Tag: unike butikker

Nei! Ikke nå igjen…!?!

Det er den tiden på året igjen…

Det nærmer seg en av årets mest oppskrytte salgsdager: Black Friday. En dag retailere både elsker og hater.

Personlig mener jeg at en dag som Black Friday er oppskrytt, som jeg også skriver innledningsvis. I dagens samfunn må det vel kunne sies at fokus denne dagen er i feil ende av skalaen… Vi vet at forbruket vårt ikke er bærekraftig. Salgsdager som black friday dreier seg jo om å få solgt mest mulig.

Og skal du drive butikk er du vel interessert i å selge mest mulig?

Omsetningsvekst er mantraet for mange butikker. Men for en hver pris?

For noen år siden startet jeg initiativet som jeg den gang kalte # Butikkløftet. Det var en motvekt mot black friday. Etter inspirasjon fra den amerikanske markeringen “Small Business Saturday” (sponset av American Express) – utviklet dette seg til å bli #nisjebutikkensdag. Nisjebutikkens dag er en bevisstgjøringskampanje for selvstendige butikker over hele landet. Butikker fra Lillesand i sør til Longyearbyen i nord har i flere år vært med på å fremsnakke andre viktige verdier, som for eksempel levende steder, møter mellom mennesker, unike butikker og gode kjøpsopplevelser – for å nevne noe. De deltagende butikkene deler viktige budskap for å bevisstgjøre forbrukeren. For bevisstgjøring trengs. Hvor trist er det ikke når gatene ligger mørke og torgene øde fordi de unike nisjebutikkene har lagt ned? Når du utelukkende finner de samme kjedebutikkene uansett hvor du reiser?

Tanken bak dette samarbeidsprosjektet. som jeg arrangerer sammen med Giske Berland i gb-design.no, er å skape positiv blest om de selvstendige butikkene. De trenger å bli løftet frem. De trenger å bli mer synlige. De trenger kunder for å kunne drive. Men dette er ikke noen sutrete “handle-lokalt”-kampanje. Det er heller ikke en boikott av Black Friday. Vi mener at det går an å ha to tanker i hodet samtidig. Det å selge varer på salg er en naturlig del av det å drive butikk. Men å dumpe priser i stort monn, vil de fleste selvstendige butikker ikke kunne leve med på sikt. Det er ikke vits med høy omsetning hvis du har lav inntjening.

Er det èn ting forbrukeren har fått erfare med coronakrisen, så er det at vi har fantastisk mange bra bedrifter, butikker, steder, byer, ildsjeler og mennesker i dette landet. Men de trenger å bli sett, og de trenger at folk velger å bruke dem.

Mitt håp og ønske er å få så mange butikker som mulig med på markeringen av nisjebutikkens dag. Den er dagen etter black friday. Jeg håper på å se rekordoppslutning om bevisstgjøringskampanjen vår. Fordi den er viktig. Fordi den betyr noe. Fordi den setter fokus på den viktige verdiskapingen de lokale butikkene står for. Kundene skal ikke støtte butikkene, de skal VELGE å bruke butikkene fordi de leverer. Bevisstgjøringskampanjen består av materiellpakker med plakater, ballonger og buttons. Vi skal fargelegge gatene i den svarte uka!

Del gjerne, og fremsnakk prosjektet: http://www.nisjebutikkensdag.no. Vi trenger all den drahjelpen vi kan få for å få blest om kampanjen.

Hilsen Gøril

Butikk og identitet

Identitet er i vinden for tida, dere! Det var tema for Oslo Design Fair i januar, og for en ukes tid siden hadde trendforsker Ståle Økland en kronikk i Stavanger Aftenblad om identitet. Og her forleden svarte journalisten Zahl på saken med sin egen utgreiing om identitet. (Absolutt interessant lesing!) Debatten har fortsatt og både professorer og ordfører har uttalt seg.

Butikkutvikler.no sin bil

For meg personlig må jeg si at jeg kjenner meg igjen i det som skrives på flere måter. Tema for ODF var endelig konkret! Jeg har brukt de siste 22 åra på å forklare hvor jeg kommer fra. Litt spøkefullt pleier jeg å si at jeg er østlending på avveie. Jeg er født og oppvokst i Oslo, men flyttet til Jæren på grunn av kjærligheten når jeg var 20. Jeg pleier å tulle med at jeg ble lurt. “Han sa at han kom fra et sted rett ved Stavanger. Det viste seg å være lenger ut på landet enn jeg trodde.”

Av og til svarer jeg at jeg er klimaflyktning. Stavangerfolk er ikke så glad i østlendinger.

(!) Jeg varierer svarene litt avhengig av hvem jeg snakker med. Reiser jeg til Oslo og snakker med folk jeg ikke kjenner tror de at jeg er svensk – fordi jeg synger sånn når jeg snakker. (Noe som skyldes “feil” tonefall til østlandsk dialekt).

Når jeg reiser rundt og besøker byer og steder i Norge er stedsidentitet utrolig gøy! Stoltheten folk viser over stedet de bor på den rører meg.

Noen steder er ikke identitet på agendaen, men den ligger jo allikevel der. Når vi møter nye mennesker spør vi hvor de er fra, vi lurer på hvem de er. Vi er nysgjerrige. Det synes jeg er fint og spennende. Hva er det egentlig vi spør etter? Hva er det folk svarer når de får høre hvor du kommer fra?

“Å, jeg kjenner en som heter Thomas. Han er fra Oslo! Tror han var fra østkanten. Kjenner du han?”

Eller: “Bøler, ja! Der hadde jeg en kusine som bodde når hun studerte i Oslo”.  Hva handler det om?

Det handler om det å gjenkjenne og å finne noe av seg selv i andre. Har vi noe felles? For er det felles er det kjent. Og det kjente det er trygt. 

Som forbrukere velger vi ofte de kjente produktene. Det sies at grunnen til at Lidl ikke lyktes i Norge når de satset var at de nesten utelukkende solgte ukjente merkevarer. Vi vil ha Colgate tannkrem. Vi vil ha Solidox. Til nøds kan vi gå for Aquafresh. Men en tannkrem det kun står tannkrem på? Den kan vi jo ikke stole på! Ja, sånn var det faktisk.

Men verden er i endring. Den oppvoksende generasjonen har ikke nødvendigvis samme syn på ting som vår generasjon har.

Hva ser vi mer av nå?

Vi vil vite hvem vi handler av. Vi vil vite hvordan produktene ble laget. Vi vil vite at ting har gått riktig for seg. Kjedebutikkene nyter godt av at vi som forbrukere ikke trenger å ta absolutt alle valgene selv – kjedebutikken har gjort det for oss. Vi kan stole på dem.

Vi har lært oss at “Det enkle ofte er det beste”. Vi tenker og tror at Kid tar ansvar, for de selger vaskeposer til tekstiler som begrenser utslipp av mikroplast. Kappahl og Lindex har bærekraftige kolleksjoner i sine sortiment. Vi vet hva vi kan forvente.

Som forbrukere dynges vi ned av salgsfremstøt, tilbud og kundeklubb.

Men vi søker også det som gir oss noe mer enn bare et produkt. Vi vil ha opplevelser. Vi vil ha tilhørighet. Vi vil anerkjennes. Vi vil bli sett. Vi vil bli møtt. Enormt mange forbrukere svarer at de simpelthen elsker nisjebutikker. “Flott!” tenker jeg da. Nå er vi inne på noe!

Dessverre viser ikke disse forbrukerne alltid dèt igjen med hvor de legger igjen pengene sine. Det er jo grunn til at #handlelokalt og #butikkløftet og #nisjebutikkensdag får sine følgere, i hovedsak mest butikkene selv. Disse budskapene har ennå ikke kommet helt frem, for forbrukerne bruker ikke emneknaggene. Når det kommer til stykket, reiser de til Amfi istedet for til sentrum, fordi det er mye mer behagelig for dem. Da slipper de “å forstå” butikkonsepter som synes uklare. Det er åpent til kl. 20. Dessuten er det gratis parkering.

Men har jeg en slags quick-fix på utfordringene som beskrevet over?

Tja. Jeg har flere, faktisk.

Du må jobbe med din butikk sin identitet.

Hva betyr dette?

Noe har jeg skrevet om i boka jeg gav ut i fjor “Butikken – og den visuelle identitet”. Der beskriver jeg viktige momenter som må på plass for å være og å fremstå mest mulig helhetlig.

Moods of Norway var ett av de tydeligste, kuleste, lokale merkevarene når de startet opp. Men med tiden ble de kanskje for mye “mainstream” og ikke interessante lengre. Jeg tror de ble for store.

Gjør du din butikk unik nok vil du få dine velfortjente kunder. Tilbyr du lokale og kortreiste produkter? Produkter som du har nok kunnskap om og klarer å formidle?

Tør du å “bjuda på”? Det er bare du som er deg – og jo mer av deg du legger i det du gjør – jo mer av deg vil vi like, fordi vi kjenner oss igjen i deg.

Vi handler av folk vi liker, kjenner og stoler på.

Synes du dette er komplisert? Kanskje jeg kan hjelpe? Ta kontakt på post@butikkutvikler.no eller på telefon 90 70 49 27. 🙂

Hilsen Gøril 🙂