelsen. Og jeg må fortelle den lange versjonen.
Du har black Friday. Så har du black weekend, black week og black month. Men du har også hørt om Green Friday? I dag var det nemlig en henvisning til green Friday på en post i sosiale medier, og den fikk meg til å sette meg ned å skrive denne posten, selv om jeg egentlig burde konsentrert meg om et annet prosjekt jeg jobber med. Jeg får heller ta det igjen i kveld.
Så… hva er egentlig green friday?
Det kan se ut som det er litt forskjellige oppfatninger av hva det er. Et googlesøk får frem litt forskjellige forklaringer. CDON påstår at det var noe de startet med, som vårens store salgsdag – altså vårens utgave av black Friday. Dette ble ‘lillesøsteren’ til black Friday og enkelte butikker oppnådde nye salgsrekorder på vårparten forteller det store internettet.
Men green Friday har også blitt adoptert av miljøbevegelsen: Impulskjøp og overforbruk er som kjent et stort miljøproblem. Og det er jo ikke så rart at man tenker at grønn fredag handler om å ta miljøhensyn, nettopp på grunn av bruk av ordet grønnfarge. Beskyldninger om grønnvasking dukket raskt opp når butikkene annonserte grønn fredag.
Noen har praktisert Give back Friday, et prisverdig initiativ, men kanskje litt ‘ullent’ for forbrukeren å forstå? Når ‘deler av omsetningen gis til et godt formål’. Hva betyr egentlig det? Blakk Friday har også vært et litt artig innspill til temaet.
Det er også litt merkelig hvordan butikker ‘kaster seg på trender’ og deler budskap og “SoMe-poster”, uten egentlig å sette seg inn i hva det er de holder på med. Det er mye brannslukning og taktisk jobbing, i stedet for litt mer strategisk og langsiktig planlegging, hvor de kunne være i forkant og med på de ‘rette begivenhetene’.
I fjor dukket det også opp et initiativ i et leserinnlegg til å innføre ‘lokaldagen’. (Og dette fra et menneske som hadde kjennskap til de små bedriftene i Norge, fra daværende direktør i SMB Kristin Hofstad. Jeg tok umiddelbart kontakt med henne for å fortelle at dette allerede finnes; Nisjebutikkens dag, i håp om at SMB kunne være med oss og gi litt drahjelp for å spre informasjon om kampanjen. Hun ble svært begeistret, men begeistringen ble ikke med videre fra SMB når en ny direktør tiltrådde, uvisst av hvilken grunn, og til tross for flere henvendelser.)
Vi har handle-lokalt dagen hvor avsender er Merkurbutikker over hele landet. (Merkur er en statlig støtteordning som blant annet jobber for å opprettholde liv i dagligvarebutikker i mer eller mindre usentrale strøk).
Vi har også en annen variant; fargerik fredag. For et par uker siden poppet det nemlig opp hotellrom til halv pris fra Thon Hotel på skjermen min. ☹
Det må være lov å bli litt matt.
Det er mange som har lyst på oppmerksomhet, og de som er ‘drøyest’ får også mest. Slik er det gjerne i media. De som roper høyt at de boikotter black Friday, får mer oppmerksomhet enn de som gjør noe annet som ikke kan skrives med like store ‘krigstyper’ i avisoverskriftene.
For noen år siden brukte jeg også uttrykk som: Når du handler hos en liten bedrift er du med på å oppfylle en drøm. Når jeg ser dette uttrykket i dag blir jeg nesten litt flau. For vi har gått fra å drive bedrift i en verden hvor det var helt innafor å ha fokus på oss selv som bedriftseiere/butikkdrivere, til å måtte ha KUNDEN i fokus. Og da må man si andre ting, enn man sa for få år siden.
Noen prøver seg også på small business Saturday i Norge, i håp om at «noen skal støtte drømmen» de har om å drive for seg selv. Det er faktisk ikke andre folks sin oppgave å støtte din drøm. For å lykkes i dag må du faktisk konsentrere deg om KUNDEN. Og kundens drøm.
Det du skal formidle i din markedsføring i dag handler om at du dekker et behov hos kunden, ikke et (dårlig skjult?) ønske fra deg om å tjene penger.
Det kan se ut som jeg ber for min syke mor.
Men jeg skal love deg; jobben med Nisjebutikkens dag er fortsatt etter FEM år, dessverre utelukkende dugnadsarbeid. Det handler om at vi fortsatt sliter med å få gehør hos butikkene. Mange er gjerne enige i vårt budskap, men de blir ikke med. Og kjøper ikke mange nok kampanjemateriell, så får vi heller ikke inn nok midler til å jobbe mer med kampanjen.
I løpet av årene vi har jobbet med kampanjen har vi fått en del gode, men også mindre gode forslag til hvordan vi egentlig bør gjøre det. Men nå har det seg sånn at vi VET hva vi holder på med, Giske og jeg. Jeg har en helt unik kompetanse som butikkekspert, og jeg ser hvilket behov butikkene har; de unike, selvstendige butikkene jeg jobber med. Markedsføring er den største utfordringen. Det er ekstremt krevende å drive butikk i dag, men uten markedsføring får man heller ikke kunder. Utformingen av kampanjemateriellet er heller ikke tilfeldig, Giske er en helt rå designer.
En annen litt trist ting er at vi har fått en del uvenner på veien opp gjennom årene. Butikkdrivere og andre aktører som med viten og vilje har stjålet vårt materiell og blitt sure fordi de har fått straffegebyr for ulovlig bruk av materiell de ikke har betalt for. Men for oss har det vært viktig å verne om kampanjen, formen og uttrykket. Man skal ikke endre på kampanjemateriellet. Det er noe som heter lov om opphavsrett, for ikke å snakke om viktigheten av god forretningsskikk.
Tanken har fra dag 1 av vært å sette farge på den svarte uka. Vi har brukt uttrykk som “Bli med å fargelegge gatene i den svarte uka!”. Det skal ikke være en salgsdag. Butikkene kan ha salg 364 andre dager i året. En oppmerksom leser har kanskje også merket hvordan vi har endret vår måte å snakke om kampanjen på opp i gjennom årene. For vi deler ikke nå alle de samme argumentene for å være med på kampanjen som vi gjorde for fem år siden.
Nisjebutikkens dag er et glimrende konsept – men får dessverre for liten oppmerksomhet i både nasjonale og lokale medier. For å være aktuell i nyhetsbildet må man ha en viss ‘edge’ – og det har vi dessverre ikke lykkes tilstrekkelig med å formidle.
Men noe av det som kanskje er verst, det er opplevelsen av å bli fullstendig oversett av norske sentrumsledere. Jeg skal ikke spekulere i hvorfor disse sentrumslederne ikke videresender vårt budskap, vår invitasjon til sine medlemmer. Det får stå usagt i denne omgang. Og det kan hende at jeg er veldig hårsår, bare så det er sagt – og jeg har ikke FAKTA eller statistikk på dette, det er mer en følelse.
Et annet, og litt merkelig, fenomen er at butikkene ‘der ute’ ikke definerer seg som nisjebutikker, og derfor ikke blir med.
Jeg kan forstå hvor de kommer fra. Men jeg er ikke enig. For hva er de ellers? Selvstendige butikker? Joda, men det fenger lite med selvstendig-butikk-dagen.
Men hvor vil jeg egentlig med denne bloggposten?
Jeg vil at flere skal kjenne sin besøkelsestid. Jeg vil at flere butikker skal være med på markeringen. Jeg vil at sentrumslederne skal fremsnakke denne kampanjen og gjøre den til et like naturlig kryss på kalenderen som black Friday. Og jeg vil at butikkene skal kutte ut alt mulig slags ymse forsøk på å skape ‘sin egen greie’, ved å arrangere green Friday og allikevel sette varer ned i pris. For det er undergraving av begrepet og butikk-konseptene.
Vi vil ha unike, selvstendige og artige nisjebutikker som har et annerledes utvalg enn kjedene, og som er med på å skape levende steder, og hvor man faktisk også har fokus på alle skal få betalt; både de som har laget produktene, transportert produktene, og de som selger produktene. (Så er jo planen at vi en gang der fremme også skal tjene gode penger på å arrangere denne kampanjen – dèt innrømmer jeg uten å skjemmes).
Hva får så den enkelte butikk ut av å delta på kampanjen? Jo, de får økt oppmerksomhet. Det er styrke i å stå sammen, for sammen får vi slagkraft. Og jo vanskeligere blir det å overse kampanjen og dens formål.
Butikkene får kampanjemateriell, både digitalt og fysisk, og de får opplæring i kampanjetankegang. Vi legger med andre ord forholdene til rette for at butikkene, gjennom eget engasjement kan få større uttelling jo mer de gjør ut av kampanjen.
Kan vi ikke stå sammen, dere?
Over og ut.
Hilsen litt sliten og frustrert butikkekspertsuperhelt.
“Jeg kan ikke drive sånn lengre…Det går bare ikke.”
Slapp av – jeg skal ikke legge ned firmaet, avslutte hverken Kunnskapsportalen eller butikkfagbloggen. Men jeg har kikket litt på min egen forretningsmodell. Og i en verden i endring må jeg også stadig gjøre endringer. Alle bedrifter trenger med jevne mellom en ‘restart’ ved å finne opp og teste ut nye måter å drive på.
Kundens forventninger og deres stadig endrede preferanser gjør at alle virksomheter må utvikle seg. Som du vet er jeg i overkant glad i kurs og utdannelser, og jeg setter min ære i å være faglig oppdatert til enhver tid. Denne gangen tenkte jeg å ta deg med på ‘innsiden’ av min omlegging, for jeg tenker at det kan være lærerikt for deg. Da ser du litt hvordan jeg jobber, og kan få et bilde på hvordan jeg kan jobbe med deg for å utvikle din butikk. Jeg er alltid veldig åpen og ærlig i møte med mine kunder. Imidlertid er det ikke sånn at jeg har delt alle mine ‘hemmeligheter’ offentlig. Den siste tiden har jeg dog begynt å vise litt mer av det som skjer bak fasaden også. Jeg er mer enn bare ‘butikkutvikleren’. Akkurat som du også er mer enn din jobb og din butikk.
Restart – jobb med utvikling av butikk-konseptet ditt
Ved hjelp av boka Restart, skrevet av forskerne Sveinung Jørgensen fra Høgskolen i Innlandet og Lars Jacob T. Pedersen fra Norges Handelshøyskole har jeg ‘gått meg selv etter i sømmene’ og vil her beskrive litt av prosessen jeg har vært gjennom.
Forskerne har i boka skissert et opplegg hvor man bokstavelig talt gjør en restart, hvor hver bokstav i ordet restart står for viktige, strategiske prosesser man skal jobbe med. Jeg går først igjennom min prosess, så gir jeg deg noen innspill til hvordan du kan gå gjennom samme prosessen, dersom du vil ‘rydde litt i egne rekker’.
R for redesign
Jeg jobber mye en-til-en, noe som jeg trives veldig godt med. Jeg har sett på det jeg tilbyr av tjenester og vurdert hva som fungerer bra, og hva som fungerer mindre bra. Her blir det ikke mye endring i det jeg tilbyr av tjenester, rett og slett fordi det er kjernevirksomheten min; individuell rådgivning til selvstendige butikker. I forbindelse med korona skapte jeg Kunnskapsportalen – en plattform for kunnskapsdeling for selvstendige butikker. Dette er en glimrende måte for meg å hjelpe flere kunder samtidig, noe som også gjør at den enkelte kunde betaler en lav, fast månedspris og får tilgang til ny kunnskap, inspirasjon og et fellesskap. Dette er således mitt ‘lavprisprodukt’. Her håper jeg på stadig tilførsel av nye kunder, med åpent for innmelding to uker i året, i mars og september. Dette har jeg vurdert mye frem og tilbake, men bestemt meg for å holde fast ved denne intervallen for innmelding, for å få kontinuitet og samhold i gruppa. (En-til-en kunder får lov å ‘slippe inn’ hele året).
E for eksperimentering
Gjennom over 10 år! har jeg delt tips og råd i sosiale medier, og fått meg en solid følgerskare. Imidlertid kan jeg ikke gå i banken med likes og har derfor åpnet muligheten for at du som følger meg kan støtte mitt arbeid. Det kan du lese mer om her: Bli en butikkbird! 😉
Jeg tester stadig ut nye måter å jobbe på, og vurderer fortløpende hvilke tjenester jeg skal tilby. I en stadig mer visuell verden har det fysiske butikkmiljøet blitt enormt viktig, på en helt annen måte enn tidligere. Det er en av grunnene til at jeg i fjor tok sertifisering som visual merchandiser og tilbyr nå butikkstyling (frilans visual merchander/dekoratør) og jeg har utviklet et online-konsept jeg har kalt for shopstyling. Jeg har i stor grad gått bort fra å holde foredrag, og gått over til et konsept jeg har kalt for ‘sofaprat’. Det er for å få tettere kontakt med publikum, enn man gjør på et tradisjonelt foredrag hvor det i stor grad er monolog. Sofaprat-konseptet innbyr til direkte dialog med tilhørerne, hvor alle får svar på sine spørsmål. Dette opplegget har jeg testet ut og fått veldig gode tilbakemeldinger på.
S for sirkulasjon/resirkulering og gjenbruk
Det å tenke på miljø når man er en enkeltpersonsbedrift er egentlig enkelt. Jeg har full oversikt over alt jeg gjør, og alt jeg forbruker. Noe av det som kanskje har vært mindre miljøvennlig er all reisingen. Hver kunde har betalt reiseutgiftene mine, og jeg har som oftest besøkt en kunde av gangen. Nå som Føllet har blitt såpass voksen, kan jeg nå endre noe på hvordan jeg planlegger og gjennomfører reisene mine, og jeg kan i større grad få til å tilby å besøke flere butikker i samme slengen, og således reise mindre, og utføre mer på hver tur.
T for tjenestelogikk
Jeg må se på tjenestene jeg tilbyr i et nytt lys. Jobber jeg hensiktsmessig og effektivt? Verdien av min rådgivning oppstår først når kundene gjennomfører/tar i bruk rådene de får. Her tenker jeg at jeg har posisjonert meg godt i forhold til mitt kundesegment, og det er full klaff med de aller fleste av mine kunder, og jeg har svært høy gjenkjøpsrate. Det å bruke så mye tid som det tar i for å være aktiv i sosiale medier, i stadig ‘trangere’ og ‘overbefolkede ‘kanaler, hvor god organisk rekkevidde er tyngre å oppnå enn før, ønsker jeg å endre litt på måten jeg publiserer stoff i mine kanaler. Er du innafor – tror jeg du vil ha stor glede av det. (Innafor=med i min åpne Facebookgruppe: Butikkfellesskapet). Det er nå slutt på den tiden hvor jeg kan dele så mye kunnskap uten at jeg får noe igjen for det, i kroner og øre. Dette er også grunnen til at jeg det siste året når jeg har kjørt gratis 5-dagers utfordringer, har lagt til rette for at de som ønsker kan betale meg en liten sum for å være med. (Noe en del folk også har gjort, fordi de vet at kvalitet koster).
A for allianse
Samarbeid og allianser med andre. Selv om jeg er flink å anbefale andre å samarbeide, står jeg i dag stødig uten større samarbeid. Det vil si jeg opplever mine kunder som mine samarbeidspartnere, for vi utvikler oss faktisk sammen. Jeg har valgt å ikke samarbeide med andre leverandører til butikker, rett og slett fordi jeg som rådgiver ønsker å stå mest mulig objektiv i mine råd og anbefalinger. Imidlertid utelukker jeg ikke samarbeid med andre, jeg går nøye igjennom forespørslene jeg får. Nisjebutikkens dag er ett av mine faste samarbeid, en jobb min samarbeidspartner og jeg har jobbet knallhardt med de siste fem årene, fordi vi brenner for å løfte opp og frem nisjebutikkene og har gjort en solid dugnadsinnsats for å fremsnakke verdiskapingen de selvstendige butikkene står for. Dette arbeidet har jeg veldig lyst til å fortsette med. Men sant skal sies; vi er på jakt etter sponsorer eller samarbeidspartnere som kan hjelpe oss å sette dagen på kartet i større grad enn vi har lykkes med så langt.
R for resultat
Jeg ‘leker jo ikke butikk’, og er nødt for å ha en bedrift som ‘går rundt’ økonomisk. Jeg er mer opptatt av personlig vekst, enn økonomisk – men jeg innser at også jeg har noen begrensninger på grunn av egen helse. Jeg har en kronisk sykdom, og må til enhver tid jobbe smart. Så et godt resultat handler for meg om at jeg ikke brenner meg ut, og at jeg har en grei lønn for jobben jeg gjør.
T for tredimensjonalitet.
For Butikkutvikler.no AS har det alltid ligget en veldig jordnær strategi i bunn. Økonomisk vinning har aldri vært et hovedmotiv. At Butikkutvikler.no AS brenner for lokale, selvstendige og uavhengige butikker er ingen hemmelighet.
Så – nå håper jeg du har fått litt innblikk i min prosess. Hvordan ville det vært hvis du og din butikk skulle tatt en RESTART?
Før jeg går over til det vil jeg snakke litt om endringer i varehandelssektoren. Bærekraft og digitalisering har endret varehandelen dramatisk de siste årene. Nye plattformer gir rom for nye aktører.
Vi ser at sirkulærøkonomien setter agendaen i varehandelen, og de større kjedene har funnet flere måter å jobbe med dette på. Fellesskap fremfor konkurranse er noe som er i ferd med å gjøre sitt inntog i deler av varehandelen. Dette er noe jeg virkelig brenner for, at jeg håper på at flere skal våge å dele sine opp- og nedturer, fordi vi alle er i samme båt. Dette jobber jeg mye med i Kunnskapsportalen, men det er også en av grunnene til at jeg har lagt ned et stort arbeid i min åpne, gratis facebookgruppe; Butikkfellesskapet. Raushet er gull, og jo mer jeg kan gjøre for å skape en arena for erfaringsutveksling, jo bedre butikker vil vi også få, totalt sett. Som rådgiver er jeg enormt god på å løfte blikket, og tenke helhetlig. Dette er noe som også mine kunder setter stor pris på, og av og til trenger hjelp til for å se selg selv utenfra, og se sin butikk som en del av et større bilde. Vi trenger ikke lengre holde alle kortene så tett til brystet, noe som den yngre generasjonen er mye flinkere på enn oss.
Men så over til RESTART for deg og din butikk:
Redesign: Hva skal du tilby i tillegg til bare produktene? Kan du tilby noen tjenester også? Driver du klesbutikk, kan du kanskje ta stylingoppdrag? Driver du gaver og interiør, kan du tilby borddekkingstjenester? Alt du kan tenke deg som kan gjøre livet til kjernekunden din enklere eller bedre, vil være velkomment.
Eksperimenter: Prøv deg frem! Lek litt! Ha det gøy! Vær litt annerledes. Ikke la janteloven styre handlingene dine. Veien til suksess går gjennom prøving og feiling.
Sirkulasjon: Kan det være aktuelt å leie ut varene dine? Finn løsninger som du kan utnytte for å bidra til sirkulærøkonomien. Kan du gå for gjenbruk eller resirkulering? Og kan du organisere deg på en annen måte, stille krav til leverandører og så videre.
Tjenestelogikk: Hvordan tilbyr du varen i dag? “Ved å snu forretningsmodellen fra tradisjonell produktlogikk til tjenestelogikk, eller fra tradisjonelt salg av eierskap til et produkt – til for eksempel delingstjenester, leasing og strømmetjenester, utnytter man mulighetene i ny teknologi og sikrer at varens kapasitet utnyttes langt bedre. Fremtidens forbrukere er mer opptatt av tilgangen til en vare eller tjeneste enn faktisk å eie den selv.”*
Allianse: Hvem kan du samarbeide med? Og hvordan kan det føre til gjensidig økt verdiskaping?
Resultat: Du har kanskje hørt meg si dette før: Det er ikke vits med høy omsetning, hvis du har lav inntjening. Hvorfor skal du løpe dobbelt så fort, ha dobbelt arbeid, dersom du ikke tjener penger på det? Sjekk gjerne ut forretningsmodellen til selskapet som heter Northern Playground, hvor kundene er ambassadører, medeiere og får være med å bestemme produktutvalget. Et merke som har tatt en helomvending fra å være stolt leverandør til de store sportskjedene, til nå kun ha varene tilgjengelig i ett fysisk utsalgssted, samt nettbutikk.
Tredimensjonalitet: Hvorfor du driver blir stadig viktigere for kunden din. Kunden utvikler seg og blir påvirket av det som skjer i samfunnet. Det betyr at du ikke lengre kan fortsette å gjøre det samme og lykkes med det i fremtiden. Du er nødt for å tenke nytt, og du er nødt for å kommunisere det.
Håper dette gav deg et lite innblikk i min prosess og at du blir inspirert til å ta grep om egen drift og gjøre endringer!
Du har kanskje fått med deg debatten som har gått i det siste om artikler og saker bak betalingsmur? (Hvis ikke kan du lese samfunnsredaktør i Tønsbergs blad, Marie Olaussen, sitt innlegg her. Og daglig leder og ansvarlig redaktør i Sandefjords blad, Steinar Ulrichsens innlegg her. Debatten kom opp etter at den kjente legen Wasim Zahid skrev dette her.) Kort fortalt handler det om at folk faktisk må få betalt for jobben de gjør.
Jeg er ikke den eneste som antageligvis har irritert meg over å ha funnet ‘noe’ på nettet som trigget interessen, klikket meg videre, for så å oppdage at det jeg var interessert i å lese mer om kunne jeg enkelt få tilgang til hvis jeg bare kjøpte abonnement for kun 1 kr, eller klikk her for å vippse 29 kr første uke, så 249,- hver måned etterpå. Heldigvis har det blitt enklere å kjøpe artikler på nett, man kan bruke færre innlogginger og få tilgang til mer, eller man kan kjøpe enkeltutgaver av artikler, aviser og blader man finner interessante nok.
Jeg er antageligvis heller ikke den eneste som har klikket meg inn på ting jeg overhodet ikke har fått noe ut av. Som for eksempel clickbait (også kjent som klikkagn eller klikkåte – nærmere beskrevet hos wikipedia som følger:
Klikkagn[1][2] (fra engelskclickbait), i blant stavet klikk-agn, er en nedsettende betegnelse på en «villedende eller overdreven tekst eller bilde som skal få folk til å klikke på en lenke på en nettside».[3] Modellen, som blant annet assosieres med Upworthy (grunnlagt 2012) og andre viralnettsteder, ser ofte ut som dette:
en tittel som består av to setninger
et følelsesmessig løfte
tilbakeholder viktig informasjon for leseren
Wikipedia
Det har skjedd noe med oss mennesker. Vi blir stadig mer kravstore og utålmodige. Vi ønsker umiddelbar tilfredstillelse for ‘alt mulig’ NÅ. UMIDDELBART. Vi vil ha det. Og vil vil ha det NÅ! Vi er villig til å betale mer for å få noe levert raskere. Vi er villig til å betale mer for å få ting levert på døren, slik at vi selv slipper gå på posten og hente varene. Det dukker opp hentebokser hvor man kan hente ymse varer man har bestilt, både her og der, slik at man som forbruker har ‘alle’ valgmuligheter tilgjengelig for oss.
Showrooming gir ikke penger i kassen i DIN butikk…
Du har sikkert fått en og annen merkelig henvendelse fra dine kunder om hva de mener de har krav på, hvor raskt de forventer svar på henvendelser, hvor mye de kan bare “titte litt” uten å legge igjen et rødt øre. Du har kanskje også kjent på hvor kjipt det kan være når kundene bruker din ekspertise, men handler på nett eller andre steder.
De aller fleste gidder ikke lese denne bloggposten, men allikevel bruker jeg tid på å skrive den. Hvorfor gidder jeg? Jeg har ikke reklameinntekter på bloggen. Jeg får ikke penger for å skrive noe. Jeg har skrevet noen lettleste butikkfagbøker som jeg tar betalt for, men det er ikke noe å bli rik av. Jeg har delt butikkfaglige råd helt gratis omtrent i et tiår, både i butikkfagbloggen, men også på instagram og facebook.
Som journalister og skribenter lever jeg også av å selge ord, og da helst ord i en rekkefølge som gir mening for deg som driver butikk.
Som en som lever av å gi råd, kan det oppleves svært frustrerende når jeg blir bedt om å komme med svar på forskjellige problemstillinger, hos noen som ganske tydelig, ikke har tenkt å betale for det. Jeg deler mye butikkfaglig kunnskap i facebookgruppa Butikkfellesskapet (en gratisgruppe du er hjertelig velkommen til å bli med i), i butikkfagbloggen, på instagram og på facebooksiden min. Og som regel får jeg forståelse når jeg bruker tid på å begrunne svarene mine til de som spør om hjelp uten å ville betale. Men jeg må innrømme at jeg skulle ønske det gikk litt lengre mellom hver gang jeg må forklare meg. Det er jo en selvfølge å få betalt? Min kompetanse som jeg har brukt maaange år på å bygge opp, studiegjelden jeg har pådratt meg, alle de uendelige timene jeg har brukt på å markedsføre meg ved å dele fagstoff i sosiale kanaler. Jeg vet at jeg ikke er den eneste som selger tjenester som må ‘forsvare’ seg og nesten unnskylde seg for å ta betalt. Hva tenker du? Er jeg litt hårsår?
For noen dager siden delte jeg mine refleksjoner rundt dette i facebookgruppa, og samme dagen var det en av mine tidligere kunder som la ut en fantastisk hyggelig post med oppfordring til at de i gruppen kunne vippse meg noen kroner som takk for at jeg har gruppen og gjennom flere år har delt verdifulle tips og triks. Og bare sånn i tilfelle du lurte: 8 stk tok oppfordringen og vippset meg. ❤
Selv om ikke jeg får betalt for skrivingen min, i hvert fall ikke direkte, så får jeg mine kunder via min aktivitet online. Og jeg er den første til å innrømme at jeg gjerne vil ha flere kunder, og jeg hadde satt pris på å få betalt for ALLE rådene mine. Men enn så lenge tar jeg ikke betalt for å dele generelle råd til butikk – rett og slett fordi det er min markedsføring. (Og vi vet jo alle at det kan være vanskelig å måle ROI på markedsføring.) ha-ha.
Jeg hadde uansett behov for å lufte litt mer rundt dette, fordi jeg vet at vi er flere som kjenner på det samme; frustrasjon over ikke å få alle våre behov tilfredsstilt raskt nok, irritasjon over dumme clickbait-overskrifter, folk som ‘bare titter’ og aldri legger igjen penger, og ergrelse over folk som ikke respekterer at folk må få betalt når de utøver sitt yrke.
Jeg tror at gode folk skal tjene gode penger, og alt som er verdt noe, koster noe. Vi venner oss sakte, men sikker til at vi må betale for mer enn det vi gjør i dag. (Tenk for eksempel på en del store, kjente podkaster som nå kun er tilgjengelig via abonnement).
Er hele handelsstanden den store, stygge ulven? Neppe! Fremtiden i våre henders Anja Bakken Riise grer alle under en kam når hun går ut mot handelsstanden som den store stygge ulven på black Friday. (Les artikkelen her.)
Det er nemlig ikke hele handelsstanden som ønsker å ha black Friday. Noen går faktisk ut og markerer seg imot. Dessverre får disse aktivitetene lite oppmerksomhet. Jeg snakker om noe som heter Nisjebutikkens dag. Nisjebutikkens dag startet som en motvekt til black Friday. Det er et ideelt initiativ igangsatt av undertegnede for fem år siden. De siste fire årene har butikker over hele landet vært med på å fargelegge gatene i det som nå har blitt den svarte uka. Nisjebutikkens dag er en nasjonal bevisstgjøringskampanje, som vi – min samarbeidspartner Giske Berland i gb-design.no og meg – til tross for iherdig innsats, sliter med å få oppmerksomhet rundt.
Kampanjemateriell fra tidligere år
Vårt fokus er på lokal verdiskaping, unike butikker, levende steder, mangfold, fagkunnskap, kvalitet, service og yrkesstolthet. For disse butikkdriverne er det ikke den økonomiske gevinsten som er den største motivasjonsfaktoren, hverken for denne dagen, eller for resten av året. Og da gjør det litt vondt når man som handelsdrivende blir utpekt som den store, stygge ulven. Grådighet og fråtsing.. nei takk.
Det er kjedene som ler hele veien til banken, og som stikker av med fortjenesten. For de små butikkdriverne har ikke marginene på sin side. Dessuten opplever mange av de små, selvstendige at sentrumsledere og senterledere er aggressivt ute for å ‘hause opp’ til kjøpefesten.
Som initiativtaker til bevisstgjøringskampanjen har vi også en utfordring med at litt for mange av butikkene skal ‘kjøre sin egen greie’. De innfører egne varianter og initiativ og forstår faktisk ikke at jo flere vi er som deler det SAMME budskapet, jo mer oppmerksomhet vil vi også få.
Mitt ønske er at butikkene der ute, som kjenner at black friday lugger litt, er med på kampanjen vår til neste år. For det er sånn at vi blir sterkere når vi står sammen. Jo flere butikker som er med på kampanjen, jo mer dedikert kan vi også jobbe med den. Så langt er det reint dugnadsarbeid fra vår side. Bare sånn i tilfelle du tenkte at VI gjør dette for å bli rike. Vi gjør det fordi vi brenner for det. Men det koster å arrangere noe som dette. Tenk litt på det da! Og notèr i kalenderen.
Butikkutvikler.no 