Jeg sitter og skriver. Og så stopper det opp. Jeg mangler ord. (Hehe – nesten ikke til å tro! Jeg som har så mange ord! – altså jeg liker å prate).
Men dessverre, så er det så mange engelske ord som har sneket seg inn. Jeg leter, for øyeblikket, etter et norsk ord for “buzzword” som jeg ikke finner. Moteord er vel det nærmeste. Uansett. Det fikk meg til å begynne googlingen. Google skuffer sjelden: Fant en herlig kronikk. En artikkel fra NHH om norske fagutdanninger og anglisfiseringen. Les artikkelen her: http://bit.ly/2jI5ZNG
Og da tenker jeg at mange i butikkbransjen bør skamme seg. Bittelitt ihvertfall. Eller jeg bør vel kanskje si retailbransjen. 😉
Hva er galt med å bruke norske ord, liksom? Jeg tror det i grunnen handler om at man kanskje føler seg litt mer på høyden hvis man slå om seg med litt andre ord enn “mannen i gata.” At man blir litt mer avansert og troverdig. Litt mer faglig.
Jeg vet ikke helt, jeg.
Hva tenker du?
Trenger vi et eget butikkfagspråk på engelsk?
Butikkutvikler.no 