Du har kanskje fått med deg debatten som har gått i det siste om artikler og saker bak betalingsmur? (Hvis ikke kan du lese samfunnsredaktør i Tønsbergs blad, Marie Olaussen, sitt innlegg her. Og daglig leder og ansvarlig redaktør i Sandefjords blad, Steinar Ulrichsens innlegg her. Debatten kom opp etter at den kjente legen Wasim Zahid skrev dette her.) Kort fortalt handler det om at folk faktisk må få betalt for jobben de gjør.
Jeg er ikke den eneste som antageligvis har irritert meg over å ha funnet ‘noe’ på nettet som trigget interessen, klikket meg videre, for så å oppdage at det jeg var interessert i å lese mer om kunne jeg enkelt få tilgang til hvis jeg bare kjøpte abonnement for kun 1 kr, eller klikk her for å vippse 29 kr første uke, så 249,- hver måned etterpå. Heldigvis har det blitt enklere å kjøpe artikler på nett, man kan bruke færre innlogginger og få tilgang til mer, eller man kan kjøpe enkeltutgaver av artikler, aviser og blader man finner interessante nok.
Jeg er antageligvis heller ikke den eneste som har klikket meg inn på ting jeg overhodet ikke har fått noe ut av. Som for eksempel clickbait (også kjent som klikkagn eller klikkåte – nærmere beskrevet hos wikipedia som følger:
Klikkagn[1][2] (fra engelsk clickbait), i blant stavet klikk-agn, er en nedsettende betegnelse på en «villedende eller overdreven tekst eller bilde som skal få folk til å klikke på en lenke på en nettside».[3] Modellen, som blant annet assosieres med Upworthy (grunnlagt 2012) og andre viralnettsteder, ser ofte ut som dette:
en tittel som består av to setninger
et følelsesmessig løfte
tilbakeholder viktig informasjon for leseren
Wikipedia
Det har skjedd noe med oss mennesker. Vi blir stadig mer kravstore og utålmodige. Vi ønsker umiddelbar tilfredstillelse for ‘alt mulig’ NÅ. UMIDDELBART. Vi vil ha det. Og vil vil ha det NÅ! Vi er villig til å betale mer for å få noe levert raskere. Vi er villig til å betale mer for å få ting levert på døren, slik at vi selv slipper gå på posten og hente varene. Det dukker opp hentebokser hvor man kan hente ymse varer man har bestilt, både her og der, slik at man som forbruker har ‘alle’ valgmuligheter tilgjengelig for oss.
Showrooming gir ikke penger i kassen i DIN butikk…
Du har sikkert fått en og annen merkelig henvendelse fra dine kunder om hva de mener de har krav på, hvor raskt de forventer svar på henvendelser, hvor mye de kan bare “titte litt” uten å legge igjen et rødt øre. Du har kanskje også kjent på hvor kjipt det kan være når kundene bruker din ekspertise, men handler på nett eller andre steder.
De aller fleste gidder ikke lese denne bloggposten, men allikevel bruker jeg tid på å skrive den. Hvorfor gidder jeg? Jeg har ikke reklameinntekter på bloggen. Jeg får ikke penger for å skrive noe. Jeg har skrevet noen lettleste butikkfagbøker som jeg tar betalt for, men det er ikke noe å bli rik av. Jeg har delt butikkfaglige råd helt gratis omtrent i et tiår, både i butikkfagbloggen, men også på instagram og facebook.
Som journalister og skribenter lever jeg også av å selge ord, og da helst ord i en rekkefølge som gir mening for deg som driver butikk.
Du har kanskje også sett denne:
Og mine personlige refleksjoner:
Som en som lever av å gi råd, kan det oppleves svært frustrerende når jeg blir bedt om å komme med svar på forskjellige problemstillinger, hos noen som ganske tydelig, ikke har tenkt å betale for det. Jeg deler mye butikkfaglig kunnskap i facebookgruppa Butikkfellesskapet (en gratisgruppe du er hjertelig velkommen til å bli med i), i butikkfagbloggen, på instagram og på facebooksiden min. Og som regel får jeg forståelse når jeg bruker tid på å begrunne svarene mine til de som spør om hjelp uten å ville betale. Men jeg må innrømme at jeg skulle ønske det gikk litt lengre mellom hver gang jeg må forklare meg. Det er jo en selvfølge å få betalt? Min kompetanse som jeg har brukt maaange år på å bygge opp, studiegjelden jeg har pådratt meg, alle de uendelige timene jeg har brukt på å markedsføre meg ved å dele fagstoff i sosiale kanaler. Jeg vet at jeg ikke er den eneste som selger tjenester som må ‘forsvare’ seg og nesten unnskylde seg for å ta betalt. Hva tenker du? Er jeg litt hårsår?
For noen dager siden delte jeg mine refleksjoner rundt dette i facebookgruppa, og samme dagen var det en av mine tidligere kunder som la ut en fantastisk hyggelig post med oppfordring til at de i gruppen kunne vippse meg noen kroner som takk for at jeg har gruppen og gjennom flere år har delt verdifulle tips og triks. Og bare sånn i tilfelle du lurte: 8 stk tok oppfordringen og vippset meg. ❤
Selv om ikke jeg får betalt for skrivingen min, i hvert fall ikke direkte, så får jeg mine kunder via min aktivitet online. Og jeg er den første til å innrømme at jeg gjerne vil ha flere kunder, og jeg hadde satt pris på å få betalt for ALLE rådene mine. Men enn så lenge tar jeg ikke betalt for å dele generelle råd til butikk – rett og slett fordi det er min markedsføring. (Og vi vet jo alle at det kan være vanskelig å måle ROI på markedsføring.) ha-ha.
Jeg hadde uansett behov for å lufte litt mer rundt dette, fordi jeg vet at vi er flere som kjenner på det samme; frustrasjon over ikke å få alle våre behov tilfredsstilt raskt nok, irritasjon over dumme clickbait-overskrifter, folk som ‘bare titter’ og aldri legger igjen penger, og ergrelse over folk som ikke respekterer at folk må få betalt når de utøver sitt yrke.
Jeg tror at gode folk skal tjene gode penger, og alt som er verdt noe, koster noe. Vi venner oss sakte, men sikker til at vi må betale for mer enn det vi gjør i dag. (Tenk for eksempel på en del store, kjente podkaster som nå kun er tilgjengelig via abonnement).
Butikkutvikler.no 