Tema for denne bloggposten har kvernet en lang stund, før jeg nå endelig får skrevet den. Det er nemlig et vanskelig tema- og jeg har lurt på hvordan jeg skulle gripe det an. Det er så uendelig sårt når din familie og venner ikke støtter deg og din virksomhet. Men du er ikke alene. Gjennom min virksomhet treffer jeg stadig på folk som forteller dette etter hvert som vi blir kjent med hverandre. Det er først når jeg nikker gjenkjennende at de åpner seg helt og forteller hvor skuffet de er over dette. Og de blir nesten glade når jeg forteller at det ikke kun gjelder dem.
I disse dager kan vi lese mye om raushet i mediene, hvor folk heier hverandre frem. Det var derfor jeg fant ut at jeg skulle skrive denne bloggposten nå, for å fortelle deg som synes det er vanskelig og sårt, fortelle deg som mangler støtte fra familie og venner – at du ikke er alene.
Men hvorfor er det sånn? Kanskje har familie og venner heiet på deg når du startet opp, men siden ikke kjøpt en vare, delt en oppdatering, eller fulgt med deg i det hele tatt. Og du sitter og lurer på når det var de sluttet å heie på deg.
I de aller, aller fleste tilfellene handler det om at vi alle, som forbrukere, ofte handler (bokstavelig talt) uten å tenke oss om. Vi kommer ikke på at vi skal handle hos våre venner som selger noe. Det er rett og slett litt tanketomt. Vi handler kanskje på enkleste måte, for å slippe å anstrenge oss. Du og dine produkter ligger ikke i top-of-mind, av en eller annen grunn. Oftest tenker de ikke på at du hadde satt pris på deres støtte. For det er sjeldent det er onde hensikter som ligger bak valgene.
I noen tilfeller handler det om misunnelse. Det er dessverre en del misunnelse ute og går.
Misunnelse er det bare til å heve seg over, det er ikke stort annet å gjøre.
Hva kan du så gjøre med øvrige venner og familie?
Du kan jo faktisk spørre de om ikke de kan handle hos deg. Både fordi du trenger omsetningen, og fordi det faktisk hadde vært hyggelig at de tok turen innom. Så må du gi kunden en god opplevelse, og jo flere gode opplevelser kunden får hos deg, jo høyere opp kommer du i top-of-mind. Men det går ikke av seg selv.
Lykke til!
Jeg hører gjerne fra deg hvis du har synspunkter på dette, eller tips og råd du vil dele med andre på dette området.
Butikkutvikler.no 
Det kan være misunnelse, men JEG tror ikke det. Og støtten finnes garantert fra familie og venner, det tror jeg.
Jeg tror at et slikt mønster kan bety at folk ikke vil ‘sette seg i gjeld’ til en person.
Et eksempel som ikke kan sammenlignes, men som poppet opp…
En kompis sleit litt for noen måneder siden, så han tilbrakte mange netter på sofaen hos meg. Jeg var navkunde, han i fast jobb, og vi hadde oss pils hver kveld.
Hver eneste kveld ble jeg fortalt at nå skal jeg få det beste måltidet i mitt liv, han kokkelerte på kjøkkenet i 3-4 timer, bare for å lage Toro lasagne. Og så ble jeg fortalt at dette gode måltidet må du aldri glemme for han hadde brukt så mange timer på lage det.
Etter tredje kvelden med kokkelering av diverse Toro-retter fant jeg ut at jeg liker ikke maten så godt, jeg ante uråd. Plutselig tenkte jeg at nå får jeg snart høre det: “Kan du ikke gjøre meg den tjenesten, jeg har jo lagd så god mat i ei uke….”
Toro…. 🙂
Og så kom bomba…. “Jeg skal flytte til Sola… Jeg vet du har hjulpet meg to ganger før, men vi hadde jo masse god mat når jeg sov på sofaen din den uka.”
Toro… 🙂
Hvem tror du sto igjen med oppvasken etter tre timers kokkelering hver kveld? 🙂
Som gründer treffer jeg andre gründer og det er en del blant de, der familien eller venner ikke hadde tro på dem. Det savner deg her.
For de finnes jo. Typisk kvinner, der mannen ikke synes noe om at kona vil skape sin egen arbeidsplass.
Jeg kom over henne, der mannen syntes hun tok ut for lite lønn ( husker ikke hvor mye, men i hvert fall mellom 2-300ts, noe jeg syntes var mye for det første året) og satte ultimatum.
Jeg tror nok det er flere, både kvinner og menn, som vil ha det bekvemt og enkelt og som ikke er villig til å bli med som passasjerer på gründerens reise.
Et veldig godt poeng, Britta!