For en fæl overskrift. Men dessverre kan det ofte være sant. Folk flest reflekterer ikke mye over hvordan valgene de tar som forbruker påvirker det totale tilbudet som er tilgjengelig for de. 

Dessverre så er det ofte sånn at kunden styres av pris og tilgjengelighet. Selv om kvalitet er et stikkord kommer det gjerne lenger ned på listen over kriterier over hva som er viktig for kunden i kjøpsøyeblikket, eller idet beslutningen om å gjøre et kjøp tas. 

For den lille butikkeier kan de “hjernedøde” kundenes handlevaner føre til at man må legge ned butikken. Kunden tror rett og slett at det du selger er for dyrt eller opplever at butikken din er utilgjengelig – både med tanke på åpningstider og beliggenhet.

Det er ofte disse små faktorene som gjør at den lille butikken på hjørnet ikke blir kundens foretrukne handlested. 

Hvordan skal man så hamle opp med kjedekonsepter som ofte slår de små butikkene, spesielt på pris og ofte også tilgjengelighet?

Service og kunnskap er et stikkord. Men servicen du tilbyr må være mer enn et smil og “takk for handelen”. Kunden trenger å føle en tilknytning til deg eller butikken din – spesielt dersom de føler at de må anstrenge seg for å besøke butikken din, fordi den ligger utenfor allfarvei. 

Huff og huff. Det går det da ikke an å si? Joda, det gjør det, faktisk. “Jeg er bare ekstrahjelp”. 

– Jasså, sier du det gitt. 

Alt for ofte møter jeg dette svaret, eller denne holdningen når jeg som kunde ber om hjelp til å finne produktet jeg leter etter i butikken. 

Hvor er gløden, iveren og engasjementet blitt av? Har ungdommene aldri hatt det, ikke lært det? Er det butikksjefens feil? Distriktssjefen? Hovedkontoret? Er det samfunnets feil? Det er ikke status å jobbe i butikk. Hvorfor skal man vel anstrenge seg? Hvorfor oppleves det som så få legger sjela si i å gjøre en innsats? Gjelder det bare de unge ekstrahjelpene som jobber fire timer en kveld i uka? 

Hva tror du?