Ingen vet hvor haren hopper!

Og denne haren hopper litt rundt omkring! Nå er jeg tilbake på butikkutvikler-bloggen. Egentlig hadde jeg bestemt meg for å bare bruke facebook – og samle opp alt jeg har å si der. Men siden jeg har så mye på hjertet, ser jeg at det blir vanskelig. På facebook fungerer fine bilder og lite tekst. Lange poster med mye tekst blir ikke på langt nær så synlige som bildepostene jeg legger ut. 

Men er det noen som er interessert i å lese så mye av det jeg skriver, da?

Ja, det er det. Dessuten skriver jeg også for min egen del. “Det hjertet er fullt av renner munnen over med” heter et gammelt ordtak. Og sånn er det definitivt for min del. I min hverdag som selvstendig næringsdrivende har jeg privilegiet at jeg kan styre arbeidsdagen og oppgavene i stor grad som jeg vil. Det innebærer at noen prosjekter i perioder får fullt fokus, men andre ting da blir “liggende på vent”. Jeg går helhjertet inn i ting, og man kan vel si at jeg er i overkant engasjert innimellom – men sånn er det bare! 

Dersom du liker det du leser hos meg, setter jeg pris på en kommentar – eller en mail, eller en hilsen på facebook. Du ser hva som passer best for deg! 

Ha en fin dag videre!

For en fæl overskrift. Men dessverre kan det ofte være sant. Folk flest reflekterer ikke mye over hvordan valgene de tar som forbruker påvirker det totale tilbudet som er tilgjengelig for de. 

Dessverre så er det ofte sånn at kunden styres av pris og tilgjengelighet. Selv om kvalitet er et stikkord kommer det gjerne lenger ned på listen over kriterier over hva som er viktig for kunden i kjøpsøyeblikket, eller idet beslutningen om å gjøre et kjøp tas. 

For den lille butikkeier kan de “hjernedøde” kundenes handlevaner føre til at man må legge ned butikken. Kunden tror rett og slett at det du selger er for dyrt eller opplever at butikken din er utilgjengelig – både med tanke på åpningstider og beliggenhet.

Det er ofte disse små faktorene som gjør at den lille butikken på hjørnet ikke blir kundens foretrukne handlested. 

Hvordan skal man så hamle opp med kjedekonsepter som ofte slår de små butikkene, spesielt på pris og ofte også tilgjengelighet?

Service og kunnskap er et stikkord. Men servicen du tilbyr må være mer enn et smil og “takk for handelen”. Kunden trenger å føle en tilknytning til deg eller butikken din – spesielt dersom de føler at de må anstrenge seg for å besøke butikken din, fordi den ligger utenfor allfarvei. 

Huff og huff. Det går det da ikke an å si? Joda, det gjør det, faktisk. “Jeg er bare ekstrahjelp”. 

– Jasså, sier du det gitt. 

Alt for ofte møter jeg dette svaret, eller denne holdningen når jeg som kunde ber om hjelp til å finne produktet jeg leter etter i butikken. 

Hvor er gløden, iveren og engasjementet blitt av? Har ungdommene aldri hatt det, ikke lært det? Er det butikksjefens feil? Distriktssjefen? Hovedkontoret? Er det samfunnets feil? Det er ikke status å jobbe i butikk. Hvorfor skal man vel anstrenge seg? Hvorfor oppleves det som så få legger sjela si i å gjøre en innsats? Gjelder det bare de unge ekstrahjelpene som jobber fire timer en kveld i uka? 

Hva tror du?