Det er ikke tilbud som ‘redder’ sentrum

Når vi ikke trekker i samme retning – og hvordan vi kan snu skuta

I butikkene sitter folk som ønsker liv og røre i gata si. De vil ha kunder i døra, smil og summing, og følelsen av at noe skjer. I kontorene til sentrumsforeningene sitter folk med samme mål – et levende sentrum – men som må sjonglere budsjetter, komiteer, søknader, frivillige og alle slags aktører samtidig.

Begge parter vil det samme. Likevel havner vi altfor ofte i en spiral der det ikke helt løsner. I mange sentrum har fokuset i årevis ligget på tilbud og salg. Når vi skal skape aktivitet, havner vi fort i «rabatt først»-tenkningen. Butikkene blir slitne av å måtte gi bort marginene sine for å bli med. Lederne blir slitne av å måtte selge inn kampanjer med pris som hovedargument – for det gir sjelden varig effekt.

Butikkekspert Gøril Florvaag i sentrum av en mindre norsk by sommeren 2025

Så går vi tilbake til hverdagen, litt mer slitne enn før, uten å ha flyttet oss særlig. Nisjebutikkens dag handler ikke om tilbud. Den handler om å vise frem alt det som faktisk gjør butikkene verdt å velge – kunnskap, opplevelse, kvalitet og service. For butikkene betyr det en ferdig kampanje med klart budskap, materiell og en tydelig ramme. For sentrumslederne betyr det en anledning til å samle butikkene om noe som bygger merkevare for hele sentrum, uten å tappe marginer.

Likevel hender det at responsen fra sentrumsledere er lunken. Kanskje fordi kampanjen ikke er «deres egen idé». Kanskje fordi de vet at butikkene ofte sliter med å planlegge så langt frem i tid. Og ja – hvis planleggingen uteblir, faller mye i fisk.

Hvis vi vil ha et sentrum som vokser og blomstrer, må vi se hverandres virkelighet – og handle derfra.

For butikkene:

  • Meld deg på tidlig – gode kampanjer bygges over tid.
  • Se verdien i tiltak som bygger profil og omdømme, ikke bare dagens salgstall.

For sentrumslederne:

  • Gi tydelige tidslinjer og konkrete neste steg.
  • Vær åpne for kampanjer som kommer utenfra, hvis de styrker fellesskapet.

Vi kan velge å se utfordringer som tegn på at «det går ikke». Eller vi kan se dem som treningsøkter i samarbeid – en sjanse til å teste, justere og bli bedre sammen.

Nisjebutikkens dag er én mulighet. Den blir ikke perfekt første gang for alle. Men den kan være startskuddet på en ny type samarbeid – der vi løfter hverandre frem, planlegger smartere og skaper aktiviteter som faktisk bygger fremtid, ikke bare fyller en enkelt helg.

Spørsmålet er ikke om vi kan snu spiralen. Spørsmålet er om vi velger å begynne .

Pris er ikke problemet. Tillit er.

Det er lett å tro at det er vi som har bommet. At butikken din er for dyr. At du har lagt på altfor mye. At du driver med noe lureri. For du hører det – rett ut eller mellom linjene – fra folk som har fått samme varen til en brøkdel av prisen på Temu eller “mye billigere i en nettbutikk”.

Men det handler ikke bare om tall. Det handler om tillit.

Schibsted Media har gjort dypdykk i handlemønstre og holdninger.
Og vet du hva de fant? Det er et sinne der ute – rettet mot norske priser. Mange av dem som handler på Temu tror oppriktig at norske butikker skrur opp prisene sine unødvendig mye.

Men det er også noe annet i spill:
Folk lar seg fascinere. Av det enorme utvalget. Av de latterlig lave prisene. Og da… velger mange å legge moral og etikk til side. For det er gøy å få mye for pengene.

Og midt i dette virvaret?
Tre av fire nordmenn vet ikke hva kvalitet er.
Det sier litt om hvor vanskelig dette egentlig er for forbrukeren.

Silje Lindvig i Schibsted Media peker på noe vesentlig:
Det er ikke priskrig du skal vinne – det er tillit du må bygge opp, ivareta og beholde.
Og tillit bygges gjennom kunnskap, åpenhet og veiledning.

Men her kommer det store men-et:
For at kundene skal være villige til å ta imot veiledning, må de stole på deg. Og som vi vet: Forbrukertilliten er dalende.

Hvorfor?
Jeg mener det henger tett sammen med det jeg har snakket høyt om i lang, lang tid:
De falske fullprisene.
De kunstig høye prisene hos mange store kjeder, som alltid er «på tilbud».
Det tærer på folks tillit – og går dessverre også utover deg som faktisk har reell prissetting.

På nett stoler folk på merkevarer.
Men i butikk?
Der er det deg de skal stole på. Deg og dine ansatte.

Og her har du faktisk et fortrinn – om du bruker det riktig.

👉 Nisjebutikkens dag er en glimrende anledning til å vise hvem du er og hva du står for.
👉 Ikke med moral – men med fagkunnskap, personlighet og tilstedeværelse.

Og ja – det kan læres.
Jobber du med meg, lærer du i praksis hvordan du kan formidle kvalitet, bygge tillit og bruke de små, skjulte knepene som gjør at kunden føler forskjellen.

For det er ikke nok å si det.
De må faktisk føle det.

(Denne bloggposten er inspirert av artikkel skrevet i Tekstilforum nr. -25 – hvor Silje Lindvik er sitert fra årets Retail Arena-konferanse, hvor hun delte fra Schibsted Media sine analyser.)

30% rabatt, eller 100% tull?!

Når salg ikke lenger føles som salg – og hva du kan gjøre i stedet

Salg er en naturlig del av butikkdrift. Det er det ingen tvil om. Men når alt er på tilbud hele tiden – er det da egentlig salg?

Rabattkarusellen som aldri stopper

Kjedebutikkene har dratt det så langt at de knapt selger noe til fullpris lenger. De kjører 50% rabatt på den ene halvdelen av butikken i 14 dager, så 50% på den andre halvdelen de neste 14. De gir 30% på Halloweenvarer til Halloween, og 30% på julevarer i det øyeblikket julevarene settes i butikk.

Følger egentlig Konkurransetilsynet med? Og hva med kundene – følger de med?

Forbrukertilliten er i fritt fall. Og det er ikke så rart.

Når kunder føler seg lurt

Butikkekspert Gøril H. Florvaag snakker om falske fullpriser, kjededrift, selvstendige butikker og nisjebutikkens dag.

Innboksen fylles daglig av meldinger. I dag er det visst “Shopping Days”, så det er 30% på hele kjøpet. Flott det – men hva med de som var innom i går, handlet for to tusen kroner og nå får den meldingen i fleisen?

Man føler seg jo lurt. Og med strammere økonomi for mange, svir det ekstra.

Presset på de selvstendige

Flere selvstendige butikker jeg snakker med kjenner på presset. Varelagre som er litt for fulle. Færre kunder enn før. Det er fristende å hive ut en rabatt og håpe at det får fart på salget.

Men vet du hva det ofte blir? Som å tisse i buksa for å holde varmen. Litt godt der og da – men kaldt og klamt etterpå.

Tenk strategisk, ikke kortsiktig

Jeg har snakket lenge om strategisk butikkdrift. Om å løfte blikket og tenke lenger enn bare morgendagens omsetning. For hva hjelper det å selge varer for 100 000 hvis du sitter igjen med smuler? Da er det faktisk bedre butikk å selge for 30 000 og tjene penger – ordentlige penger.

De fleste jeg jobber med driver ikke butikk for å bli rike. Men de må faktisk tjene litt – ellers går det ikke rundt.

Black Friday har jeg sagt mye om før. Men la meg si det igjen: Høy omsetning betyr ingenting hvis bunnlinja er drit. Da hjelper det ikke at kassa klirrer.

Hva kan du gjøre annerledes?

Så hva skal man gjøre da? Hvordan møte konkurransen uten å kopiere kjedene?

Kjedene er maskiner. De dumper priser, pøser på med “falske” førpriser og overdøver markedet med støy. Men vet du hva de aldri vil ha?

Deg.

Autentisiteten din. Personligheten. Sjarmen. Historien bak butikken. Den lille tingen som gjør at kunder kjenner at her er det annerledes.

Du har noe som ikke kan kopieres.

Tre måter å skille deg ut

1. Bygg en merkevare som føles ekte

Butikken din er en forlengelse av deg. Hvorfor startet du? Hva brenner du for? Fortell historien. La kundene få bli kjent med mennesket bak disken.

2. Gi kundene en opplevelse

Kjedene er effektive – men de er ikke alltid inspirerende. Hvordan kan du gjøre butikken din til et sted folk vil være? Tenk på stemningen, servicen og de små overraskelsene som skaper lojalitet.

3. Stå støtt i verdien din

Ikke senk prisen bare fordi du føler deg presset. Det du selger, har verdi. Når du er trygg på det, merker kundene det også. Og da handler de med hjertet – ikke bare med kalkulatoren.

Pris er ikke alt

Kundene dine er i endring. Pris er viktig, ja – men det er ikke alt. Hvis laveste pris er det eneste du kan konkurrere på, da er du i trøbbel. Du kan ikke vinne den kampen.

Men du kan vinne på noe annet: Å være tydelig. Å være bevisst. Å være verdt å velge.

Nisjebutikkens dag – et alternativ til priskrigen

Derfor startet vi Nisjebutikkens dag . Det er en kampanje som skal løfte frem butikker som ikke kan – og ikke bør – selge seg ut med 30% på hele butikken. Det handler om bevissthet. Om verdier. Om å minne folk på at det finnes alternativer til priskrigen.

Men det krever at butikkene selv forstår det… Jeg snakker ofte til døve ører. Det planlegges for lite. Reageres for sent. Og noen har til og med brukt Nisjebutikkens dag som en tilbudsdag – da har man virkelig misforstått.🥴

Når butikken må stenge, og det er for sent – da først ser noen verdien av å tenke annerledes.

Hvordan kjøre salg som gir mening

Så hvordan kjøre salg, da? På en måte som faktisk gir mening?

Husker du hvordan det var før? Sesongsalg. Restesalg. Salg på utvalgte produkter du hadde gjort et godt kjøp på hos leverandør. Det handlet om opprydding, ikke oppløsning av verdien.

Vi skal ikke tilbake dit, nei. Men vi må tenke ryddigere. Mer bærekraftig. Mer strategisk. SNAREST.

Det begynner med deg

Og det begynner med deg. I dag. Ikke med en ny rabattkode – men med en ny tankegang. Blir du med på årets viktigste kampanje? Les alt om det her: http://www.nisjebutikkensdag.no

Gir folk flest bare f*#n?

Ja, det er mulig vi (bransjen, ildsjelene, vi-ene) har slitt ut begrepet “handle lokalt”.

Folk har blitt matet med:

  • «Støtt oss nå, ellers må vi stenge»
  • «Handle lokalt – vi trenger deg»
  • “Bruk oss i dag, så er vi her for deg i morgen”
  • «Vær lojal mot sentrum!»

Og hva gjør det med folk?
De får dårlig samvittighet. De føler ansvar.
Men de får ikke lyst.

Det vipper balansen fra valg til plikt.
Og når man føler seg maset på – eller føler at valget er “enten ‘redde butikken’ eller være slem” – så trekker mange seg unna. Ikke fordi de egentlig er uinteresserte. Men fordi de orker ikke den følelsen.

De vil føle seg smarte, inspirerte og sett.

De vil:

  • Velge noe som gir mening for dem
  • Oppdage noe kult eller nytt
  • Føle at de har god smak
  • Få en god opplevelse

Folk kjøper ikke fordi du trenger det. De kjøper fordi de gjør det.

Hvert år gjør jeg meg noen refleksjoner i forkant av lanseringen av den nasjonale bevisstgjøringskampanjen Nisjebutikkens dag™. Også i år.

Folk gidder ikke dårlig samvittighet mer. Og jeg forstår dem. Nå er det faktisk på høy tid å slutte å be om lojalitet – og begynne å minne folk på hva de faktisk får når de handler hos de små.

Hva kan butikken din gjøre nå – når ingen gidder å bli skammet til å handle?

1. Fortell hva kundene faktisk får

Slutt å si “støtt oss”, og begynn å si:

  • “Her får du hjelp av folk som faktisk kan det de selger.”
  • “Her får du varer du ikke finner i hundre andre butikker.”
  • “Her får du følelsen av å være velkommen, ikke bare et nummer i rekka.”

👉 Lag innlegg som viser verdien kundene får. Ikke det du mangler. Ikke nødrop.

2. Vis menneskene – ikke bare varene

Folk handler av folk. Ikke av hyller.
👉 Del historier fra bak disken, pakking av varer, samtaler med kunder, små øyeblikk som viser hva som skjer når man velger den lille butikken.

3. Gi folk noe å dele med stolthet

Klarer du å få kundene dine til å tenke: “Dette vil jeg vise frem”? Da har du vunnet.
👉 Lag små kampanjer, bilder, poser eller postkort som gjør at folk får lyst til å snakke om deg.

4. Slutt å mase – begynn å overraske

Ingen vil “minnes på” å handle lokalt. Men mange vil gjerne bli overrasket, inspirert og fristet.
👉 Del nyheter og tips med ekte glød. Ikke “her er det rolig, kom innom” – men “dette har jeg gledet meg til å vise deg!”

5. Ta en time på ‘Bakrommet’ med meg i sommer

Det kan være du trenger å skifte perspektiv.
👉 En samtale med meg kan hjelpe deg å få nye ideer, se butikken med nye øyne – og finne små, konkrete grep som faktisk gjør en forskjell.

Kampanjetimen koster 990 kr i sommer. (Og nei, det er ikke så farlig om du ikke vet hva du vil snakke om – vi finner det ut sammen.)

Til slutt:

Det handler ikke om å “rope høyere”. Det handler om å treffe bedre.

Folk er ikke kalde. De er bare mettet på mas.
Så gi dem lyst, i stedet for dårlig samvittighet.

Gjør butikken din verdt å velge.

Nisjebutikkens dag™ er ikke ‘bare’ en kampanje. Det er en mulighet. Grip den! Les mer på www.nisjebutikkensdag.no

Hvorfor “handle lokalt”-ropene ikke virker lenger

Det var en tid for “handle lokalt”-ropene. Nå er det en tid for noe annet. Det var en tid da det nesten var helt greit å rope høyt: “Handle lokalt!” Helst med tre utropstegn. Og vet du hva? Jeg skjønner det. Man håpet at kundene skulle forstå hvor viktig det var. Men verden har gått videre. Vi har lært. Vi har blitt klokere. Vi videre.

Folk vil ikke støtte en butikk, som om det er et veldedig prosjekt. De vil velge en butikk. De vil velge en butikk fordi den gir dem noe ekte. En følelse, en opplevelse, en stolthet over å være en del av noe større. Å handle lokalt handler ikke om å gi, men om å få. Få en opplevelse. Få en historie. Få en del av stedet vårt i posen eller i hjertet sitt.

Kunden skal aldri føle seg skyldig når de kommer inn døra vår. De skal føle seg glade, sett, velkommen. De skal være heltene i sin egen historie – ikke redningsmenn i vår.

Derfor tror jeg på en ny type lokal kjærlighet. Ikke den som roper, men den som viser. Ikke den som krever, men den som inviterer.

Vi må gjøre det enkelt for folk å velge oss. Fordi de vil. Fordi de kjenner at det gir mening for dem. De vil velge opplevelsen. Følelsen. Historien de får være en del av. De vil velge de selvstendige butikkene fordi det føles bra for dem – ikke fordi noen ber dem om å “støtte lokalt næringsliv”.

Og det er akkurat sånn det skal være.

Å handle lokalt skal ikke være en plikt. Det skal være en glede. Det er ikke kunden som skylder oss noe. Det er vi som må vise at vi er et godt valg. Et valg som gir dem noe de vil ha.

Det betyr at du som driver butikk må løfte blikket.
Du må slutte å snakke om hvor tøft det er.
Du må begynne å snakke om alt det fine som finnes hos deg.
Alt det ekte. Alt det nære. Se kundene dine, ikke bare din egen kamp.
Skape steder som folk vil være en del av – på deres premisser.

Det er en annen energi.
En bedre energi.
En energi som faktisk kan få lokal handel til å blomstre igjen.

Så la oss gjøre valget lett. Vakkert. Ekte. Det er ikke kunden som skylder oss noe.

Så neste gang noen velger å komme inn døra di, husk på dette:
De er ikke her for å gjøre deg en tjeneste. De er her fordi du har skapt et sted verdt å velge. Og akkurat det – det er kanskje det fineste komplimentet du kan få. 💛

Hva er egentlig en kampanje?

(Og hvorfor du trenger det – selv om du er flink fra før)

Jeg vet at enkelte blir litt stressa når jeg sier ordet kampanje.
Noen tenker: “Å nei, det er sånn kjedene holder på.”
Andre tenker: “Jeg har jo ikke tid til sånt.”
Og noen sier rett ut: “Vi gjør kampanjer vi – vi setter ned varene når det er stille.”

Men la oss rydde litt i begrepene.

🎈 En kampanje er ikke bare salg

En kampanje er rett og slett en tidsbegrenset innsats med et tydelig mål.
Det kan være å:
– selge noe du har for mye av
– få flere folk inn i butikken
– lansere noe nytt
– minne folk på hvorfor du finnes

Det trenger ikke være “-30 % på alt”. Det kan være:
🎨 En uke med ekstra fokus på interiør
👗 Et minikurs om hvordan finne riktig jeans
🛍️ En kundekveld
📢 En serie innlegg med gode tips

Du lager litt oppmerksomhet. Du forteller folk hva de kan forvente.
Og så gjør du det lett for dem å komme inn, handle og føle seg vel.


🧃 Hvorfor funker det?

Tenk på en kampanje som et glass saft.
Du kan drikke vann hele dagen, men det er først når du tilsetter smak at folk reagerer:
“Oi! Det var friskt!”
“Den vil jeg ha!”
En god kampanje er butikksafta. Den smaker. Den merkes.


🎯 Men må jeg gjøre det, da?

Vel… vil du ha mer salg? Vil du ha struktur? Vil du slippe panikkrabatter?

Da er svaret: Ja.
For kampanjer gir deg kontroll på hva du selger, når du selger, og hvordan du snakker til kundene dine.
Og kanskje viktigst av alt: Du slutter å være tilfeldig.


💛 Og hva med Nisjebutikkens dag?

Den dagen er kampanje-gull!
Det er en felles mulighet til å vise frem butikken din – ikke bare som et sted med varer, men som en del av et fellesskap. Du kan bruke anledningen til å lage din egen lille vri:

🎈 Velkomstgaver
🎈 Konkurranser
🎈 Visning av nyheter
🎈 Fokus på det som gjør DIN butikk unik

Men det krever at du er med.
At du ikke står på sidelinja og håper det skjer noe magisk.
At du tør å bruke muligheten – og at du investerer bittelitt (ja, den materiellpakken) for å få felles markedsføring som faktisk synes.


🙋‍♀️ Men jeg er flink allerede, må jeg høre på deg da?

Vet du hva? Det er mange flinke der ute.
Men til og med de flinkeste idrettsutøverne har trenere.
Til og med frisører klipper ikke seg selv.

Å ta imot hjelp betyr ikke at du er dårlig.
Det betyr at du vil bli bedre.

Kampanjeplan for nisjebutikker

Jeg er her for å hjelpe deg med akkurat det.
Ikke for å gjøre deg til noen du ikke er –
men for å hjelpe deg fremheve det du allerede har.


Klar for å bruke kampanje som butikkens superkraft?

Jeg har laget ferdige kampanjeplaner som hjelper deg i gang.
Alt du trenger å gjøre er å åpne dokumentet – og sette det ut i livet.
Du kan bruke det til Nisjebutikkens dag, en vårkampanje, eller når du kjenner at det lugger litt i butikken.

Det er ikke juks. Det er smart.

Klikk her for å få kampanjeplanen på et sølvfat!

Er du en del av løsningen – eller en del av problemet?

Kjære nisjebutikkdriver, dette er skrevet med varme, men også med et lite spark bak. For vi må snakke om noe viktig.

Du er en del av noe større. En ‘brikke i et spill’ der vi alle er avhengige av hverandre for å lykkes. Du ønsker flere kunder, levende steder, flere møteplasser, bedre messer, stor inspirasjon, mer synlighet – men spørsmålet er: Bidrar du selv? Innhenter du oppdatert butikkfaglig kunnskap?

Butikkekspert Gøril Florvaag i Butikkutvikler.no

Messer dør hvis ingen møter opp

La oss snakke om messer. Mange savner den ‘gode, gamle messestemningen’, full av inspirasjon, nyheter og fellesskap. Men hvor er dere? Hvor er butikkdriverne?

For at leverandørene skal gidde å stille ut, må de vite at butikkene kommer. Og for at messer skal fungere, må de kunne vise til at butikkene faktisk møter opp. Hvis vi vil at messene skal fortsette, må vi prioritere å dra dit.

Og ja, jeg vet at tid er en knapp ressurs. Men det er også butikkene våre. Hvis vi ønsker et sterkt butikkmiljø, må vi også være en aktiv del av det. På samme måte som mange lokale butikker roper: “Bruk oss i dag, så er vi her også i morgen” … Det gjelder også for messer. Og det gjelder aktiviteter som Nisjebutikkens dag.

Nisjebutikkens dag – hvem sitt ansvar er det?

Så har vi Nisjebutikkens dag. En dag som er laget for dere, av folk som heier på dere.

Men vet du hva som skjer hvert år?
Altfor mange lar være å delta, og enkelte forventer at dagen ‘automatisk’ skal få masse oppmerksomhet og trekke kunder. Hadde flere av dere kjøpt den rimelige materiellpakken, kunne vi brukt mer tid på å markedsføre dagen, istedenfor å overtale butikker til å bli med.

Jeg sier det rett ut – du kan ikke forvente at noen skal løfte din butikk hvis du ikke engang gidder å ta imot verktøyene som blir lagt i fanget ditt.

Vi må ta ansvar – sammen

Nisjebutikker er hjertet i byene våre, men vi kan ikke overleve på drømmer og nostalgiske tanker alene. Vi må handle. Vi må vise leverandørene, kundene og sentrum at vi er her, at vi mener alvor, og at vi investerer i fellesskapet.

Så neste gang du savner en møteplass – dra på messen. Neste gang du står litt fast; henvend deg til fagfolk. Neste gang du ønsker at nisjebutikkene fikk mer oppmerksomhet – bli med på Nisjebutikkens dag. Neste gang du føler at ingen jobber for dere – se deg i speilet og spør: Jobber jeg for dette selv?

For én ting er sikkert: Slutt å klage hvis du ikke bidrar.

Jeg sier det med kjærlighet – men også med et alvor: Vi er gjensidig avhengige av hverandre. Hvis du vil ha en mer synlig butikk og flere kunder, så starter det med deg.

Er du med? 💛

“Mørke skyer for årets black week”*

Musikk i mine ører!?

Skjermdump fra Retailmagasinet

Black friday er på vei ut. Det gleder meg på en måte å høre. Du som har fulgt meg en stund vet at jeg har snakket mye om hvor lite bærekraftig black friday er, totalt sett. Men går det an å kalle seg butikkekspert og si at man ikke har sansen for en av “årets store salgsbegivenheter” som får kunden i kjøpemodus? Absolutt. Og spesielt hvis man ‘vil leve lenge i landet’. Jeg brenner for selvstendige butikker, og en av grunnene til at Nisjebutikkens dag så dagens lys tilbake i 2017 var nettopp mine tanker om at det er liten vits med høy omsetning hvis det er lav inntjening, spesielt hvis man tenker litt bredt på det, og spesielt hvis man tenker på selvstendige butikker. Hvorfor skal man skyfle flest mulig varer inn èn dør og ut en annen, hvis ikke man sitter igjen med noe?

Vel. Vi kan spole litt fremover. Giske og meg, som står bak den nasjonale bevisstgjøringskampanjen Nisjebutikkens dag tok i fjor et grep. Vi slo opp for godt med black friday. Nisjebutikkens dag oppstod opprinnelig som en motvekt til black friday. Men når black friday etter hvert har utspilt sin rolle, mente vi at Nisjebutikkens dag har blitt såpass stort at det nå kan stå på egne ben. Så i 2024 arrangerte vi kampanjen på et tidligere tidspunkt på høsten. En meget vellykket kampanje, om vi skal tro på de positive tilbakemeldingene vi har fått.

Vi fikk dessverre ikke like mye oppmerksomhet i media på kampanjen i år, noe vi synes er veldig synd. For kampanjen fortjener oppmerksomhet, fordi landets selvstendige og unike butikker fortjener å bli sett. Og synlighet har vært stikkordet for kampanjen. Kampanjemateriellet som Giske har designet har hatt fokus på akkurat det; synlighet.

Butikkene som har deltatt på kampanjen har skjønt at det går an å trekke folk til butikk med andre aktiviteter og incentiver enn kun salg. Det er tilbud hele året, og som vi kan lese av artikkelen i Retailmagasinet at forbrukertilliten er synkende. Hør bare her: “Majoriteten av befolkningen – 2.5 millioner nordmenn – uttrykker i undersøkelsen tydelig mistillit til butikkenes tilbud i november. Tallet har vokst siden i fjor.” Dette synes jeg er trist. En av de største forutsetningene for å lykkes som bedrift, spesielt over tid, er vel at kundene dine faktisk har tillit til deg? Eller tar jeg feil?

Som du kanskje vet mener jeg også at de store kjedene i praksis opererer med ‘falske fullpriser’ – nettopp fordi de har 30% på en varegruppe i sesong. Altså ved lansering. Et eksempel på det er halloween produkter til halloween kan kjøpes til 30% i det varen presenteres i butikk. Jeg mener at det vi ser her totalt sett er en trist utvikling. De aller fleste av landets nisjebutikker har ikke ønske om å ‘lure kundene sine’, men føler seg presset til å bruke salg, rabatter og tilbud som (eneste!?) virkemidler for å få kundene til butikkene sine, for det er jo det de fleste kjedene holder på med non-stop, året igjennom. De aller fleste kundene er jo ikke dumme heller, og forstår at en butikk ikke har livets rett hvis ikke de tjener noen kroner på det som selges, nettopp fordi kundene forstår at utgifter som husleie, lønn, moms og skatter må betales. Men butikkene der ute må våge å si det høyt. For man kan fort spare seg til fant, på både den ene og den andre måten. Så skal vi ikke bare være enig om at alle landets nisjebutikker bestemmer seg allerede nå for å melde seg på neste års kampanje for nisjebutikkens dag 2025? Forhåndspåmeldingen er åpen! www.nisjebutikkensdag.no

* og du; bare det at det omtales som black week, når det egentlig var ment å være èn fredag. Enkelte aktører maser jo om black month…. Men så har vi jo singles day og cyber monday også, da, hvis vi skulle mangle dager å kjøre salg på… (#ironi!) 😅🙄

En håpløs kamp?

Vi står midt i innsalget av årets variant av den landsomfattende kampanjen Nisjebutikkens dag.

Vi, det er designer Giske Berland og undertegnede, butikkekspert Gøril Florvaag. Vi kjører kampanjen i år også, etter å ha telt på knappene i vår, om vi i det hele tatt skulle videreføre den. Kampanjen så dagens lys allerede i 2018 og har vært gjennomført årlig siden den gang, også i den svært utfordrende coronaperioden.

Du har sikkert hørt historien om David og Goliat? Historien om David mot Goliat handler om en ung, uerfaren gutt som står overfor en stor og mektig kriger. Mot alle odds, og til tross for den tilsynelatende umulige situasjonen, viser David at mot, kløkt og tro på egne ferdigheter kan overvinne selv den største utfordring. Denne fortellingen symboliserer hvordan den lille og tilsynelatende svake kan triumfere over det mektige, når man bruker strategi og mot i stedet for ren styrke.

Men akkurat nå ser det mørkt ut. Vi har tatt en hel del strategiske valg, blant annet har vi flyttet tidspunktet for gjennomføring av kampanjen, noe som ble møtt med stor begeistring fra butikker som tidligere har deltatt. Vi har valgt å fokusere mindre på koblingen mellom black friday og nisjebutikkens dag, og har rettet fokuset på det å skape liv og ‘leven’ ved å arrangere en egen festdag for å markere verdiskapingen de unike, selvstendige og lokale butikkene står for. Vi har spisset budskaper og omformulert innsalget. Allikevel uteblir bestillingene…

Butikkene selv, som opp gjennom årene har brukt uttrykk som: “Bruk oss i dag, så er vi her for deg i morgen”, ser ut til å glemme at det faktisk også gjelder for denne kampanjen.

Vi har problemer med å forstå at butikkene selv ikke ‘kjenner sin besøkelsestid’ og blir med på kampanjen.

Daglig kommer jeg over butikker som avvikler eller går konkurs. Verden blir jo så uendelig mye mer kjedelig hvis det bare blir kjedebutikker over alt.!!! Dèt er det mange som er enige i!

Men jeg blir sjeldent overrasket. Mange av disse butikkene henger igjen i gamle mønstre, klarer ikke markedsføre seg, og har generelt for liten butikkfaglig kompetanse.

Så er svaret å bli med på markeringen av nisjebutikkens dag? Vel, det er et lite skritt på veien. For du lærer nemlig hva som skal til for å lykkes med en kampanje. Du får anledning til å skryte av deg selv og butikken din, uten å fremstå som en dust. Du får forhåpentligvis fart på kreativiteten og lærer deg at det ikke alltid er lave priser og supertilbud som er det eneste virkemiddelet du kan bruke for å få kunder inn over dørterskelen.

Dessuten står du da sammen med butikker over hele landet i en unik og slagkraftig kampanje.

Les mer på http://www.nisjebutikkensdag.no

Hvor går egentlig grensen?

Hvor går grensen?

Når er tyveri ‘innafor’?

Som butikkdriver opplever alle før eller senere tyveri. Dessverre. Noen stjeler av nød, andre av lyst. Men skal du som butikkdriver tåle det?

Hvordan vurdere om et tyveri er av nød eller lyst?

Kan du se på folk om de stjeler ‘med god grunn’ – eller må du stole på det de sier?

Hva hvis de ikke egentlig mente å stjele, de bare ‘visste ikke bedre’?

Men det går vel ikke an?

Stjålet er stjålet. Og folk flest vet jo at det ikke er greit.

Foto: Bruno Silva, pexels.com

Det er ikke bare fysiske varer som kan stjeles. Design kan også stjeles. Ord og ideer kan stjeles.

Bilder kan stjeles.

Og min påstand er: Tyveri av design og bilder er ikke greit. Tyveri av ord er heller ikke greit.

La meg forklare deg hvorfor:

Hvis en fotograf tar et bilde, er det fotografen som har opphavsrett på dette bildet, og det er fotografen som bestemmer hvordan og hvor dette bildet kan brukes.

Fotografen har kanskje årelang utdannelse, hun har kjøpt fotoutstyr for mangfoldige tusen, og hun har brukt tid, krefter og penger på å tilegne seg erfaring, kompetanse og anerkjennelse.

Hvis en designer har laget et design, gjelder omtrent akkurat det samme. Hun har gjerne tatt en lang og dyr utdannelse. Hun har studert, lært og jobbet gjennom mange år for å opparbeide seg en portefølje og ‘en strek’ som hun kan leve av.

Hvis en kunstner har malt et bilde, så har hun også kanskje en utdannelse. Hun har studielån og hun har brukt sine kreative evner, dager, netter, kvelder, uker og år før noen er villige til å betale for kunsten hennes. Er det da greit at noen bare forsyner seg av dette arbeidet?

Men hva med ord? Kan de stjeles? Absolutt. Og det gjør folk omtrent hele tiden. For meg som lever av å dele ord, for det er faktisk akkurat DET jeg gjør, kan det være vanskelig å bevise at ordene kom fra meg først.

Jeg lever av å selge ord, fordi jeg deler min kunnskap og erfaring. I ord. I en bestemt rekkefølge. Gjennom snart 14 år har mitt virke som butikkekspert vært å dele kunnskap. I form av ord.

Folk flest vet at om man gjør noe ulovlig så får det konsekvenser. Stjeler du, blir du muligens anmeldt.

Som initiativtaker og ‘avsender’ av kampanjen Nisjebutikkens dag opplever vi årlig stjeling av kampanjemateriell. Både fysisk og digitalt.

Gjennom seks år har vi jobbet med denne kampanjen og vi har møtt på mye rart.

Tyveri av materiell. Gratispassasjerer. Sjikane og trusler. Fordi vi beskytter opplegget vårt.

Skal det virkelig være sånn?

Designeren utsteder straffegebyr når kampanjen/materiellet blir misbrukt. Dette er vi i vår fulle rett til å gjøre. Allikevel får vi MYE pepper. Uendelige runder med telefoner, eposter og faktisk også trusler, fordi vi er stolte av arbeidet vårt og ønsker at kampanjen skal være forbeholdt våre betalende kunder.

Selvsagt skulle vi ønske at vi slapp dette. Spesielt fordi det i ni av ti tilfeller ender med at folk rett og slett blir ufine.

Ja, det er kjedelig å få “uforutsette utgifter”. Og vi forstår at det er vanskelige tider og det er viktig å holde kostnadene nede. Det gjelder for oss ALLE om dagen.

Men hva sier du selv til de som stjeler hos deg?

Argumentasjon som: “Jeg kan betale for produktet nå.” Dèt hjelper jo lite at noen vil betale det produktet koster ETTER at de har stjålet det. Spesielt siden det betyr ekstra arbeid for deg med å følge dette opp.

“Jeg likte produktet så godt, så jeg reklamerer jo for deg når jeg bruker det”.
“Jeg har kastet produktet nå”.
“Jeg visste ikke at jeg gjorde det”.
“Jeg var i god tro”.
“Alle andre gjør det samme”.

I Norge har vi heldigvis regler og lover for hvordan vi skal oppføre oss.

Det er noe som heter Åndsverksloven som sier noe om opphavsrettigheter.
Det er også noe som heter ‘god forretningsskikk’ i henhold til markedsføringsloven. Dette er lovene vi anvender og følger selv. Og som forretningsdrivende er man faktisk nødt for å sette seg inn i lover og regler.

For deg i butikk er det straffeloven som gjelder når noen har stjålet en vare.
Tyveri kan straffes med fengsel opp til to år, eller bøter som vanligvis vil ligge på et sted mellom kr. 3.000,- og 15.000,-.

Gleden over å lage en kampanje som de selvstendige butikkene kan ha stor nytte av, fortrenges av et uendelig ‘kav’ og mas fra butikkdrivere med dumme unnskyldninger, kritikk, sjikane og usakligheter.

Hvorfor ikke ta konsekvensene av at man har ‘bæsja på leggen’, betale gebyret, notere det hele på tabbekontoen, innse at man har gjort feil, ta lærdom og gå videre.