Jeg river meg i håret av frustrasjon. Forbered deg på litt edder og galle når du nå skal lese denne bloggposten. Og JA, jeg skriver nå helt ufiltrert. For folk gidder ikke lengre å lese de lange tekstene. Så da er det vel ikke så farlig om jeg legger ut denne posten!? Akkurat som om alt som er verdt å få med seg kan sies på to setninger? Vel. Jeg har mange ord, og jeg er ikke redd for å bruke de. Jeg har holdt på å pusse, gnikke, gnu og flisespikke på dette budskapet de siste fem årene og jeg begynner å bli litt lei, om jeg skal være helt ærlig. Selv om jeg også bruker korte, ‘catchy’ budskap som fenger.
Men ok, jeg må begynne med begynnelsen. Og jeg må fortelle den lange versjonen.
Du har black Friday. Så har du black weekend, black week og black month. Men du har også hørt om Green Friday? I dag var det nemlig en henvisning til green Friday på en post i sosiale medier, og den fikk meg til å sette meg ned å skrive denne posten, selv om jeg egentlig burde konsentrert meg om et annet prosjekt jeg jobber med. Jeg får heller ta det igjen i kveld.
Så… hva er egentlig green friday?
Det kan se ut som det er litt forskjellige oppfatninger av hva det er. Et googlesøk får frem litt forskjellige forklaringer. CDON påstår at det var noe de startet med, som vårens store salgsdag – altså vårens utgave av black Friday. Dette ble ‘lillesøsteren’ til black Friday og enkelte butikker oppnådde nye salgsrekorder på vårparten forteller det store internettet.
Men green Friday har også blitt adoptert av miljøbevegelsen: Impulskjøp og overforbruk er som kjent et stort miljøproblem. Og det er jo ikke så rart at man tenker at grønn fredag handler om å ta miljøhensyn, nettopp på grunn av bruk av ordet grønnfarge. Beskyldninger om grønnvasking dukket raskt opp når butikkene annonserte grønn fredag.
Noen har praktisert Give back Friday, et prisverdig initiativ, men kanskje litt ‘ullent’ for forbrukeren å forstå? Når ‘deler av omsetningen gis til et godt formål’. Hva betyr egentlig det? Blakk Friday har også vært et litt artig innspill til temaet.
Det er også litt merkelig hvordan butikker ‘kaster seg på trender’ og deler budskap og “SoMe-poster”, uten egentlig å sette seg inn i hva det er de holder på med. Det er mye brannslukning og taktisk jobbing, i stedet for litt mer strategisk og langsiktig planlegging, hvor de kunne være i forkant og med på de ‘rette begivenhetene’.
I fjor dukket det også opp et initiativ i et leserinnlegg til å innføre ‘lokaldagen’. (Og dette fra et menneske som hadde kjennskap til de små bedriftene i Norge, fra daværende direktør i SMB Kristin Hofstad. Jeg tok umiddelbart kontakt med henne for å fortelle at dette allerede finnes; Nisjebutikkens dag, i håp om at SMB kunne være med oss og gi litt drahjelp for å spre informasjon om kampanjen. Hun ble svært begeistret, men begeistringen ble ikke med videre fra SMB når en ny direktør tiltrådde, uvisst av hvilken grunn, og til tross for flere henvendelser.)
Vi har handle-lokalt dagen hvor avsender er Merkurbutikker over hele landet. (Merkur er en statlig støtteordning som blant annet jobber for å opprettholde liv i dagligvarebutikker i mer eller mindre usentrale strøk).
Vi har også en annen variant; fargerik fredag. For et par uker siden poppet det nemlig opp hotellrom til halv pris fra Thon Hotel på skjermen min. ☹
Det må være lov å bli litt matt.
Det er mange som har lyst på oppmerksomhet, og de som er ‘drøyest’ får også mest. Slik er det gjerne i media. De som roper høyt at de boikotter black Friday, får mer oppmerksomhet enn de som gjør noe annet som ikke kan skrives med like store ‘krigstyper’ i avisoverskriftene.
For noen år siden brukte jeg også uttrykk som: Når du handler hos en liten bedrift er du med på å oppfylle en drøm. Når jeg ser dette uttrykket i dag blir jeg nesten litt flau. For vi har gått fra å drive bedrift i en verden hvor det var helt innafor å ha fokus på oss selv som bedriftseiere/butikkdrivere, til å måtte ha KUNDEN i fokus. Og da må man si andre ting, enn man sa for få år siden.
Noen prøver seg også på small business Saturday i Norge, i håp om at «noen skal støtte drømmen» de har om å drive for seg selv. Det er faktisk ikke andre folks sin oppgave å støtte din drøm. For å lykkes i dag må du faktisk konsentrere deg om KUNDEN. Og kundens drøm.
Det du skal formidle i din markedsføring i dag handler om at du dekker et behov hos kunden, ikke et (dårlig skjult?) ønske fra deg om å tjene penger.
Det kan se ut som jeg ber for min syke mor.
Men jeg skal love deg; jobben med Nisjebutikkens dag er fortsatt etter FEM år, dessverre utelukkende dugnadsarbeid. Det handler om at vi fortsatt sliter med å få gehør hos butikkene. Mange er gjerne enige i vårt budskap, men de blir ikke med. Og kjøper ikke mange nok kampanjemateriell, så får vi heller ikke inn nok midler til å jobbe mer med kampanjen.
I løpet av årene vi har jobbet med kampanjen har vi fått en del gode, men også mindre gode forslag til hvordan vi egentlig bør gjøre det. Men nå har det seg sånn at vi VET hva vi holder på med, Giske og jeg. Jeg har en helt unik kompetanse som butikkekspert, og jeg ser hvilket behov butikkene har; de unike, selvstendige butikkene jeg jobber med. Markedsføring er den største utfordringen. Det er ekstremt krevende å drive butikk i dag, men uten markedsføring får man heller ikke kunder. Utformingen av kampanjemateriellet er heller ikke tilfeldig, Giske er en helt rå designer.
En annen litt trist ting er at vi har fått en del uvenner på veien opp gjennom årene. Butikkdrivere og andre aktører som med viten og vilje har stjålet vårt materiell og blitt sure fordi de har fått straffegebyr for ulovlig bruk av materiell de ikke har betalt for. Men for oss har det vært viktig å verne om kampanjen, formen og uttrykket. Man skal ikke endre på kampanjemateriellet. Det er noe som heter lov om opphavsrett, for ikke å snakke om viktigheten av god forretningsskikk.
Tanken har fra dag 1 av vært å sette farge på den svarte uka. Vi har brukt uttrykk som “Bli med å fargelegge gatene i den svarte uka!”. Det skal ikke være en salgsdag. Butikkene kan ha salg 364 andre dager i året. En oppmerksom leser har kanskje også merket hvordan vi har endret vår måte å snakke om kampanjen på opp i gjennom årene. For vi deler ikke nå alle de samme argumentene for å være med på kampanjen som vi gjorde for fem år siden.
Nisjebutikkens dag er et glimrende konsept – men får dessverre for liten oppmerksomhet i både nasjonale og lokale medier. For å være aktuell i nyhetsbildet må man ha en viss ‘edge’ – og det har vi dessverre ikke lykkes tilstrekkelig med å formidle.
Men noe av det som kanskje er verst, det er opplevelsen av å bli fullstendig oversett av norske sentrumsledere. Jeg skal ikke spekulere i hvorfor disse sentrumslederne ikke videresender vårt budskap, vår invitasjon til sine medlemmer. Det får stå usagt i denne omgang. Og det kan hende at jeg er veldig hårsår, bare så det er sagt – og jeg har ikke FAKTA eller statistikk på dette, det er mer en følelse.
Et annet, og litt merkelig, fenomen er at butikkene ‘der ute’ ikke definerer seg som nisjebutikker, og derfor ikke blir med.
Jeg kan forstå hvor de kommer fra. Men jeg er ikke enig. For hva er de ellers? Selvstendige butikker? Joda, men det fenger lite med selvstendig-butikk-dagen.
Men hvor vil jeg egentlig med denne bloggposten?
Jeg vil at flere skal kjenne sin besøkelsestid. Jeg vil at flere butikker skal være med på markeringen. Jeg vil at sentrumslederne skal fremsnakke denne kampanjen og gjøre den til et like naturlig kryss på kalenderen som black Friday. Og jeg vil at butikkene skal kutte ut alt mulig slags ymse forsøk på å skape ‘sin egen greie’, ved å arrangere green Friday og allikevel sette varer ned i pris. For det er undergraving av begrepet og butikk-konseptene.
Vi vil ha unike, selvstendige og artige nisjebutikker som har et annerledes utvalg enn kjedene, og som er med på å skape levende steder, og hvor man faktisk også har fokus på alle skal få betalt; både de som har laget produktene, transportert produktene, og de som selger produktene. (Så er jo planen at vi en gang der fremme også skal tjene gode penger på å arrangere denne kampanjen – dèt innrømmer jeg uten å skjemmes).
Hva får så den enkelte butikk ut av å delta på kampanjen? Jo, de får økt oppmerksomhet. Det er styrke i å stå sammen, for sammen får vi slagkraft. Og jo vanskeligere blir det å overse kampanjen og dens formål.
Butikkene får kampanjemateriell, både digitalt og fysisk, og de får opplæring i kampanjetankegang. Vi legger med andre ord forholdene til rette for at butikkene, gjennom eget engasjement kan få større uttelling jo mer de gjør ut av kampanjen.
Kan vi ikke stå sammen, dere?
Over og ut.
Hilsen litt sliten og frustrert butikkekspertsuperhelt.
Butikkutvikler.no 