Hva gjør coronakrisen med forbrukeren?

Pøbel - Bryne

Vi er inne i en unntakstilstand. Aldri før har verden opplevd maken. Hadde vi visst om hva som skulle skje, kunne vi tatt grep tidligere. Men slik er det jo med kriser; hadde vi vært forberedt, hadde det kanskje ikke fått så store konsekvenser for samfunnet.

Men når vi nå står midt oppe i det, hva skal vi gjøre? Hvordan skal vi holde hjulene i gang? Hvordan skal vi sørge for at vi er relevant for kundene våre?

Jo, det handler om at vi må tilpasse oss. Vi må endre oss. Vi må justere, korrigere. og vi må REAGERE.

Og innenfor retail – så har endring vært på agendaen lenge. Det har vært snakket om, diskutert, og mange har tatt grep, men litt for mange har sittet på gjerdet. Nå blir vi tvunget til å gjøre endringer, hvis ikke overlever vi ikke.

Men nå må vi gjøre endringer RASKT! 

Du må holde hodet kaldt, hjertet varmt og tankene klare.

Jeg vil forsøke å peke på hva denne type krise gjør med forbrukeren, for det er ikke tvil om at forbrukeren nå er mindre forbruker, og mer et “menneske i vakuum”.

For det første må du forstå og kjenne DIN kunde. Du må vite noe om bransjetrendene på overordnet nivå. Men på generelt grunnlag kan du ta innover deg følgende:

  1. Hjemmekos og hygge

Når noe “utenfra” truer, blir hjemmet en trygg base, en varm hule. Det betyr at produkter og tjenester som kan bidra til kos og hygge, får større verdi. Vi er mer villig til å bruke penger på produkter og tjenester som bidrar til at vi kan “kose oss hjemme”. Det går på alt fra “koseklær”, aktiviteter hjemme, dyrere og høyere kvalitets mat, vakre interiørartikler og generelt hus og hage. Vi må utsette ferier, reiser, aktiviteter ute, restaurantbesøk osv. Det nære får større betydning.

2. Trygghet

Forbrukeren er trygghetsøkende og mindre villig til å teste ut nye ting, såfremt det ikke gjør noen av de konkrete utfordringene man står oppe i, bedre.

3. Teknologi

Vi blir utfordret til å finne produkter, tjenester og løsninger, fordi vi må ta i bruk eksisterende teknologi vi kanskje ikke har brukt før. Mange har nå, for første gang, måttet kjøpe dagligvarer på nett, for eksempel. Noen kaster seg på sitt aller første onlinekurs og må ha videomøter med jobben. Det dukker opp facebookgrupper som kjører “live”-konserter og man kan vippse noen kroner til artistene.

4. Lokal tilknytning, glokalisering

Det nære blir viktigere. Plutselig må vi/vil vi forholde oss til naboer, bydelens tilbud, byens tilbud, eller de nærmeste butikkene og bedriftene. “Når vi ikke kan reise til India, kan India komme til oss” – den indiske restauranten på hjørnet får ny “attraktivitet”. Det handler om lokal tilpasning av globale “trender”.

Dette har vi sett mye av i senere tid, og det blir nå enda viktigere. Lokalpatriotismen er i vekst og det er gode nyheter for selvstendige, unike og uavhengige butikker, men det betinger at butikkene blir synlige, tydelige og inviterer til det. Følelsen av fellesskap lokalt blir viktig. Dette må dere ta innover dere, for her er det mange muligheter.

Avhengig av hvor lenge krisen pågår vil noe av dette bli viktigere og noe kanskje mindre viktig.

Det som uansett er helt sikkert, nå som alltid: Du må lære din kunde å kjenne. For når du kjenner kunden din bedre, når du vet hvordan kunden din fungerer, vil du enklere kunne tilby det kunden din faktisk vil ha.