Hvor går egentlig grensen?

Hvor går grensen?

Når er tyveri ‘innafor’?

Som butikkdriver opplever alle før eller senere tyveri. Dessverre. Noen stjeler av nød, andre av lyst. Men skal du som butikkdriver tåle det?

Hvordan vurdere om et tyveri er av nød eller lyst?

Kan du se på folk om de stjeler ‘med god grunn’ – eller må du stole på det de sier?

Hva hvis de ikke egentlig mente å stjele, de bare ‘visste ikke bedre’?

Men det går vel ikke an?

Stjålet er stjålet. Og folk flest vet jo at det ikke er greit.

Det er ikke bare fysiske varer som kan stjeles. Design kan også stjeles. Ord og ideer kan stjeles.

Bilder kan stjeles.

Og min påstand er: Tyveri av design og bilder er ikke greit. Tyveri av ord er heller ikke greit.

La meg forklare deg hvorfor:

Hvis en fotograf tar et bilde, er det fotografen som har opphavsrett på dette bildet, og det er fotografen som bestemmer hvordan og hvor dette bildet kan brukes.

Fotografen har kanskje årelang utdannelse, hun har kjøpt fotoutstyr for mangfoldige tusen, og hun har brukt tid, krefter og penger på å tilegne seg erfaring, kompetanse og anerkjennelse.

Hvis en designer har laget et design, gjelder omtrent akkurat det samme. Hun har gjerne tatt en lang og dyr utdannelse. Hun har studert, lært og jobbet gjennom mange år for å opparbeide seg en portefølje og ‘en strek’ som hun kan leve av.

Hvis en kunstner har malt et bilde, så har hun også kanskje en utdannelse. Hun har studielån og hun har brukt sine kreative evner, dager, netter, kvelder, uker og år før noen er villige til å betale for kunsten hennes. Er det da greit at noen bare forsyner seg av dette arbeidet?

Men hva med ord? Kan de stjeles? Absolutt. Og det gjør folk omtrent hele tiden. For meg som lever av å dele ord, for det er faktisk akkurat DET jeg gjør, kan det være vanskelig å bevise at ordene kom fra meg først.

Jeg lever av å selge ord, fordi jeg deler min kunnskap og erfaring. I ord. I en bestemt rekkefølge. Gjennom snart 14 år har mitt virke som butikkekspert vært å dele kunnskap. I form av ord.

Folk flest vet at om man gjør noe ulovlig så får det konsekvenser. Stjeler du, blir du muligens anmeldt.

Som initiativtaker og ‘avsender’ av kampanjen Nisjebutikkens dag opplever vi årlig stjeling av kampanjemateriell. Både fysisk og digitalt.

Gjennom seks år har vi jobbet med denne kampanjen og vi har møtt på mye rart.

Tyveri av materiell. Gratispassasjerer. Sjikane og trusler. Fordi vi beskytter opplegget vårt.

Skal det virkelig være sånn?

Designeren utsteder straffegebyr når kampanjen/materiellet blir misbrukt. Dette er vi i vår fulle rett til å gjøre. Allikevel får vi MYE pepper. Uendelige runder med telefoner, eposter og faktisk også trusler, fordi vi er stolte av arbeidet vårt og ønsker at kampanjen skal være forbeholdt våre betalende kunder.

Selvsagt skulle vi ønske at vi slapp dette. Spesielt fordi det i ni av ti tilfeller ender med at folk rett og slett blir ufine.

Ja, det er kjedelig å få “uforutsette utgifter”. Og vi forstår at det er vanskelige tider og det er viktig å holde kostnadene nede. Det gjelder for oss ALLE om dagen.

Men hva sier du selv til de som stjeler hos deg?

Argumentasjon som: “Jeg kan betale for produktet nå.” Dèt hjelper jo lite at noen vil betale det produktet koster ETTER at de har stjålet det. Spesielt siden det betyr ekstra arbeid for deg med å følge dette opp.

“Jeg likte produktet så godt, så jeg reklamerer jo for deg når jeg bruker det”.
“Jeg har kastet produktet nå”.
“Jeg visste ikke at jeg gjorde det”.
“Jeg var i god tro”.
“Alle andre gjør det samme”.

I Norge har vi heldigvis regler og lover for hvordan vi skal oppføre oss.

Det er noe som heter Åndsverksloven som sier noe om opphavsrettigheter.
Det er også noe som heter ‘god forretningsskikk’ i henhold til markedsføringsloven. Dette er lovene vi anvender og følger selv. Og som forretningsdrivende er man faktisk nødt for å sette seg inn i lover og regler.

For deg i butikk er det straffeloven som gjelder når noen har stjålet en vare.
Tyveri kan straffes med fengsel opp til to år, eller bøter som vanligvis vil ligge på et sted mellom kr. 3.000,- og 15.000,-.

Gleden over å lage en kampanje som de selvstendige butikkene kan ha stor nytte av, fortrenges av et uendelig ‘kav’ og mas fra butikkdrivere med dumme unnskyldninger, kritikk, sjikane og usakligheter.

Hvorfor ikke ta konsekvensene av at man har ‘bæsja på leggen’, betale gebyret, notere det hele på tabbekontoen, innse at man har gjort feil, ta lærdom og gå videre.