Som butikkdriver opplever alle før eller senere tyveri. Dessverre. Noen stjeler av nød, andre av lyst. Men skal du som butikkdriver tåle det?
Hvordan vurdere om et tyveri er av nød eller lyst?
Kan du se på folk om de stjeler ‘med god grunn’ – eller må du stole på det de sier?
Hva hvis de ikke egentlig mente å stjele, de bare ‘visste ikke bedre’?
Men det går vel ikke an?
Stjålet er stjålet. Og folk flest vet jo at det ikke er greit.
Foto: Bruno Silva, pexels.com
Det er ikke bare fysiske varer som kan stjeles. Design kan også stjeles. Ord og ideer kan stjeles.
Bilder kan stjeles.
Og min påstand er: Tyveri av design og bilder er ikke greit. Tyveri av ord er heller ikke greit.
La meg forklare deg hvorfor:
Hvis en fotograf tar et bilde, er det fotografen som har opphavsrett på dette bildet, og det er fotografen som bestemmer hvordan og hvor dette bildet kan brukes.
Fotografen har kanskje årelang utdannelse, hun har kjøpt fotoutstyr for mangfoldige tusen, og hun har brukt tid, krefter og penger på å tilegne seg erfaring, kompetanse og anerkjennelse.
Hvis en designer har laget et design, gjelder omtrent akkurat det samme. Hun har gjerne tatt en lang og dyr utdannelse. Hun har studert, lært og jobbet gjennom mange år for å opparbeide seg en portefølje og ‘en strek’ som hun kan leve av.
Hvis en kunstner har malt et bilde, så har hun også kanskje en utdannelse. Hun har studielån og hun har brukt sine kreative evner, dager, netter, kvelder, uker og år før noen er villige til å betale for kunsten hennes. Er det da greit at noen bare forsyner seg av dette arbeidet?
Men hva med ord? Kan de stjeles? Absolutt. Og det gjør folk omtrent hele tiden. For meg som lever av å dele ord, for det er faktisk akkurat DET jeg gjør, kan det være vanskelig å bevise at ordene kom fra meg først.
Jeg lever av å selge ord, fordi jeg deler min kunnskap og erfaring. I ord. I en bestemt rekkefølge. Gjennom snart 14 år har mitt virke som butikkekspert vært å dele kunnskap. I form av ord.
Folk flest vet at om man gjør noe ulovlig så får det konsekvenser. Stjeler du, blir du muligens anmeldt.
Som initiativtaker og ‘avsender’ av kampanjen Nisjebutikkens dag opplever vi årlig stjeling av kampanjemateriell. Både fysisk og digitalt.
Gjennom seks år har vi jobbet med denne kampanjen og vi har møtt på mye rart.
Tyveri av materiell. Gratispassasjerer. Sjikane og trusler. Fordi vi beskytter opplegget vårt.
Skal det virkelig være sånn?
Designeren utsteder straffegebyr når kampanjen/materiellet blir misbrukt. Dette er vi i vår fulle rett til å gjøre. Allikevel får vi MYE pepper. Uendelige runder med telefoner, eposter og faktisk også trusler, fordi vi er stolte av arbeidet vårt og ønsker at kampanjen skal være forbeholdt våre betalende kunder.
Selvsagt skulle vi ønske at vi slapp dette. Spesielt fordi det i ni av ti tilfeller ender med at folk rett og slett blir ufine.
Ja, det er kjedelig å få “uforutsette utgifter”. Og vi forstår at det er vanskelige tider og det er viktig å holde kostnadene nede. Det gjelder for oss ALLE om dagen.
Men hva sier du selv til de som stjeler hos deg?
Argumentasjon som: “Jeg kan betale for produktet nå.” Dèt hjelper jo lite at noen vil betale det produktet koster ETTER at de har stjålet det. Spesielt siden det betyr ekstra arbeid for deg med å følge dette opp.
“Jeg likte produktet så godt, så jeg reklamerer jo for deg når jeg bruker det”. “Jeg har kastet produktet nå”. “Jeg visste ikke at jeg gjorde det”. “Jeg var i god tro”. “Alle andre gjør det samme”.
I Norge har vi heldigvis regler og lover for hvordan vi skal oppføre oss.
Det er noe som heter Åndsverksloven som sier noe om opphavsrettigheter. Det er også noe som heter ‘god forretningsskikk’ i henhold til markedsføringsloven. Dette er lovene vi anvender og følger selv. Og som forretningsdrivende er man faktisk nødt for å sette seg inn i lover og regler.
For deg i butikk er det straffeloven som gjelder når noen har stjålet en vare. Tyveri kan straffes med fengsel opp til to år, eller bøter som vanligvis vil ligge på et sted mellom kr. 3.000,- og 15.000,-.
Gleden over å lage en kampanje som de selvstendige butikkene kan ha stor nytte av, fortrenges av et uendelig ‘kav’ og mas fra butikkdrivere med dumme unnskyldninger, kritikk, sjikane og usakligheter.
Hvorfor ikke ta konsekvensene av at man har ‘bæsja på leggen’, betale gebyret, notere det hele på tabbekontoen, innse at man har gjort feil, ta lærdom og gå videre.
God butikkdrift handler om å skape en vellykket forretningsmodell som gir verdi for både butikkeieren og kundene. Det innebærer å implementere effektive strategier, etablere gode rutiner og skape en positiv handleopplevelse. Her er noen viktige aspekter ved god butikkdrift:
Produktsortiment og kvalitet: En vellykket butikk tilbyr et nøye utvalgt produktsortiment som appellerer til målgruppen. Produktene skal være av høy kvalitet, relevante og oppdaterte i henhold til markedets behov og trender.
Kundeservice: God kundeservice er avgjørende for å bygge lojale kunderelasjoner. Butikkansatte bør være vennlige, hjelpsomme og kunnskapsrike. De bør kunne svare på kundenes spørsmål, gi råd og veiledning, og løse eventuelle problemer på en profesjonell og effektiv måte.
Markedsføring og synlighet: En vellykket butikk driver aktiv markedsføring for å tiltrekke seg nye kunder og opprettholde eksisterende kunder. Dette kan inkludere bruk av ulike markedsføringskanaler, som annonsering, sosiale medier, nyhetsbrev og arrangementer. Butikken bør også ha god synlighet både fysisk og online.
Effektiv lagerstyring: En viktig del av god butikkdrift er å ha riktig lagerstyring. Dette innebærer å ha tilstrekkelig varelager tilgjengelig for å møte kundenes etterspørsel, samtidig som man unngår overflødig lager som kan føre til tap. Effektiv lagerstyring bidrar til å opprettholde en jevn strøm av varer og unngå utsolgte produkter.
Optimalisering av butikklayout: Butikkens layout bør være godt planlagt for å maksimere salget. Det handler om å plassere produkter på strategiske steder, skape en attraktiv visuell presentasjon og veilede kundene gjennom butikken på en naturlig og intuitiv måte. En god layout bidrar til å øke salget og gjør det enklere for kundene å finne det de leter etter.
Analyse og tilpasning: En vellykket butikk er kontinuerlig i utvikling. Det er viktig å analysere salgsdata, kundeadferd og markedstrender for å ta informerte beslutninger. Butikken bør være villig til å tilpasse seg endringer og implementere nye strategier basert på denne analysen.
Opplæring og motivasjon av ansatte: Engasjerte og kunnskapsrike ansatte er en viktig ressurs i en vellykket butikk. Det er viktig å gi regelmessig opplæring, holde de ansatte oppdatert på produktene og bransjen, og motivere dem til å yte sitt beste. Et godt arbeidsmiljø og oppmuntring til initiativ
Det er en av de mest leste bloggpostene mine gjennom tidende. Den skrev jeg faktisk så langt tilbake som i 2014! Jeg kom til å tenke på den igjen i forbindelse med markeringen av årets kvinnedag.
Har du hørt om begrepet “She-washing”? Det er en slags variant av “green-washing” som er når brands forsøker å fremstå mer bærekraftige og mer miljøvennlig enn de faktisk er.
Vi har vel en variant rundt dette med Pride også, hvor kommersielle krefter brukes på å fremme at man støtter en sak, hvor motivasjonen bak dette kanskje kan stilles spørsmålstegn ved. Hvor dypt stikker egentlig engasjementet?
Jeg tenker at det er ikke det du spiser mellom jul og nyttår som gjør deg feit, det er det du spiser mellom nyttår og jul – altså hele året – som teller.
Mange er flinke til å ‘leve som de lærer bort’, men jeg stusser allikevel litt på enkeltes motivasjon for å rope høyt om en sak, de kanskje ikke egentlig er opptatt av, men som de fremmer for de har lyst til å fremstå på en bestemt måte. Når det kommer til stykket, er det hele tilsynelatende bare på overflaten…
Jeg har en sånn sitatbokflipovergreie som jeg kjøpte Extraen før jul med daglige sitater på. I dag sto følgende sitat:
“Det vanskeligste når en har hatt suksess er å finne noen som gleder seg på ens vegne”
Bette Midler
Og jeg mistenker at Bette er inne på noe her. For mange som driver butikk, eller egen bedrift, opplever manglende støtte fra folk rundt seg. Og man trenger ikke ha opplevd ‘suksess’ en gang, før støtten uteblir. Bare det faktum at man har tatt steget, våget å starte noe eget, det kan se ut som det gjør noe med folk rundt en.
Som jeg skrev den gangen i den nevnte bloggposten tror jeg ikke det handler om ond vilje fra ‘folk flest’. Jeg tror det dels handler om misunnelse, og dels om generell ‘hjernedødhet’, for å si det litt sleivete.
Jeg tror ikke ‘folk flest’ vet hvor mye det koster å starte sin egen bedrift. Og da snakker jeg ikke om kostnaden i kroner og øre. Det å satse på drømmen, faktisk våge drømme – og så iverksette drømmen, dèt er ikke for alle. Mange opplever at de blir ganske synlige når de jobber i butikk. Folk vet hvem man er. Og folk følger med.
Mange opplever at bygdedyret puster de i nakken, og janteloven kan ha en tendens til å slå en i bakhodet.
Det vil alltid være folk som er misunnelig på det man har fått til, både blant kjente og ukjente. Når jeg bruker bygdedyret i mitt arbeid (for, ja det gjør jeg, tenk! Men det er en historie for en annen gang) så oppmuntrer jeg mine kunder til å se på misunnelse som en form for beundring. Man blir faktisk beundret fordi man har fått til noe. Det gjør det kanskje noe enklere å leve med fenomenet. Vi skal være stolte av det vi har fått til.
Men hva kan gjøres for å bekjempe “hjernedødheten”? Vel. Det går faktisk an å be venner og familie om å huske på en en gang i blant. At du forteller de at du setter umåtelig pris på at de handler hos deg innimellom. Eller om de så bare deler en av facebook- eller instagrampostene dine i ny og ne; alt hjelper. Fortell gjerne litt om hva jobben din går ut på, og at det er vanskelig å nå ut til publikum i all ‘støyen’ som er der ute i dag. Derfor vil det at venner og kjente kunne fremsnakke butikken din ha stor påvirkningskraft.
Og som jeg skrev også den gangen i 2014: Du må jo virkelig LEVERE varene. Det nytter ikke med dårlig service og at du fremstår som berettiget. Det er kunden som har makten, og det må du aldri glemme. Det er ingen som skylder deg noe. Du vil at folk skal VELGE deg og din butikk. Ikke sant?
PS! Bloggposten jeg nevnte over er også en av de minst delte bloggpostene jeg har skrevet. For det kan se ut som det er en del skam forbundet med temaet. Det føles så sårt, og så utleverende å skulle dele noe sånt som dette. Vit da at du ikke er alene.
Denne butikkfagbloggen er skrevet av butikkekspert Gøril Florvaag. Hun står bak firmaet Butikkutvikler.no AS. Hun jobber som uavhengig rådgiver til selvstendige butikker over hele landet.
Salg er en naturlig del av butikkdrift. Det er det ikke tvil om. Men når ‘alt’ er på tilbud ‘hele tiden’, er det da egentlig salg?
Kjeder er verstingene. De kjører 50% rabatt på den ene halvdelen av butikken i 14 dager, og de neste 14 dagene er det den andre halvdelen av butikken som selges med 50% rabatt.
Noen kjeder kjører for eksempel 30% på Halloweenvarer til Halloween. Eller 30% på alle julevarer når julevarene plasseres i butikken. Følger egentlig konkurransetilsynet med? Og hva med kundene? Følger de med?
Forbrukertilliten stuper. Og det er ikke særlig rart.
Nå nærmer vi oss jul og det tikker inn meldinger på epost og på telefon. I dag er det visstnok “Shopping Days” så det er 30% på hele kjøpet. Hva da med de som gjorde juleinnkjøpet i går, brukte kr.2.000,- og får den SMSen i fleisen?!.
Man føler seg jo lurt. Mange har mindre penger å bruke for tiden, og da svir jo sånne smeller litt ekstra.
Flere selvstendige butikker er bekymret for fremtiden og med litt for fulle varelagre kan det være fristende å annonsere salg, i håp om at det trekker flere kunder. Men det blir dessverre på mange måter som å tisse i buksa for å holde varmen.
Jeg har snakket lenge om strategisk butikkdrift, hvor man tenker i lengre perspektiver enn bare morgendagens omsetning. For hvilken nytte har du av å selge varer for 100 000 hvis inntjeningen er mager, eller fraværende? Da er det faktisk bedre butikk å selge for 30 000 og sitte igjen med det samme, eller faktisk tjene noen kroner?
For mange i min kundegruppe driver ikke butikk for å bli rik på penger. Men de må faktisk tjene litt for at det hele skal gå rundt.
Black friday har mange hørt meg si mye om før. Men ett av de viktigste poengene mine er at det ikke er vits med høy omsetning med lav inntjening. Joda, du får kanskje inn noen kroner. Men bånnlinja er drit – og da hjelper det ikke.
Butikkene jeg jobber med får hjelp til å løfte blikket, å tenke lengre tanker, reflektere, planlegge og justere. Og fasiten vil være forskjellig fra butikk til butikk.
Kundens forventninger er ofte at et salg ikke oppleves som et salg hvis de ‘bare’ får 25% rabatt. Dette kan vi takke kjedene for.
Hva skal man gjøre nå da? Dessverre kan jeg ikke tilby noen quick-fix. Men butikkene MÅ begynne å jobbe mer strategisk. Når de har et mer langsiktig og strategisk perspektiv, blir det faktisk sjeldnere behov for kortsiktig, taktisk brannslukning og prisdumping “en masse”.
Nisjebutikkens dag er et av mine grep for å jobbe med denne problemstillingen i et bredt perspektiv. Nisjebutikkens dag er en nasjonal bevisstgjøringskampanje som er laget for å gjøre kundene oppmerksom på de unike butikkene vi har landet rundt. Butikker som ikke kan – og heller ikke bør – dumpe prisene på hele varegrupper i kortere eller lengre perioder.
Økonomer kan sikkert si mye mer fornuftig rundt dette enn jeg kan. Men det hjelper ikke hvis ikke butikkdriverne selv vil høre det. Det kan virke som jeg snakker til døve ører. Nisjebutikkens dag-kampanjen burde vært minst fem ganger så stor. Men på grunn av blant annet manglende evne til planlegging, kommer dagen ofte for brått på. Butikkene har allerede kastet seg på black friday og tenker at det ikke ‘er plass’ til å markere nisjebutikkens dag. Og vi ser faktisk også eksempler på deltakende butikker som markedsfører Nisjebutikkens dag som en tilbudsdag. Snakk om å ha misforstått kampanjen! (- men det er en annen sak for en annen gang).
Og når butikken må kaste inn håndkleet går det for seint opp for de at de kanskje burde lyttet bedre til noen som faktisk adresserer denne problemstillingen før det gikk så galt.
Men hvordan kjøre salg, da? Slik det egentlig burde vært? Vel… husker du hvordan det var i gamle dager? Med sesongsalg? Hvor man solgte ut restene av årets kolleksjon? Eller kjørte salg på enkeltprodukter fordi man hadde gjort et varp hos leverandør? Det er nok ikke vits i å se bakover, for vi skal ikke den veien. Men en mer fair og ryddig tankegang rundt dette må til hos den enkelte butikkdriver. SNAREST.
Som nevnt så er forbrukertilliten synkende. Kundene sin begrunnelse og motivasjon for å kjøpe noe er i endring. Joda, pris er viktig. Lavest pris også mange ganger. Men jeg er ikke så sikker på at du lever lenge i landet hvis pris er ditt viktigste USP (unique selling proposition/point =unike salgsargument).
“Jeg kan ikke drive sånn lengre…Det går bare ikke.”
Slapp av – jeg skal ikke legge ned firmaet, avslutte hverken Kunnskapsportalen eller butikkfagbloggen. Men jeg har kikket litt på min egen forretningsmodell. Og i en verden i endring må jeg også stadig gjøre endringer. Alle bedrifter trenger med jevne mellom en ‘restart’ ved å finne opp og teste ut nye måter å drive på.
Kundens forventninger og deres stadig endrede preferanser gjør at alle virksomheter må utvikle seg. Som du vet er jeg i overkant glad i kurs og utdannelser, og jeg setter min ære i å være faglig oppdatert til enhver tid. Denne gangen tenkte jeg å ta deg med på ‘innsiden’ av min omlegging, for jeg tenker at det kan være lærerikt for deg. Da ser du litt hvordan jeg jobber, og kan få et bilde på hvordan jeg kan jobbe med deg for å utvikle din butikk. Jeg er alltid veldig åpen og ærlig i møte med mine kunder. Imidlertid er det ikke sånn at jeg har delt alle mine ‘hemmeligheter’ offentlig. Den siste tiden har jeg dog begynt å vise litt mer av det som skjer bak fasaden også. Jeg er mer enn bare ‘butikkutvikleren’. Akkurat som du også er mer enn din jobb og din butikk.
Restart – jobb med utvikling av butikk-konseptet ditt
Ved hjelp av boka Restart, skrevet av forskerne Sveinung Jørgensen fra Høgskolen i Innlandet og Lars Jacob T. Pedersen fra Norges Handelshøyskole har jeg ‘gått meg selv etter i sømmene’ og vil her beskrive litt av prosessen jeg har vært gjennom.
Forskerne har i boka skissert et opplegg hvor man bokstavelig talt gjør en restart, hvor hver bokstav i ordet restart står for viktige, strategiske prosesser man skal jobbe med. Jeg går først igjennom min prosess, så gir jeg deg noen innspill til hvordan du kan gå gjennom samme prosessen, dersom du vil ‘rydde litt i egne rekker’.
R for redesign
Jeg jobber mye en-til-en, noe som jeg trives veldig godt med. Jeg har sett på det jeg tilbyr av tjenester og vurdert hva som fungerer bra, og hva som fungerer mindre bra. Her blir det ikke mye endring i det jeg tilbyr av tjenester, rett og slett fordi det er kjernevirksomheten min; individuell rådgivning til selvstendige butikker. I forbindelse med korona skapte jeg Kunnskapsportalen – en plattform for kunnskapsdeling for selvstendige butikker. Dette er en glimrende måte for meg å hjelpe flere kunder samtidig, noe som også gjør at den enkelte kunde betaler en lav, fast månedspris og får tilgang til ny kunnskap, inspirasjon og et fellesskap. Dette er således mitt ‘lavprisprodukt’. Her håper jeg på stadig tilførsel av nye kunder, med åpent for innmelding to uker i året, i mars og september. Dette har jeg vurdert mye frem og tilbake, men bestemt meg for å holde fast ved denne intervallen for innmelding, for å få kontinuitet og samhold i gruppa. (En-til-en kunder får lov å ‘slippe inn’ hele året).
E for eksperimentering
Gjennom over 10 år! har jeg delt tips og råd i sosiale medier, og fått meg en solid følgerskare. Imidlertid kan jeg ikke gå i banken med likes og har derfor åpnet muligheten for at du som følger meg kan støtte mitt arbeid. Det kan du lese mer om her: Bli en butikkbird! 😉
Jeg tester stadig ut nye måter å jobbe på, og vurderer fortløpende hvilke tjenester jeg skal tilby. I en stadig mer visuell verden har det fysiske butikkmiljøet blitt enormt viktig, på en helt annen måte enn tidligere. Det er en av grunnene til at jeg i fjor tok sertifisering som visual merchandiser og tilbyr nå butikkstyling (frilans visual merchander/dekoratør) og jeg har utviklet et online-konsept jeg har kalt for shopstyling. Jeg har i stor grad gått bort fra å holde foredrag, og gått over til et konsept jeg har kalt for ‘sofaprat’. Det er for å få tettere kontakt med publikum, enn man gjør på et tradisjonelt foredrag hvor det i stor grad er monolog. Sofaprat-konseptet innbyr til direkte dialog med tilhørerne, hvor alle får svar på sine spørsmål. Dette opplegget har jeg testet ut og fått veldig gode tilbakemeldinger på.
S for sirkulasjon/resirkulering og gjenbruk
Det å tenke på miljø når man er en enkeltpersonsbedrift er egentlig enkelt. Jeg har full oversikt over alt jeg gjør, og alt jeg forbruker. Noe av det som kanskje har vært mindre miljøvennlig er all reisingen. Hver kunde har betalt reiseutgiftene mine, og jeg har som oftest besøkt en kunde av gangen. Nå som Føllet har blitt såpass voksen, kan jeg nå endre noe på hvordan jeg planlegger og gjennomfører reisene mine, og jeg kan i større grad få til å tilby å besøke flere butikker i samme slengen, og således reise mindre, og utføre mer på hver tur.
T for tjenestelogikk
Jeg må se på tjenestene jeg tilbyr i et nytt lys. Jobber jeg hensiktsmessig og effektivt? Verdien av min rådgivning oppstår først når kundene gjennomfører/tar i bruk rådene de får. Her tenker jeg at jeg har posisjonert meg godt i forhold til mitt kundesegment, og det er full klaff med de aller fleste av mine kunder, og jeg har svært høy gjenkjøpsrate. Det å bruke så mye tid som det tar i for å være aktiv i sosiale medier, i stadig ‘trangere’ og ‘overbefolkede ‘kanaler, hvor god organisk rekkevidde er tyngre å oppnå enn før, ønsker jeg å endre litt på måten jeg publiserer stoff i mine kanaler. Er du innafor – tror jeg du vil ha stor glede av det. (Innafor=med i min åpne Facebookgruppe: Butikkfellesskapet). Det er nå slutt på den tiden hvor jeg kan dele så mye kunnskap uten at jeg får noe igjen for det, i kroner og øre. Dette er også grunnen til at jeg det siste året når jeg har kjørt gratis 5-dagers utfordringer, har lagt til rette for at de som ønsker kan betale meg en liten sum for å være med. (Noe en del folk også har gjort, fordi de vet at kvalitet koster).
A for allianse
Samarbeid og allianser med andre. Selv om jeg er flink å anbefale andre å samarbeide, står jeg i dag stødig uten større samarbeid. Det vil si jeg opplever mine kunder som mine samarbeidspartnere, for vi utvikler oss faktisk sammen. Jeg har valgt å ikke samarbeide med andre leverandører til butikker, rett og slett fordi jeg som rådgiver ønsker å stå mest mulig objektiv i mine råd og anbefalinger. Imidlertid utelukker jeg ikke samarbeid med andre, jeg går nøye igjennom forespørslene jeg får. Nisjebutikkens dag er ett av mine faste samarbeid, en jobb min samarbeidspartner og jeg har jobbet knallhardt med de siste fem årene, fordi vi brenner for å løfte opp og frem nisjebutikkene og har gjort en solid dugnadsinnsats for å fremsnakke verdiskapingen de selvstendige butikkene står for. Dette arbeidet har jeg veldig lyst til å fortsette med. Men sant skal sies; vi er på jakt etter sponsorer eller samarbeidspartnere som kan hjelpe oss å sette dagen på kartet i større grad enn vi har lykkes med så langt.
R for resultat
Jeg ‘leker jo ikke butikk’, og er nødt for å ha en bedrift som ‘går rundt’ økonomisk. Jeg er mer opptatt av personlig vekst, enn økonomisk – men jeg innser at også jeg har noen begrensninger på grunn av egen helse. Jeg har en kronisk sykdom, og må til enhver tid jobbe smart. Så et godt resultat handler for meg om at jeg ikke brenner meg ut, og at jeg har en grei lønn for jobben jeg gjør.
T for tredimensjonalitet.
For Butikkutvikler.no AS har det alltid ligget en veldig jordnær strategi i bunn. Økonomisk vinning har aldri vært et hovedmotiv. At Butikkutvikler.no AS brenner for lokale, selvstendige og uavhengige butikker er ingen hemmelighet.
Så – nå håper jeg du har fått litt innblikk i min prosess. Hvordan ville det vært hvis du og din butikk skulle tatt en RESTART?
Før jeg går over til det vil jeg snakke litt om endringer i varehandelssektoren. Bærekraft og digitalisering har endret varehandelen dramatisk de siste årene. Nye plattformer gir rom for nye aktører.
Vi ser at sirkulærøkonomien setter agendaen i varehandelen, og de større kjedene har funnet flere måter å jobbe med dette på. Fellesskap fremfor konkurranse er noe som er i ferd med å gjøre sitt inntog i deler av varehandelen. Dette er noe jeg virkelig brenner for, at jeg håper på at flere skal våge å dele sine opp- og nedturer, fordi vi alle er i samme båt. Dette jobber jeg mye med i Kunnskapsportalen, men det er også en av grunnene til at jeg har lagt ned et stort arbeid i min åpne, gratis facebookgruppe; Butikkfellesskapet. Raushet er gull, og jo mer jeg kan gjøre for å skape en arena for erfaringsutveksling, jo bedre butikker vil vi også få, totalt sett. Som rådgiver er jeg enormt god på å løfte blikket, og tenke helhetlig. Dette er noe som også mine kunder setter stor pris på, og av og til trenger hjelp til for å se selg selv utenfra, og se sin butikk som en del av et større bilde. Vi trenger ikke lengre holde alle kortene så tett til brystet, noe som den yngre generasjonen er mye flinkere på enn oss.
Men så over til RESTART for deg og din butikk:
Redesign: Hva skal du tilby i tillegg til bare produktene? Kan du tilby noen tjenester også? Driver du klesbutikk, kan du kanskje ta stylingoppdrag? Driver du gaver og interiør, kan du tilby borddekkingstjenester? Alt du kan tenke deg som kan gjøre livet til kjernekunden din enklere eller bedre, vil være velkomment.
Eksperimenter: Prøv deg frem! Lek litt! Ha det gøy! Vær litt annerledes. Ikke la janteloven styre handlingene dine. Veien til suksess går gjennom prøving og feiling.
Sirkulasjon: Kan det være aktuelt å leie ut varene dine? Finn løsninger som du kan utnytte for å bidra til sirkulærøkonomien. Kan du gå for gjenbruk eller resirkulering? Og kan du organisere deg på en annen måte, stille krav til leverandører og så videre.
Tjenestelogikk: Hvordan tilbyr du varen i dag? “Ved å snu forretningsmodellen fra tradisjonell produktlogikk til tjenestelogikk, eller fra tradisjonelt salg av eierskap til et produkt – til for eksempel delingstjenester, leasing og strømmetjenester, utnytter man mulighetene i ny teknologi og sikrer at varens kapasitet utnyttes langt bedre. Fremtidens forbrukere er mer opptatt av tilgangen til en vare eller tjeneste enn faktisk å eie den selv.”*
Allianse: Hvem kan du samarbeide med? Og hvordan kan det føre til gjensidig økt verdiskaping?
Resultat: Du har kanskje hørt meg si dette før: Det er ikke vits med høy omsetning, hvis du har lav inntjening. Hvorfor skal du løpe dobbelt så fort, ha dobbelt arbeid, dersom du ikke tjener penger på det? Sjekk gjerne ut forretningsmodellen til selskapet som heter Northern Playground, hvor kundene er ambassadører, medeiere og får være med å bestemme produktutvalget. Et merke som har tatt en helomvending fra å være stolt leverandør til de store sportskjedene, til nå kun ha varene tilgjengelig i ett fysisk utsalgssted, samt nettbutikk.
Tredimensjonalitet: Hvorfor du driver blir stadig viktigere for kunden din. Kunden utvikler seg og blir påvirket av det som skjer i samfunnet. Det betyr at du ikke lengre kan fortsette å gjøre det samme og lykkes med det i fremtiden. Du er nødt for å tenke nytt, og du er nødt for å kommunisere det.
Håper dette gav deg et lite innblikk i min prosess og at du blir inspirert til å ta grep om egen drift og gjøre endringer!
Hva må til for å drive en god butikk? Hva er egentlig definisjonen på en god butikk?
Hvordan drive god butikk? Mange av svarene finner du i Butikkutviklers Kunnskapsportal
Dreier det seg om å ha høyest mulig omsetning? Høyest mulig inntjening? Flest fornøyde kunder? De aller beste produktene?
Hva er det som skiller de virkelige gode butikkene fra resten?
Dette – og enda litt til – skal jeg svare på i dette blogginnlegget.
Det å drive god butikk har tradisjonelt betydd at man har hatt flere års stabil drift, gode tall, altså høy omsetning og god inntjening, en stabil posisjon i markedet, gjerne høy omløpshastighet og god score på kundeservice.
Varehandelen har endret seg dramatisk de siste par årene, og med covid som en katalysator har flere trender skutt fart. Forbrukerens handlemønster har endret seg på grunn av covid.
Kundens forventninger legger i stor grad føringer for hvordan en god butikk skal være: Ingen kunder, ingen butikk.
For å tiltrekke seg kunder må butikken være attraktiv på flere måter, uavhengig av hvilket prissegment butikken drives i.
Butikken må ha en tydelig profil, en egen merkevareidentitet – som butikken må kommunisere på en måte som kjernekunden forstår og trekkes mot.
I 2022 er bærekraft og posisjonering i forhold til miljøspørsmål, både lokalt, og globalt noe en butikkdriver må ta stilling til og kommunisere til sitt publikum. Det betyr at omløpshastighet er noe man må kunne svare for. Det å skufle flest mulig varer inn èn dør og ut èn annen er ikke lengre synonymt med suksess. For miljøspørsmålet henger over oss – og hodeløst forbruk er ikke lengre akseptabelt.
Hva gjør da en butikkdriver som er sulten på suksess?
Først må definisjonen av suksess ses litt nærmere på. Og definisjonen av suksess vil være opp til den enkelte, men profitt alene vil ikke lengre defineres som suksess, på bakgrunn av at ‘noen’ alltid må betale, ofte miljøet, eller uskyldige tredjeparter, som feks barnearbeidere er lavtlønnete fabrikkarbeidere osv.
Suksess er, etter min mening, at man som butikkdriver bidrar med lokal verdiskaping i form av å delta i å skape levende gater, levende steder, ettersom handel trekker mennesker. Det å skape sin egen arbeidsplass, og kanskje kunne ansette noen medarbeidere er også verdifullt. Om ikke det er butikken med høyest omsetning, eller høyest inntjening er det verdifullt allikevel.
Butikkdriveren som evner å snu seg i takt med trendene, er i forkant og på tilbudssiden – og da snakker jeg ikke om at det er varene som er på tilbud -, men at man som butikkdriver bruker sin posisjon bevisst og kontinuerlig styrker egen kompetanse – disse vil være morgendagens vinnere.
Det er de gode som vil bli bedre og de jobber med å utvikle seg og sine butikk-konsepter. Det er ikke bare å ha nok kunnskap om eget fagfelt, det være seg tekstil, interiør eller leker. Man må ha butikkfaglig kompetanse, være oppdatert på markedsføringsfronten og må være i stand til å planlegge, samtidig som man også må være forberedt på det uventede.
Butikklederrollen er krevende, omfattende og overveldende, men også ekstremt spennende.
Jeg jobber med Norges beste butikker. Både offline og online. Min medlemsportal Kunnskapsportalen er en online plattform hvor jeg får hjulpet flere butikker på en gang, og butikker som i utgangspunktet ikke tar seg råd til individuell rådgivning blir gjerne med her.
Man blir inspirert og man lar seg inspirere. Jeg synes det er et litt for passivt uttrykk. For du må faktisk aktivt la deg inspirere. Du er, i verste fall, en teflonpanne. Alt det som ‘treffer deg’ av inntrykk utenfra, i en travel verden, hvor mye er det egentlig som fester seg?
Bilde av Gamlaværket. Fotograf: H. Mønnich
Vi er alle travle, og tida går så fort. Men det å stoppe opp en gang i blant og ta et aktivt valg om å hente inn inspirasjon er såååå viktig for deg som butikkdriver. Og så er det jo ditt ansvar å gi din inspirasjon videre til dine ansatte. Ingen liten jobb, altså.
Men hva om du tar med deg dine ansatte og blir med på en uformell og hyggelig inspirasjonskveld med meg?
Få en ordentlig PANGstart på året! Du får masse inspirasjon, påfyll, verktøy og pågangsmot til å gjøre 2022 til året butikken din for alvor blir lagt merke til!
I en jungel av tilbud er det de beste butikkene som får flest kunder. Har du det som trengs?
Usikker på hvor du skal starte? Hva du skal fokusere på?
Her får du fylt opp tanken! Det blir et svært begrenset antall plasser, (pga plasshensyn), det koster kr. 990 per person og det hele foregår på sjarmerende Gamlaværket i Sandnes. Og datoen: Tirsdag 18. januar kl. 19.
Bindene påmelding på e-post til post@butikkutvikler.no.
Du brenner virkelig for butikken din og elsker det du gjør. Det er første bud.
Når du driver med noe du brenner for er det enkelt å drive godt. Allikevel opplever mange at dagene er lange, kveldene er korte og oppgavene som skal gjennomføres blir noe overveldende. Man blir “voldtatt av driften” – unnskyld uttrykket, og føler at man sprer seg for tynt.
Du vet hva du holder på med, så det er egentlig uaktuelt å be om hjelp. Det føles kanskje som et lite nederlag også? At du trenger hjelp?
Men hva hvis du kunne få hjelp av noen som virkelig forstår hva du står i? Noen som har nøyaktig de samme erfaringene som deg? Ville ikke det gjort det litt enklere? Hvis du kunne få hjelp av noen som møter deg, ydmykt, fordi kunnskapen du trenger, har du egentlig i deg allerede – det er bare ikke timer nok i døgnet til å få gjort alt?
I Butikkutvikler.no sin Kunnskapsportal møter du andre butikkdrivere som deg. Som vet at tiden er knapp, målene mange og dagene er fulle av utfordringer, men også gleder.
Kunnskapsportalen hjelper deg å drive bedre butikk – på tre forskjellige måter:
Du får oppdatert butikkfaglig kunnskap
Du får inspirasjon og motivasjon
Du får felleskap med andre butikkdrivere fra hele landet
I Kunnskapsportalen får du påfyll i passende porsjoner. Du får to månedlige e-poster, og du får tilgang til en lukket facebookgruppe. Hver måned kommer det nytt innhold i Kunnskapsportalen. Du får filmer, sjekklister, arbeidsbøker og en og annen lydfil. Jeg vet hvor travel du er, og det er derfor ikke langtekkelige filmer, alle er faktisk på mindre enn 15 minutter. Du bestemmer også selv hvor mye tid du skal bruke på Kunnskapsportalen. Min anbefaling er å jobbe med utvikling av deg selv og butikken din ca 30 minutter i uka. Dèt har du faktisk tid til.
Du vet at det er bedre å jobbe langsiktig og strategisk, ikke kortsiktig og taktisk. (Selv om det kanskje blir mest av sistnevnte!)
Det å planlegge, tilrettelegge, jobbe konstruktivt med målsetninger, bruke den erfaringen du allerede har – ved å evaluere de aktivitetene du allerede gjør… Ja, det gir deg en sunnere drift.
Jo bedre systemer du har, jo enklere får du oppgaver gjort.
Du vet at tid handler om prioriteringer.
Du vet at den ressursen som er mest rettferdig fordelt her i verden er antall timer vi har til rådighet i et døgn. Du vet at det er prioriteringer som må til, og da de ‘riktige’ prioriteringene.
Kunnskapsportalen er spesialutviklet for selvstendige butikker. Kunnskapsportalen er kun åpent to ganger i løpet av året. Det er ikke et onlinekurs som du kan rase gjennom. Det er jevnlige drypp av akkurat det du trenger. I Kunnskapsportalen går vi igjennom 12 forskjellige tema, alle like relevante for deg og din butikk. Men kanskje ikke alt er like relevant til enhver tid. Det er derfor du kan stupe inn i et tema og holde deg der, eller du kan følge oppsettet hvor vi fokuserer spesielt på et tema hver måned.
Du vil alltid lære nye ting og holde deg oppdatert.
Det er alltid noe nytt som skjer, både i bransjen, i lokalmiljøet, og i samfunnet for øvrig. Det å få ny kunnskap, ny informasjon, ny læring – det er avgjørende for å drive godt over tid.
Så for å oppsummere hvordan drive god butikk:
Du må prioritere, du må jobbe smart og strategisk, du må være lærevillig og sulten og sist, men ikke minst: Du må elske det du holder på med.
Vi må snakke om omsetning på nett, folkens. Jeg har ikke tall på hvor mange butikkdrivere jeg har møtt som enten får ‘dollartegn’ i øynene, eller får flakkende blikk når jeg snakker om nettbutikk.
Men la oss ta noen steg bakover…
Driver du fysisk butikk i dag så er sannsynligheten stor for at du enten
allerede har en nettbutikk,
du planlegger å starte en nettbutikk,
du føler at du burde hatt en nettbutikk.
Hvilken kategori er du?
La meg presentere deg for et par kakediagrammer:
Overdrivelse fremmer forståelse, så jeg vil du skal ta en tydelig kikk på disse diagrammene. Og så kan du kikke på de en gang til.
Det er nemlig sånn at en relativt stor mengde butikkdrivere har fått for seg at de ved å skaffe seg en nettbutikk, vil kunne få ordre inn døgnet rundt. Og teknisk sett er det ikke så mye som står i veien for akkurat dèt. Men jeg beklager hvis jeg er den som må ‘strø salt i såret’ eller være brutalt ærlig: DET KOMMER IKKE TIL Å SKJE! Selv om du har verktøyet, hjelper det uendelig lite hvis ikke du vet hvordan du skal bruke dette verktøyet.
Og sånn er det jo for oss alle. Det er de færreste som opplever suksess som en tilfeldighet. Oppnår du suksess så er det mest sannsynlig på grunn av at du gjør noe riktig. Og du gjør det riktig over tid.
Det at du har en nettbutikk, betyr mest sannsynlig bare akkurat det. Du har en nettbutikk. En fysisk butikk er det oftere folk ‘snubler over’, enn at de ‘ramler inn’ i en nettbutikk. For det er dessverre/nemlig sånn at du må jobbe knallhardt for å bli synlig på nett. Det holder ikke at du har en nettbutikk.
Butikkutvikler.no
Og det er ofte de samme tingene du må gjøre for å få omsetning i nettbutikk som i den fysiske butikken:
Du må bedrive en form for markedsføring.
Så for å komme tilbake til innledningen min og kakediagrammene. Er du en av de som får ‘dollartegn’ i øynene så er det kanskje fordi du er en person som over tid har jobbet strategisk og målrettet over tid, og du opplever at nettbutikken faktisk gir deg en del omsetning som du er fornøyd med. Eller så får du ‘dollartegn’ fordi du fortsatt tror at “bare jeg får en nettbutikk – så vil omsetningen øke, kundene vil komme osv”.
Er du en av de som får litt flakkende blikk, som er i ferd med å miste trua på hele nettbutikken, som er usikker på om du gjør de rette tingene, eller du er usikker på hvor dyr nettbutikkløsning du må investere i, du føler du henger etter, og du ‘kjenner ikke akkurat at det kiler i magen’ når du tenker på alt du burde gjort for å lykkes på nett. Da har jeg en beskjed til deg:
Dersom du opplever god trafikk, stigende omsetning og gode dager: Gratulerer! Du er flink! Du har jobbet hard over tid, og du fortjener gode resultater.
Dersom du ikke har lykkes med nettbutikk enda: Fortvil ikke. Det kan være at du allerede er på rett spor, at du gjør de rette tingene, du er bare utålmodig. Gi det litt tid, fortsett med det du gjør, evaluer, juster.
Dersom du ikke er på rett spor: Ta kontakt med meg, da vel. Jeg KAN HJELPE.
Dersom du ikke vet om du gjør de rette tingene eller ikke: Ta kontakt med meg, da vel. Dette kan vi finne ut av sammen.
Kanskje dette onlinekurset kan være et steg i rett retning?
Du legger ut fine bilder av varene dine. Både på facebook og instagram. Men salget uteblir? Du kjenner på litt frustrasjon. Du sjekker hva andre butikker i din bransje gjør. Du blir usikker og lurer på hvorfor du ikke får solgt noe.
Det er flere grunner til det.
For det første er ikke ‘folk flest’ på sosiale medier for å bli solgt til. Vi er på sosiale medier for å slå i hjel tid, for å bli inspirert og for å bli underholdt.
Og hva gjør butikkene?
Legger ut produktbilder. Stadig flere produktbilder. Både fra leverandørkataloger, men også bilder fra butikk, produktet på en kleshenger, eller enda bedre; på en av de ansatte – eller ‘dandert etter alle kunstens regler’.
Det å ta gode produktbilder er vanskelig. Noen produkter er vanskeligere å fotografere enn andre. Og ettersom instagram er en veldig visuell plattform er selvfølgelig bildene viktig. Det å ta gode bilder handler om komposisjon, lys/skygge, vinkel, avstand til motivet, ‘scenen’ og mye mer.
Hvis du gjør ‘alt riktig’ med bildene du bruker, hvorfor får du ikke salget? Når produktbildene er skikkelig fine?
Vel, det kan rett og slett ha med å gjøre at tekstene dine ikke treffer. Rett og slett fordi du kanskje bruker tekster som:
“Se alt det fine vi pakker opp i dag!”
Eller kanskje bare “Nyhet hos oss”
“Digger disse skoene” og “Elsk på denne”
Enhver tekst bør faktisk ha verdi, hensikt og et strategisk mål.
Hvor skal du begynne? Vel, tenk på samme måte som når kunden er i butikk, du snakker jo med kunden? Hva ville du fortalt om produktet hvis dere snakket sammen i butikken? I butikken får jo kunden selv anledning til å ta på og føle på varen. Undersøke den. Mens på nett, blir det en veldig flat opplevelse. Vi vil gjerne ha litt mer detaljer, som gjør at interessen trigges, og jeg kan avgjøre hvorvidt dette produktet er noe for nettopp meg.
Selger du tekstiler er ofte innholdsfortegnelsen noe folk ser på: Er det polyester og akryl, eller viscose og bomull? Er stoffet stivt, eller mykt? Hvordan føles det å ha plagget på? Hvordan ‘faller’ det? Hvordan kan det vaskes og vedlikeholdes?
Selger du ting er forskjellige bruksområder og bruksanvisning noe du kan si noe om. Hvor er produktet produsert?
Hvordan er dette produktet sammenlignet med andre tilsvarende? Hva er fordelene ved dette produktet? Det er jo faktisk en hel del ting du ville sagt til kunden hvis hun var i butikken.
Og når du skal jobbe med tekst, er det lurt å bruke ord som appellerer til følelser. Du må friste! Du må gjøre leseren nysgjerrig! Du må spille på de tingene som gjør det hele til en mindre flat opplevelse.
Du må også vurdere om språket du bruker skriftlig er likt deg. Vi kan ha en tendens til å bli litt ‘skoleflinke’ og høres litt stivere ut, enn vi ville vært i tale. Det går an å bruke et litt mer ‘muntlig’ språk, slik at vi kjenner deg igjen.
Kanskje du også skal bruke emojis?
Har du lyst til å bli bedre på markedsføring av butikken din? Da må du sjekke ut om dette kurset kan være noe for deg!
Butikkutvikler.no 