Kundens forventninger

Butikkutvikler kan hjelpeDagens kunder har høye forventninger til butikkene.

Det å tilegne seg kunnskap om kundene som du kan bruke for å optimalisere kundeopplevelsen vil gi deg et konkurransefortrinn. Som selvstendig butikk ligger du på mange måter, i hvert fall på enkelte områder, mest sannsynlig, noen skritt bak kjedebutikkene. Kjedene har både mer teknologi, mer data, mer informasjon og økonomi til å flytte butikkene sin inn i fremtiden.

«Forventningene skrues opp og tålmodigheten skrus ned» forteller Dorte Wimmer fra Retail Institure Scandinavia.

Den store fordelen du har som liten, er at du har anledning til å snu deg raskt, mens kjedene snur seg saktere. Fra stor og statisk – til mindre og dynamisk.

De som er innovative og kundefokuserte vil i større grad ha muligheten og evnen til å tekkes kundene – for det er kundene som har makten i dag.

Hele verdensbildet har faktisk endret seg. Tidligere lå det mye status i hva man eide. Dette er i ferd med å snu, til å bli fokus på hva man er en del av. Mye kommer fra iscenesettelsen av livet vårt gjennom sosiale medier.

Tidligere var det markedsføringen butikken hadde som i stor grad styrte kundens opplevelse av en butikk. I dag er det kundene selv og deres «terningkast» eller antall stjerner på facebook som betyr mer enn en annonse noensinne vil for oppfatningen av butikken. De som før ble kalt bloggere, blir nå kalt influencere (påvirkere – oversatt til dårlig norsk) – fordi vi i stor grad stoler på deres anbefalinger, fordi vi jo «kjenner» dem.

Mange kunder har erfart at de faktisk vet mer enn den butikkansatte, rett og slett fordi de har gjort undersøkelser på forhånd om et konkret produkt.

Noe av bakgrunnen for kundens utålmodighet handler om at de, etter noen års erfaringer i å handle på nett slipper å vente på tur, eller stå i kø i kassen. Spørsmål blir besvart umiddelbart, enten ved dialog med online kundeservice, «chatbots» eller “QandAs” . Smerten over å måtte vente på varen er en av grunnene til at folk fortsatt handler i fysisk butikk. Men de vil ha samme opplevelse som online, at de slipper å vente, at de får hjelp umiddelbart og at kjøpsopplevelsen er rask og smertefri.

Vi har sett en strøm av tilbydere som har tidsoptimering som sitt fremste salgsfortrinn. Vi føler oss travlere enn noensinne. Abonnementsordninger på alt fra klesvask til sminkeprodukter appellerer til oss. Vi (tror?) vi sparer tid – og det liker vi. Jo yngre vi er, jo bedre liker vi det.

Kundene er opplyste og bortskjemte – de kan raskt sammenligne priser. En av kjedene (Power) som har sett dette, har som salgsfordel at varen koster det samme i butikk som i nettbutikk. Kundene er konstant på jakt etter det som er billigere, bedre, nyere, raskere, mer spennende og så videre. Det gjør at forventningen til selve opplevelsen er noe av det viktigste du kan påvirke og ha mulighet til å påvirke.

Identifiseringen av brukerens behov er utgangspunktet for konseptet ditt sin suksess. Da har du de fysiske/funksjonelle og de følelsesmessige behov. De fysiske behovene kan være enkelt å kartlegge, men de følelsesmessige kan være mer kompliserte. Det handler om at de fysiske behovene kan være relevante for mange, mens de følelsesmessige behovene kan være mer individuelle.

I følge Dorte Wimmers bok kan man inspireres av følgende fokusområder når man planlegger hvilke behov man ønsker å dekke:

Første punkt på listen handler om sikkerhet. Grunnleggende behov for sikkerhet er viktig. Sunnhet er neste punkt på listen. De senere år har sunnhet fått en stadig større plass i vår hverdag. Alle vil egentlig være sunnere enn det de er, og det kan bedrifter dra nytte av. Kundene har også lyst til å være oppdaterte. I forbindelse med «iscenesettelsen» av sitt eget liv, gir det status å ha det nyeste og mest trendy produkt x. Gjennom å ha denne typen produkt, blir en identifisert som oppdatert og får anerkjennelse. Personlig utvikling og selvrealisering er neste punkt på listen. Det å utnytte eget potensiale er viktig for oss. Det å være elsket og likt, bli beundret og anerkjent kan brukes. Salgsfremstøt som «andre kjøpte også»- spiller på denne følelsen hos oss. Siste punkt er status og prestisje. Dette siste punktet er kanskje det viktigste. Gjenbruk er for eksempel et av områdene som tidligere var lav-status, men som nå har blitt trendy og høystatus.

Har du behov for noen å diskutere dette med for din butikk?

Ta gjerne kontakt på telefon 90 70 49 27 eller på epost post@butikkutvikler.no for å avtale tid.

Butikk og identitet

Identitet er i vinden for tida, dere! Det var tema for Oslo Design Fair i januar, og for en ukes tid siden hadde trendforsker Ståle Økland en kronikk i Stavanger Aftenblad om identitet. Og her forleden svarte journalisten Zahl på saken med sin egen utgreiing om identitet. (Absolutt interessant lesing!) Debatten har fortsatt og både professorer og ordfører har uttalt seg.

Butikkutvikler.no sin bil

For meg personlig må jeg si at jeg kjenner meg igjen i det som skrives på flere måter. Tema for ODF var endelig konkret! Jeg har brukt de siste 22 åra på å forklare hvor jeg kommer fra. Litt spøkefullt pleier jeg å si at jeg er østlending på avveie. Jeg er født og oppvokst i Oslo, men flyttet til Jæren på grunn av kjærligheten når jeg var 20. Jeg pleier å tulle med at jeg ble lurt. “Han sa at han kom fra et sted rett ved Stavanger. Det viste seg å være lenger ut på landet enn jeg trodde.”

Av og til svarer jeg at jeg er klimaflyktning. Stavangerfolk er ikke så glad i østlendinger.

(!) Jeg varierer svarene litt avhengig av hvem jeg snakker med. Reiser jeg til Oslo og snakker med folk jeg ikke kjenner tror de at jeg er svensk – fordi jeg synger sånn når jeg snakker. (Noe som skyldes “feil” tonefall til østlandsk dialekt).

Når jeg reiser rundt og besøker byer og steder i Norge er stedsidentitet utrolig gøy! Stoltheten folk viser over stedet de bor på den rører meg.

Noen steder er ikke identitet på agendaen, men den ligger jo allikevel der. Når vi møter nye mennesker spør vi hvor de er fra, vi lurer på hvem de er. Vi er nysgjerrige. Det synes jeg er fint og spennende. Hva er det egentlig vi spør etter? Hva er det folk svarer når de får høre hvor du kommer fra?

“Å, jeg kjenner en som heter Thomas. Han er fra Oslo! Tror han var fra østkanten. Kjenner du han?”

Eller: “Bøler, ja! Der hadde jeg en kusine som bodde når hun studerte i Oslo”.  Hva handler det om?

Det handler om det å gjenkjenne og å finne noe av seg selv i andre. Har vi noe felles? For er det felles er det kjent. Og det kjente det er trygt. 

Som forbrukere velger vi ofte de kjente produktene. Det sies at grunnen til at Lidl ikke lyktes i Norge når de satset var at de nesten utelukkende solgte ukjente merkevarer. Vi vil ha Colgate tannkrem. Vi vil ha Solidox. Til nøds kan vi gå for Aquafresh. Men en tannkrem det kun står tannkrem på? Den kan vi jo ikke stole på! Ja, sånn var det faktisk.

Men verden er i endring. Den oppvoksende generasjonen har ikke nødvendigvis samme syn på ting som vår generasjon har.

Hva ser vi mer av nå?

Vi vil vite hvem vi handler av. Vi vil vite hvordan produktene ble laget. Vi vil vite at ting har gått riktig for seg. Kjedebutikkene nyter godt av at vi som forbrukere ikke trenger å ta absolutt alle valgene selv – kjedebutikken har gjort det for oss. Vi kan stole på dem.

Vi har lært oss at “Det enkle ofte er det beste”. Vi tenker og tror at Kid tar ansvar, for de selger vaskeposer til tekstiler som begrenser utslipp av mikroplast. Kappahl og Lindex har bærekraftige kolleksjoner i sine sortiment. Vi vet hva vi kan forvente.

Som forbrukere dynges vi ned av salgsfremstøt, tilbud og kundeklubb.

Men vi søker også det som gir oss noe mer enn bare et produkt. Vi vil ha opplevelser. Vi vil ha tilhørighet. Vi vil anerkjennes. Vi vil bli sett. Vi vil bli møtt. Enormt mange forbrukere svarer at de simpelthen elsker nisjebutikker. “Flott!” tenker jeg da. Nå er vi inne på noe!

Dessverre viser ikke disse forbrukerne alltid dèt igjen med hvor de legger igjen pengene sine. Det er jo grunn til at #handlelokalt og #butikkløftet og #nisjebutikkensdag får sine følgere, i hovedsak mest butikkene selv. Disse budskapene har ennå ikke kommet helt frem, for forbrukerne bruker ikke emneknaggene. Når det kommer til stykket, reiser de til Amfi istedet for til sentrum, fordi det er mye mer behagelig for dem. Da slipper de “å forstå” butikkonsepter som synes uklare. Det er åpent til kl. 20. Dessuten er det gratis parkering.

Men har jeg en slags quick-fix på utfordringene som beskrevet over?

Tja. Jeg har flere, faktisk.

Du må jobbe med din butikk sin identitet.

Hva betyr dette?

Noe har jeg skrevet om i boka jeg gav ut i fjor “Butikken – og den visuelle identitet”. Der beskriver jeg viktige momenter som må på plass for å være og å fremstå mest mulig helhetlig.

Moods of Norway var ett av de tydeligste, kuleste, lokale merkevarene når de startet opp. Men med tiden ble de kanskje for mye “mainstream” og ikke interessante lengre. Jeg tror de ble for store.

Gjør du din butikk unik nok vil du få dine velfortjente kunder. Tilbyr du lokale og kortreiste produkter? Produkter som du har nok kunnskap om og klarer å formidle?

Tør du å “bjuda på”? Det er bare du som er deg – og jo mer av deg du legger i det du gjør – jo mer av deg vil vi like, fordi vi kjenner oss igjen i deg.

Vi handler av folk vi liker, kjenner og stoler på.

Synes du dette er komplisert? Kanskje jeg kan hjelpe? Ta kontakt på post@butikkutvikler.no eller på telefon 90 70 49 27. 🙂

Hilsen Gøril 🙂

 

 

 

Hvordan bli lagt merke til?

Nå begynner det å bli en del år siden jeg begynte å bli butikkutvikler.no. Og det er nesten en litt søt og sjarmerende historie, spør du meg. Men jeg har ikke fortalt historien så ofte. Men her kommer litt av den.

Jeg visste aldri hva jeg skulle bli når jeg ble stor når jeg var liten. (Strengt tatt så vet jeg det vel nesten ikke ennå ;-).)IMG_3223

Jeg har nemlig jobbet med mye forskjellig, tatt en uendelig mengde kurs og noen forskjellige fagutdanninger, og i voksen alder studert nyskaping og lokal samfunnsutvikling.

Jeg har jobbet for meg selv og jeg har jobbet for andre. Jeg har jobbet i det offentlige og i det private. Butikkutvikler.no ble til på bakgrunn av at jeg har veldig mye å tilføre butikkyrket, domenet var ledig, og jeg skjønte etterhvert at jeg var mye flinkere til å sette ting i gang, eller forbedre eksisterende virksomheter enn å drive med det samme over lang tid. Hovedsaklig var det butikker jeg jobbet med.

Jeg husker veldig godt når jeg hadde laget ferdig nettsiden min – jeg tror det var i begynnelsen av 2012 og jeg trykket på “Publiser”-knappen. Jeg ventet spent og håpet på at nå ville telefonen begynne å ringe og oppdragene strømme på.

Men sånn ble det jo ikke. Vel, for å være helt ærlig, så visste jeg jo at det ikke ville skje. Det har tatt lang tid å bygge opp butikkutvikler.no til det det er i dag. Og det er med summen av alt jeg har erfart at jeg møter deg i din butikk. Jeg har besøkt så mange flotte butikker over hele Norge at jeg kan si noe på generelt grunnlag om hva som skal til for at du skal bli lagt merke til.

Et fantastisk sitat beskriver litt av veien du må gå:

Butikkutvikler - bedre verktøy

Når du er trygg på at du har noe å komme med – ja, da er det ikke like stort problem å klatre opp på de høyeste fjellene og rope ut om det du er stolt av. Når du er godt forberedt, du har gjort det beste du kan, så kan du være stolt. Det er ikke verre enn det!

Men her er jeg nok inne på noe vesentlig: Vi tør ikke tro at det vi har er godt nok.

Av og til handler det om at vi trenger litt tid på oss for å bli trygge. Noen ganger venter vi for lenge. Og vi venter forgjeves. Ingen kommer til å gi deg klarsignal og si at nå: Nå er alt klart. Nå er du klar. Du må si det til deg selv. Så må du rett og slett bestemme deg for at du vil bli sett. Og du må gå ut og fortelle om det du holder på med.

Du kan stå bak disken i verdens fineste butikk, og så uteblir kundene. Hvorfor? Jo fordi de ikke vet om at du er der. De vet ikke at du er klar for å ta i mot dem.

Gjør alt du gjør med hjertet ditt og med stolthet. Det vil kanskje ta litt tid. Så smør deg med tålmodighet og jobb på.

Hvis du kjenner ordentlig godt etter, er jeg sikker på at du vet hva du må gjøre – og du vet hva du må fokusere på.

Det finnes ikke et fasitsvar som passer for alle. Og som regel blir det mye prøving og feiling. Husk på at du aldri egentlig blir helt klar, og du blir ihvertfall aldri ferdig – da er det over og ut. Alt er jo i forandring hele tiden. Så det er ingen grunn til å gro fast.

Det å jobbe i butikk er helt fantastisk fint. Du møter mange forskjellige mennesker og du kan være med å påvirke dagen deres.

Er det èn ting veldig mange mennesker kan fortelle om, så er det den ene gangen man møtte et fantastisk menneske, som med sin serviceinnstilling, smil og letthet tok i mot dem i sin butikk på en unik måte.

Jo flere gode opplevelser du kan gi dine kunder, jo bedre vil du bli lagt merke til og oftere snakket om. Husk på at negative nyheter spres raskere enn de gode, så du må alltid være på tå hev!

Jo bedre konsept du har, jo stoltere kan du være og jo bedre følelse du har, jo lettere er det å dele den med dine kunder.

Så lett er det faktisk! Men det betyr jo ikke at det er enkelt! Ta gjerne kontakt med meg hvis du tror jeg kan hjelpe deg med å finne ut hva som gjør din butikk unik og verdt å snakke om!

Du får tak i meg på telefon 90 70 49 27 eller på epost: post@butikkutvikler.no

Opplæring – vindusutstilling

Learning by doing – er det noe som heter. Det er en forkortelse av uttrykket “Learning to do by knowing and to know by doing” og er ordene til avdøde John Dewey – en amerikansk filosof, psykolog og pedagog. Filosofien hans var at undervisning ikke bare skulle være en belæring av døde fakta, men at ferdighetene og kunnskapen som studentene lærte skulle integreres i deres liv.

Nå er ikke jeg noen særlig stor filosof akkurat ;-), men min filosofi og ønsket målsetning er at det er svært viktig at butikkene jeg jobber med, selv skal bli i stand til å gjøre endringer som får en positiv betydning for butikken.

Det betyr at jeg – når jeg besøker din butikk – vil gi deg verktøy og bistå deg i å finne gode løsninger for å gjøre din butikk bedre, ikke bare akkurat der og da, men også på lengre sikt.

I denne bloggposten skal vi se litt på vindusutstillinger.

De færreste butikkene bruker i dag dekoratører, noe som i og for seg er fryktelig synd, men som jeg heller får ta opp i en annen anledning. Derfor er dessverre mange butikkvinduer i dag lite spennende. For å bli god på vindusutstillinger må du nok øve. Men først må du lære deg noe grunnleggende. Jeg har med bilder i denne bloggposten som viser før, under og etter. Det visuelle er så viktig – og jeg ble

vVindusutstilling - før butikkutviklereldig glad når jeg fikk lov av kunden til å bruke bildene.

Når jeg kom til butikken var dette vindusutstillingen som møtte meg. Her var det fryktelig mange budskap som konkurrerte om oppmerksomheten og det var alt for mange varer plassert på podiene. Det var brukt både plakat på veggen bak med flere produktbilder, det var kjøkkenmaskiner, skjærefjøler, duker og lysestaker og så videre i en uskjønn forening.

(Og bare så det er sagt: Jeg HAR forståelse for at man har travle dager og ikke alltid rekker over alt det man ønsker. Noe som også var tilfelle i denne travle butikken som er avbildet. )

Når man skal lære seg å lage gode utstillinger kan man først forholde seg til noen enkle regler. Sats på symmetri, balanse og gode fargekombinasjoner. Tenk gjerne på å formidle ett budskap av gangen.

Siden det var lite tid, for vi hadde mye på agendaen ved mitt besøk i akkurat denne butikken, fikk jeg kunden til å se med nye øyne hva hun kunne gjøre akkurat der og da for å lage en mye bedre utstilling. Vindusutstilling - etter butikkutvikler

Og vips – så sto vi igjen med dette. Ett mye renere og enklere vindu, hvor man faktisk får øye på produktene. Balanse og symmetri. Gjentagelser.

Ser dere forskjellen?

Ved mitt besøk gikk vi, som sagt, gjennom mye av det som skal til for å lage en god utstilling. Noen uker senere fikk jeg mail fra kunden med bilde av en utstilling de hadde laget selv i forbindelse med Valentines Day. Og jeg kunne ikke vært mer begeistret! Vinduet OSER rett og slett av kreativitet! Det er lekent, det er gjenkjennelig, det er innbydende og det synes igjen at butikken har virkelig lagt seg i selen, lagt inn en innsats og faktisk kanskje også “brutt noen regler”. Og ikke minst har de hatt det gøy underveis. Her ser dere resultatet:

valentine vinduBle det ikke stilig? Referansen til Lady og Landstrykeren er opplagt, og man får massevis av positive assosiasjoner til god mat, dekket bord og god stemning.

Det er stadig varer i butikkvindu som selges i butikken. Men jeg pleier ofte å si at produktene i seg selv egentlig er underordnet – det er helheten som selger.

Når man har fått noen av de grunnleggende tingene på plass er det lov å begynne og leke litt. Kreativitet i butikk er dessverre alt for sjeldent på agendaen. Jeg mener at dersom du setter av tid og anledning til å være kreativ, vil du få et bedre sluttresultat, ikke bare når det kommer til vindusutstillingene dine, men til hele driften. Vi må jo våge å ha det litt gøy – tørre å stikke oss ut, være litt rampete og lekne!

Vindusutstillinger skal være oppmerksomhetsvekkere og skal gi forbipasserende lyst til å stoppe opp og gå inn i din butikk.

Har du kontrollen? Kanskje har du lyst til å få litt hjelp? Mon tro om ikke jeg kan hjelpe?! Ta kontakt, så finner vi det ut! Du når meg på telefon 90 70 49 27.

 

Løft blikket!

doll-2570506_1920

Kjære, kjære butikkeier! Du må løfte blikket!

Eller introen kunne like gjerne vært; Vi må alle løfte blikket. Vi må se hva som foregår rundt oss og åpne øynene. Sånn helt på ordentlig!

Verden er i endring, og det må vi som jobber i og med butikker også være oppmerksomme på.

Jeg har vært på Sentrumskonferansen 2017 arrangert av Norsk Sentrumsutvikling – og makan til relevant fagprogram skal du lete lenger etter, hvis du er opptatt av levende byer og oppdaterte sentrum. Min motivasjon for å delta på dette arrangementet, handler om at jeg til enhver tid MÅ være oppdatert og relevant for å kunne hjelpe mine kunder på best mulig måte.

Konferansen hadde appellert til sentrumsledere, kommuneplanleggere, arkitekturinteresserete, organisasjoner, politikere, gårdeiere og næringsliv. Det var få butikkdrivere (dessverre!) på deltagerlista.

Det var mange spennende, og interessante foredragsholdere – og jeg vil forsøke å skrive flere innlegg som jeg håper dere som følger bloggen min kan ha nytte av.

Men dette første innlegget håper jeg at du som butikkdriver vil våkne litt av. Det er et spark bak til deg. (Hvis du trenger det, da). Fordi du må henge i stroppen! Driver du butikk over samme lest i dag som du gjorde for bare for få år siden, kommer det ikke til å gå lang tid før du er akterutseilt og kan bare slukke lyset og låse døra. For godt.

Som selvstendig butikkdriver har du en krevende hverdag. Det er mange oppgaver som skal gjøres, funksjoner som skal fylles, planer som skal iverksettes og tanker som skal tenkes. Det er her jeg har lyst til å utfordre deg: Du må tenke noen nye tanker. Du kan ikke lenger sitte på din egen tue (som en liten småkonge!) og tro at du alene har alle de rette tankene som trengs for å drive butikk. Du må faktisk tilegne deg ny kunnskap, ny viten og hente inn nye impulser for å overleve og kunne fortsette med det du liker best: Drive butikk.

Selv om de aller, aller fleste jeg møter i butikk er glødende engasjert og opptatt av butikken sin, så stopper det dessverre litt for ofte der. De er rett og slett ikke interesserte i, eller opptatt av å løfte blikket og se hva som foregår utenfor og rundt butikken.

Åjoda, det er ofte kos med misnøye og klaging på sentrumslederen (eller andre i tilsvarende posisjoner) som ikke gjør dette eller hint slik som du skulle ønske. Været pleier vi også ofte å skylde på – vi bor jo tross alt i Norge. Eller bransjeglidningen. Det er nok av ting å skylde på som årsak til at tallene dine ikke går i rett retning, eller forklaring på hvorfor du må porsjonere tiden din «fornuftig».

Hvor mange butikkdrivere er engasjert i lokalpolitikken? Hvor mange butikkdrivere er en tydelig stemme i sitt lokalmiljø? Hvor mange butikkdrivere snakker høyt om verdiskapingen de gjør i sitt lokalmiljø? Hvor mange butikkdrivere tilegner seg ny butikkfaglig kunnskap jevnlig? Hvor mange bruker fritiden sin til å besøke andre butikker for å la seg inspirere og lære av andre?

Svaret er dessverre: ikke mange nok. Er det en ressurs som er jevnt fordelt her i verden, er det antall timer vi har til rådighet i ett døgn. Der forsvant argumentet om at du ikke har tid nok, i hvert fall!

Hvorfor må du løfte blikket? Og hva er det jeg vil at du skal se på? Jeg vil at du skal se på muligheter for å samarbeide med andre. Sammen med andre vil du kunne få til så uendelig mye mer, enn hvis du jobber alene.

Visste du at du ved å engasjere deg i det som foregår utenfor butikken din, det vil butikken din kunne nyte godt av. Kanskje ikke akkurat første dagen, men på sikt – og hvis du vil leve lenge i, med og av butikken din, ja så må du faktisk ta skrittet utenfor. Du kan ikke bare løfte blikket – du må ta skrittet også.

Du skal gå ut av butikken din og se i hver retning. Skriv ned det første du tenker på for hver retning. Det kan være en pen fasade eller et tomt lokale, en tom gate eller en gruppe mennesker. Skriv ned hvordan du kan påvirke det du ser. Hvem kan du ta kontakt med for å få gjort noe med dette? Er det naboen, politikere, andre butikkeiere, håndtverkeren, sentrumsforeningen, lokalavisen eller NRK?

La engasjementet ditt for handelen krype over dørterskelen, det er der markedet og kundene dine befinner seg.

Har du lyst til å tenke høyt i lag med andre? Kanskje jeg kan være din samtalepartner? Kanskje jeg kan hjelpe? Hjelpe deg å stake ut kursen? Trekke i noen tråder? I såfall tar du bare kontakt med meg.

Lykke til! 😊

#butikkløftet 2017

Hvis du har fulgt med meg en stund, husker du kanskje “stuntet” mitt i fjor høst, som jeg kalte #butikkløftet?

butikkvindu

Som du kanskje vet er jeg glødende opptatt av butikkdrift og jeg har et hjerte som brenner for selvstendige butikker! Vel, i fjor høst skrev jeg en kronikk som kom på trykk i mange av landets aviser (ca 20 aviser, for å være nøyaktig – både på nett og papir).

Kronikken gikk kort og godt ut på at vi trenger en bevisstgjøring av forbrukerne for å kunne tilby gode butikker som er kjedeuavhengige. Vi er helt avhengige av at kundene faktisk velger å handle hos oss.

Gode produkter alene er ikke lengre god nok grunn for folk til å besøke en butikk. Forbrukerne er bortskjemte på valgmuligheter, og det å drive butikk i dag er så uendelig mye mer omfattende enn det var for noen få år siden! Kravene til stadig å utvikle seg og konseptet sitt, samtidig som marginene blir mindre, åpningstidene lengre og kundene blir mer kresne – krever en enorm innsats fra butikkdriverne.

Det kan være vanskelig å rekke over alt det man må i løpet av en dag, en uke, en måned. Og især hvis du er alene om oppgaven.

Den andre delen av #butikkløftet handler om en tydeliggjøring og bevisstgjøring av butikkdriveren sin rolle: Yrkesstolthet kommer på første plass på den listen. I tillegg handler det også om å våge og bli mer synlig. Butikkdriverne må snakke høyere om den positive rollen de har i sitt lokalmiljø; verdiskapingen du står for – der din butikk er grunnen til at det er lys i vinduene i næringslokalene i sentrum. Det er din fortjeneste at en ungdom får den viktige første arbeidserfaringen som ekstrahjelp i din butikk. Ikke minst er du med på å skape et mangfold av tilbud i ditt lokalmiljø, som kundene faktisk setter stor pris på, selv om de ikke handler hos deg så ofte som de burde/kunne eller man skulle ønske. Derfor #butikkløftet.

Men jeg får det ikke til alene. Skal vi få oppmerksomhet må flere snakke høyt om det samme. Har du lyst til å være med på en ny runde med #butikkløftet i 2017? Jeg skal gjøre så mye jeg klarer for å spre budskapet! Gjør du din del, så kan vi få til noe!

Hva må du så gjøre?

Skriv et leserinnlegg til DIN lokalavis. Bruk emneknaggen #butikkløftet på det du poster i sosiale medier. Snakk høyt om jobben din. Vær stolt. Bli mer synlig. Sammen er vi sterke. Sammen kan vi få til noe bra! Del gjerne dette innlegget. Eller skriv ditt eget. Og følg med meg fremover!

Kom gjerne med innspill til meg hvis du har ideer om hva vi kan gjøre mer av!

Hilsen Gøril

Hvor henter DU kunnskapen din fra?

De aller fleste av oss står opp hver dag og gjør omtrentlig det samme som vi gjorde dagen før. Og dagen før det igjen. Og dagen før det igjen. Og samme som sist uke. Sist måned. Sist år. Sånn er det bare. Vi går på autopilot og spiser det samme til middag denne uka, som vi gjorde forrige uke. Vi er med de samme folka, og vi gjør det vi som oftest gjør, enten det er trening (eller ikke!), er med familiemedlemmer eller bruker tid på hobbyer eller det er interesseorganisasjoner som tar tiden vår.

Og for all del: Det er ikke noe galt med det! Vi er vanedyr.

Men hvordan handler vi? Går du som regel i de samme butikkene – og kjøper sånn noenlunde de samme varene som du pleier? Dét gjør kanskje kundene dine også! Det er derfor det skal en del til, for at kundene skal skifte ut butikkene de handler i.

På seg selv kjenner man andre – og det er dette jeg skal skrive litt om i denne bloggposten. For vi har ofte en hel del vaner som ikke nødvendigvis er så innmari ulike andre sine vaner.

146HOg det å endre en vane tar tid. (Det vet alle som har forsøkt å endre noen av sine uvaner).

 

Hva handler det om – dette at vi gjør det vi alltid pleier? Jo, det handler ofte om trygghet. Og det handler om valg. Hver eneste dag tar vi tusenvis av små valg, uten egentlig å tenke på det. Det er slik vi fungerer. Skulle vi reflektert like mye over alle valg vi foretok, hadde vi ikke fått gjort så mye i løpet av en dag.

 

For deg som driver butikk, eller jobber i butikk, er det vesentlig at du innhenter deg kunnskaper på mange områder. For å være konkurransedyktig i dag, må du drive på en annen måte enn du gjorde for bare noen få år siden. For du må vite HVA du skal gjøre og HVORDAN du skal gjøre det.

Det å vite mye om forbrukeratferd er et konkurransefortrinn. Det å vite noe om hva som skjer med oss når vi må ta valg, det å vite noe om trygghet: Dèt er faktisk en del av jobben din. Dessverre er det alt for mange folk som jobber i butikk som ikke gidder, ikke vil, eller ikke vet om hvordan eller hvor fra de skal tilegne seg kunnskap. Og kunnskap er makt. Jo mer kunnskap du har, og jo bedre du vet å bruke den kunnskapen du har – jo bedre butikk vil du faktisk få, og jo mer fornøyde kunder også. For det handler kanskje om at du MÅ kapre noen nye kunder. Du kan ikke leve i troen på at dine kunder er lojale mot deg, bare fordi de handler på gammel vane. For når kundene finner andre måter, som kanskje er enklere, mer bekvemmelig og koster mindre, eller av og til mer! – så skal du se at da er det for seint å reagere. Fordi kundene har fått nye vaner.

 

Derfor må du reagere nå! Du må ta tak i ting! Du må endre dine vaner, slik at du kan drive en bedre butikk! For det er de gode butikkene som vil bli enda bedre!

 

Ta gjerne kontakt med meg hvis du har lyst på en prat! Det kan hende jeg kan hjelpe deg og butikken din! Du får tak i meg på post@butikkutvikler.no eller på tlf 90 70 49 27.

 

 

 

Dette må du huske på hvis du vil lykkes med nettbutikk!

Bedre nettbutikkFørst og fremst må du huske på å lage deg en god plan. Det er ikke gjort over natten å skape seg en suksess på nett. Dét er viktig å huske på. Det kreves massevis av jobbing – og det vil ta tid.

Når du skal planlegge – må du vite litt om hva kunden vil ha, hvordan kunden vil ha det – og ikke minst må du være klar over at det er ekstremt mange om beinet – så du skal kanskje til og med ha en dose flaks – for å lykkes. Men altså; Lag deg en god plan.

Og det handler i all hovedsak om SEO – det betyr søkemotoroptimalisering. Produktene du selger må ha de rette søkeordene.

Deretter handler det om det visuelle. Din visuelle identitet må være spikret, og det bør være gjenkjennbart – fra din eventuelle fysiske butikk. Har du ikke utarbeidet en visuell profil – bør du få hjelp til dette. På nett handler omtrent alt om det visuelle – da det er den eneste sansen du appellerer til – i motsetning til i fysisk butikk – hvor opplevelsen stimuleres av både det visuelle, det man kan lukte, kjenne, føle og ta på.

Produktbildene må være ekstremt gode! Her nytter det ikke å fuske til noe. Uten gode bilder – kan du nesten bare glemme hele greia.

Rent teknisk finnes det et hav av muligheter og plattformer du kan velge å selge på. Dét går jeg ikke inn på her.

Menyen på nettsiden må fungere godt. Hva søker folk etter og hvor klikker de seg videre? Bør du ha delt inn produktene etter leverandør eller tema, eller begge?

Nettsiden din må være mobilvennlig. Dette er omtrent alfa og omega. Størstedelen av nett-trafikken foregår i dag på mobil. Dersom siden din ikke er tilpasset mobil – vil mange kunder falle av lasset, fordi det blir for tungvindt.

Alt må fungere. Døde linker og feil nytter ikke. Kundene er ekstremt bortskjemte og vil ha ALT. Og de vil ha det NÅ. Hvis ikke alt fungerer som det skal risikerer du å irritere kundene. Og det vil du jo ikke – for da blir det ikke handel.

Gode betalingsløsninger som folk flest er komfortable med å bruke må være på plass. Dessuten må fraktkostnader og leveringsbetingelser være tydelige.

 

Skal du på innkjøp må du lese dette!

August er rett rundt svingen, og for mange butikkdrivere er august synonymt med innkjøp og messetid!

Og da har jeg fem gode råd til deg som du bør lese før du begir deg ut på tur! celia-michon-115006

  1. Bruk god tid til å forberede deg! Jo bedre forberedt du er, jo bedre innkjøp kan du foreta.
  2. Prioriter knallhardt! Husk på at du ikke bør kjøpe alt fra alle.
  3. Samarbeid med de leverandørene som behandler deg slik du ønsker. Et godt samarbeid oppstår ikke over natten, men det å bygge gode relasjoner er viktig.
  4. Husk på at du ikke handler til deg selv, men til kundene dine.
  5. Ta deg god tid! Det kan fort bli dyrt å ta avgjørelser i `hui og hast`fordi du er travel og vil få med deg mest mulig på kortest mulig tid.

 

Hvordan bli en knallgod selger?

Har du lyst til å vite hva de beste selgernes hemmelighet er?

Det skal jeg fortelle deg! Og vet du hva det beste er? DU kan også bli en superselger. Det handler nemlig om to ting: Entusiasme og engasjement. Så enkelt er det faktisk.

Ingenting selger noenting så bra som entusiasme. For er du oppriktig entusiastisk for noe, klarer du – uten særlige anstrengelser – å være overbevisende.

Closeup of woman holding shopping bags with copy space

Du kan lese deg opp på uendelige salgstriks, få med deg mye teori og innsikt, både om behovsforståelse og beslutningsgrunnlag – og det bør du faktisk virkelig også gjøre. (Og da kan jeg anbefale boka “Kunsten å selge” av Petter A. Berg, utgitt på Cappelen Damm Akademisk forlag.) Men du kommer altså uansett fryktelig langt på vei så lenge du er entusiastisk og engasjert.

Og det er jo igrunnen særs enkelt. Du jobber vel i butikk fordi du liker det. Du liker varene dere har i butikken. Og det er din jobb å være begeistret og entusiastisk for butikken, kundene og varene.

Men jeg kan gi deg en konkret oppgave også som vil hjelpe deg litt på vei: Si at det er litt stille i butikken en dag. Da bør du gjøre følgende: Gå gjennom butikken rent fysisk, og enten skriv opp, eller lag deg en mental huskelapp hvor du finner en fordel om den enkelte vare. Deretter kan du konkurrere – enten mot deg selv, eller dine kollegaer om å finne flest mulig fordeler per produkt. For jo flere fordeler du finner, jo lettere er det å

være entusiastisk. Og jo mer du øver på dette, vil du se at det blir enklere og enklere å finne positive ting om produktene. Og alle disse positive tingene du finner – det er gode salgsargumenter.

Og hva mener jeg med at du må være engasjert? Jo nettopp dèt jeg beskrev i det forrige avsnittet. For hva kreves det av deg på stille dager? Nettopp at du engasjerer deg og gjør ting som hjelper deg å selge mer. For hvis du selger mer, går butikken bedre, omsetningen øker, og forhåpentligvis gjør stemningen det også – og alle trives bedre – både kunder og ansatte.

Vips! Der har du det. Stå på!