Black friday er på vei ut. Det gleder meg på en måte å høre. Du som har fulgt meg en stund vet at jeg har snakket mye om hvor lite bærekraftig black friday er, totalt sett. Men går det an å kalle seg butikkekspert og si at man ikke har sansen for en av “årets store salgsbegivenheter” som får kunden i kjøpemodus? Absolutt. Og spesielt hvis man ‘vil leve lenge i landet’. Jeg brenner for selvstendige butikker, og en av grunnene til at Nisjebutikkens dag så dagens lys tilbake i 2017 var nettopp mine tanker om at det er liten vits med høy omsetning hvis det er lav inntjening, spesielt hvis man tenker litt bredt på det, og spesielt hvis man tenker på selvstendige butikker. Hvorfor skal man skyfle flest mulig varer inn èn dør og ut en annen, hvis ikke man sitter igjen med noe?
Vel. Vi kan spole litt fremover. Giske og meg, som står bak den nasjonale bevisstgjøringskampanjen Nisjebutikkens dag tok i fjor et grep. Vi slo opp for godt med black friday. Nisjebutikkens dag oppstod opprinnelig som en motvekt til black friday. Men når black friday etter hvert har utspilt sin rolle, mente vi at Nisjebutikkens dag har blitt såpass stort at det nå kan stå på egne ben. Så i 2024 arrangerte vi kampanjen på et tidligere tidspunkt på høsten. En meget vellykket kampanje, om vi skal tro på de positive tilbakemeldingene vi har fått.
Vi fikk dessverre ikke like mye oppmerksomhet i media på kampanjen i år, noe vi synes er veldig synd. For kampanjen fortjener oppmerksomhet, fordi landets selvstendige og unike butikker fortjener å bli sett. Og synlighet har vært stikkordet for kampanjen. Kampanjemateriellet som Giske har designet har hatt fokus på akkurat det; synlighet.
Butikkene som har deltatt på kampanjen har skjønt at det går an å trekke folk til butikk med andre aktiviteter og incentiver enn kun salg. Det er tilbud hele året, og som vi kan lese av artikkelen i Retailmagasinet at forbrukertilliten er synkende. Hør bare her: “Majoriteten av befolkningen – 2.5 millioner nordmenn – uttrykker i undersøkelsen tydelig mistillit til butikkenes tilbud i november. Tallet har vokst siden i fjor.” Dette synes jeg er trist. En av de største forutsetningene for å lykkes som bedrift, spesielt over tid, er vel at kundene dine faktisk har tillit til deg? Eller tar jeg feil?
Som du kanskje vet mener jeg også at de store kjedene i praksis opererer med ‘falske fullpriser’ – nettopp fordi de har 30% på en varegruppe i sesong. Altså ved lansering. Et eksempel på det er halloween produkter til halloween kan kjøpes til 30% i det varen presenteres i butikk. Jeg mener at det vi ser her totalt sett er en trist utvikling. De aller fleste av landets nisjebutikker har ikke ønske om å ‘lure kundene sine’, men føler seg presset til å bruke salg, rabatter og tilbud som (eneste!?) virkemidler for å få kundene til butikkene sine, for det er jo det de fleste kjedene holder på med non-stop, året igjennom. De aller fleste kundene er jo ikke dumme heller, og forstår at en butikk ikke har livets rett hvis ikke de tjener noen kroner på det som selges, nettopp fordi kundene forstår at utgifter som husleie, lønn, moms og skatter må betales. Men butikkene der ute må våge å si det høyt. For man kan fort spare seg til fant, på både den ene og den andre måten. Så skal vi ikke bare være enig om at alle landets nisjebutikker bestemmer seg allerede nå for å melde seg på neste års kampanje for nisjebutikkens dag 2025? Forhåndspåmeldingen er åpen! www.nisjebutikkensdag.no
* og du; bare det at det omtales som black week, når det egentlig var ment å være èn fredag. Enkelte aktører maser jo om black month…. Men så har vi jo singles day og cyber monday også, da, hvis vi skulle mangle dager å kjøre salg på… (#ironi!) 😅🙄
Hvordan kan DU som forbruker være med å holde liv i ditt lokalsamfunn?
Selv de må kjøpene har stor betydning for den enkelte butikk.
Har du ikke selv anledning til å kjøpe noe akkurat nå vil det være til stor hjelp om du svarer på, liker, kommenterer eller deler deres poster i sosiale medier. På denne måten hjelper du de å nå ut til flere.
Du kan også tipse venner og kjente om de unike, selvstendige butikkene, som er med på å skape liv i sentrum, med lys i vinduene.
Gi litt moralsk støtte! Et heiarop kan bety mye på en tøff dag!
Ikke be om tilbud eller ‘vennepris’. Det er marginene som teller, og bedriftene MÅ ha fortjeneste på varene for å dekke strøm, husleie, lønn og så videre.
Når du først skal handle noe – gjør det i en av de lokale, selvstendige butikkene.
Vi kan vel alle være enige om at en sentrumsleder er en som er ansatt for å har ansvar for å administrere og koordinere ulike aktiviteter og tiltak som er rettet mot å utvikle og forbedre et sentrum eller en bykjerne. Sentrumslederen fungerer som en sentral koordinator mellom ulike interessenter, inkludert næringsdrivende, beboere, eiendomsutviklere og lokale myndigheter.
Sentrale oppgaver for en sentrumsleder inkluderer å analysere og vurdere behovene til sentrum, utvikle strategier for å tiltrekke seg besøkende og kunder, promotere lokale bedrifter og arrangementer, drive markedsføring og kommunikasjon, samt håndtere samarbeid med ulike organisasjoner og institusjoner. Sentrumslederen jobber også med å forbedre infrastrukturen og fasilitetene i sentrum, bidra til å skape et attraktivt og trygt miljø, og sikre en bærekraftig utvikling av området.
En sentrumsleder er ofte en katalysator for positiv endring og samarbeid, og har som mål å skape et levende og blomstrende sentrum som tiltrekker seg besøkende, fremmer lokal økonomi og gir et attraktivt sted å bo, jobbe og oppleve. Gjennom sin rolle som koordinator og talsperson for sentrum, spiller sentrumslederen en viktig rolle i å opprettholde og forbedre bymiljøet for alle involverte parter.
Men…her kommer det store spørsmålet: Hvordan gjøre dette i praksis? Hvordan sørge for at alle de man jobber for får ønskene sine oppfylt? Og kan du som medlem i en sentrumsforening stole på at vedkommende tar de gode valgene for deg?
Opp gjennom årene har vi (Giske og meg – initiativtakerne til http://www.nisjebutikkensdag.no) opplevd litt forskjellig når vi har kontaktet sentrumsledere over det ganske land…
Kan du stole på at DIN sentrumsleder tar de rette valgene for DEG og din butikk?
De aller fleste kan nok det, for det finnes supermange rådyktige sentrumsledere. Men det finnes også de som tilsynelatende konsekvent lar være å delta på gode initiativ, antageligvis fordi de selv ikke kom på ideen, eller fordi de ganske enkelt ikke gjør jobben sin, eller er i stand til å ‘se det store bildet’.
Mange butikkdrivere er selv heller ikke flinke til å engasjere seg, noe som, naturlig nok, gjør en sentrumsleders jobb til følelsen av å kjempe en kamp mot vindmøller. Alle ønsker jo egentlig det samme, som er å få flere folk til byen, og øke salget/attraktiviteten/inntjeningen.
Men hvordan engasjere folk? Hvordan friste folk til å være med på noe?
Du som butikkdriver MÅ engasjere deg. Du må løfte blikket og se på byen som helhet. Hvordan kan DU bidra? Også på aktiviteter som ikke dreier seg utelukkende om butikkene? Hva kan du støtte opp om? Salg er ikke det eneste virkemiddelet du har for å trekke folk til butikk/byen.
I år arrangeres Nisjebutikkens dag for sjette året på rad. Den 1. august lanserer vi kampanjen og røper årets farge. Dèt gleder vi oss til!
Vil du være med på å fremsnakke landets unike butikker? Da blir du med på denne kampanjen. Da deler du informasjon om kampanjen. Da deler du informasjonen med DIN sentrumsleder, slik at enda flere butikker blir med på markeringen. For det er styrke i å stå samlet. Både lokalt, regionalt og på landsbasis.
Det nærmer seg black Friday – en merkedag for butikkene. Den noe mindre kjente nisjebutikkens dag kommer hakk i hæl, men det bryr hoveddelen av norske sentrumsledere seg lite om.
Nisjebutikkens dag arrangeres i år for femte gang, og butikker fra hele landet, til og med Longyearbyen i Svalbard, er med på markeringen.
Hva er nisjebutikkens dag? Det er selvstendige butikkers helt egen festdag hvor fokus er på alt annet enn tilbud. Dagen ble opprinnelig startet av undertegnede som jobber med selvstendige butikker over hele landet, som en motvekt til black Friday.
Med dårligere økonomi er det kanskje flere som har behov for å handle mer på salg enn før, men black Friday har et litt dårlig rykte hvor folk kjøper ting de ikke trenger for penger de ikke har.
Hva gjør norske sentrumsledere? Over 70 sentrumsledere har blitt invitert til å videresende informasjon om Nisjebutikkens dag til sine butikker, men kun en håndfull har tatt oppfordringen.
Det kan se ut som det er et enormt stort fokus på salgsaktiviteter, stort sett hele året, og lite interesse for å bry seg om litt andre verdier. Nisjebutikkens dag handler om hvor viktig de unike butikkene er for et steds identitet. Hvor viktig møter mellom mennesker og lys i vinduene er. Levende steder. Butikkene som er med på kampanjen fokuserer på fagkunnskap, service, kjøpsopplevelse og kvalitet – ikke tilbud. Markeringen er inspirert av Small Business Saturday, men i motsetning til denne dagen, som er sponset av American Express, er pådriverne bak nisjebutikkens dag, Gøril Florvaag og Giske Berland ikke representert av noen andre enn seg selv og sine firmaer.
Nisjebutikkens dag er en bevisstgjøringskampanje hvor butikkene får kampanjemateriell i form av plakater, ballonger og digitale filer til bruk i butikk. Butikkene står da i et fellesskap med butikker over hele landet og fronter et viktig budskap og hvor målet ikke er salg. Salg er en naturlig del av butikkdrift, men forbrukerne overlesses med uendelige salgstilbud året i gjennom. Det er kanskje litt lite kreativt? At det eneste man som butikkdriver kan gjøre er å selge varer til redusert pris for å være tiltrekkende nok for sine kunder? Det kan være andre grunner til at sentrumslederne velger å overse invitasjonen de har blitt bedt om å sende til sine butikker. Lurer på hva det kan være?
PS! Tips gjerne din sentrumsforening om at de MÅ sette nisjebutikkens dag på kalenderen for 2023. Det er på tide at de våkner.
Når jeg får spørsmålet ‘bør man være på tiktok med butikken’? vil ikke svaret mitt nødvendigvis være enten et klart ja eller nei. Det vil nemlig avhenge av flere faktorer.
For ikke så alt for lenge siden tenkte jeg at jeg ikke var spesielt interessert i enda en kanal å ‘levere på’. Samtidig så vet jeg at det er viktig å være oppdatert og ‘på ballen’ – når du driver for deg selv.
Men enda en kanal? Og med så mye fjas? Kan det være vits i? Vel…det vil jo vise seg.
Jeg er på tiktok. Og jeg har vært det en stund. Siden april 2020, faktisk. Så i dag finner du meg, butikkutvikler, på tiktok, instagram, facebook, pinterest, linkedin, i denne butikkfagbloggen, og selvsagt har jeg tradisjonelle nettsider, slik at du uansett skal finne meg hvis du googler (tror ikke jeg har glemt noen plattformer..). Jeg er også på snapchat, og BeReal, men det kun privat. Mye å holde styr på? Tja…
Må man virkelig være tilstede på alle disse plattformene? Vel. Hvor er kundene dine? Når du vet det, da vet du også hvor du bør være.
Men kan det virkelig være så enkelt? Vel. Den som hadde en krystallkule og kunne spå med sikkerhet hva som blir det nye store, kunne sikkert blitt steinrik. Men siden de færreste av oss kan forutse fremtiden, så må vi se på utviklingen, vi må se på historikken, vi må studere det som trender og først da kan vi gjøre noen antagelser om hva som er lurt å satse på fremover.
For min egen del handler det om at jeg liker å teste ut nye ting. Og for at jeg skal kunne gi kvalifiserte råd må jeg sette meg inn i det som ‘rører seg’. Dessuten er det faktisk sånn at den beste måten å lære seg noe på er å lære det videre til andre.
Men hvis jeg nå skal holde meg til tik tok – og si noe fornuftig om hvorvidt din butikk bør være på tiktok og hva du eventuelt skal publisere der, så er saken som følger:
Det er liten vits å opprette en profil hvis ikke du har tenkt å fylle plattformen med innhold. Det blir som at ‘lyset er på, men ingen er hjemme.’ Nå har jo facebook lagt til rette for at man skal dele det samme på facebook og instagram. Og i prinsippet kan du dele det samme innholdet også på tiktok. Men skal du det? Og hvordan skal du lykkes på tiktok? Er det noe spesielt du skal gjøre, eller ikke gjøre?
Mitt første og viktigste råd er:
Tilpass innhold etter plattform og målgruppe. Du trenger ikke lage en profil på tiktok for å fortsette å legge ut en uendelig mengde poster med produktbilder. (For sannsynligheten er stor for at du gjør mye av dette i dag på andre plattformer).
Du kan godt følge med på https://www.ipsos.com/nb-no for å holde deg oppdatert på statistikk rundt sosiale medier. De legger ut en rapport hvert kvartal som sier noe om hvilke mennesker som er hvor. Det betyr at du nokså enkelt (i hvert fall i prinsippet) kan finne ut av om det er verdt innsatsen du skal legge ned i den enkelte plattform.
Dersom kundegruppen din er kvinner 50+, så er det kanskje ikke akkurat tiktok som er kjerneplattformen din. Men det kan allikevel være lurt å teste det ut. Og det er det flere grunner til. Den ene grunnen er at det er lurt å lære seg ny teknologi. For ikke så lenge siden fantes det ikke reels. Det gjør det nå – og reels har i stor grad overtatt feeden på instagram. Statiske bildeposter får ikke lengre like mye rekkevidde. Det sørger algoritmene for. Du blir ‘belønnet’ med flere visninger når du bruker ny funksjonalitet.
Hopper du på de nye plattformene lærer du deg altså å bli ‘mer teknisk’ – noe som er en fordel, fordi plattformene utvikles i takt med hverandre. Story er jo en slags ‘konkurrent’ til snapchat. Reels er en slags ‘konkurrent’ til tiktok. Nylig har tiktok fått en slags BeReal-funksjon. Så på en måte blir plattformene stadig mer lik hverandre. Da vil du ha en fordel av at du allerede mestrer den nye teknologien – og er vant til å lære nye ting (du klarer å lage overganger, legge til musikk, tekste, lime inn GIFs og så videre).
En annen grunn er at din fremtidige kunde kanskje befinner seg på plattformen, og som du kanskje vet, skal det ganske mange ‘touchpoints’ til fra noen blir kjent med butikken din til de faktisk til syvende og sist blir dine kunder. Og de færreste følgerne dine får med seg alt du legger ut, så jo flere steder de følger deg, jo større blir kanskje sannsynligheten for at du dukker opp i drømmekundens ‘feed’.
Det krever MYE å lage godt innhold til flere kanaler. Og det kan derfor være fristende å la noen av plattformene være. Og da ‘taper’ gjerne plattformene som er minst ‘seriøse’. Noe tiktok i utgangspunktet har rykte på seg til å være. Her er mye fjas, mye humor, noe som for så vidt har ‘vandret’ videre til instagram på grunn av reels.
Så hvorvidt akkurat DIN butikk bør være på tiktok (eller andre plattformer) – det vil jeg kunne rådgi deg på i en individuell veiledningstime.
Men er du der allerede og lurer på hva slags innhold du skal dele?
Ja, da må du som sagt tilpasse innholdet. Og selger du ikke helt unike produkter, nytter det ikke å bare slenge ut flere produktbilder i fleng. Du må legge inn noe mer innsats enn det, dersom du ønsker deg salget.
Planlegging sikrer kvalitet. Det betyr ikke at ikke du skal ta ting på sparket når du skal dele ting på dine plattformer. Ofte er det de uregisserte filmene som fenger, rett og slett fordi folk etter hvert har blitt lei av alt som er kuratert og lagt filter på. Men dette er noe som har forandret seg med tiden. Tidligere var det viktig(-ere) at du hadde en pen ‘feed’ enn det er i dag. Så det pågår hele tiden en utvikling. Og dessuten er det viktig å ha det gøy også – og ta ting på sparket blir det ofte morsommere resultat av.
Men fordelen du får med å planlegge det du skal dele (uavhengig av plattform) sikrer at du tar noen strategiske valg som har betydning for butikkdriften og omdømmet ditt.
Folk kjøper av folk, og aller helst kjøper folk av folk de liker. Så det å vise seg frem, gjøre mer som menneske, ikke bare som selger, vil nok være en fordel. Det er viktig å bjuda på. Og jobber du strategisk vil du sørge for at du får formidlet mer av konseptet ditt, dine følgere vil bli bedre kjent med deg, og du kan formidle dine verdier, og butikkens visjon på en litt mer helhetlig måte.
Du har kanskje hørt uttrykket “Historien er den nye annonsen” – og dette ligger det mye sannhet i. Og når du forteller historier om konseptet ditt, kan du kommunisere til kunden på et litt annet plan, enn bare ved å opptre som en ‘rigid’ produktkatalog.
Lykke til!
Ta gjerne kontakt med meg for individuell veiledning – det er dèt jeg driver med.
PS! Vil du følge meg på tiktok er du hjertelig velkommen til det. Der deler jeg en del tull og fjas, litt tips og råd, og joda: jeg deler litt av det samme som på instagram. Jeg er jo ikke noe overmenneske. 😉
Jeg river meg i håret av frustrasjon. Forbered deg på litt edder og galle når du nå skal lese denne bloggposten. Og JA, jeg skriver nå helt ufiltrert. For folk gidder ikke lengre å lese de lange tekstene. Så da er det vel ikke så farlig om jeg legger ut denne posten!? Akkurat som om alt som er verdt å få med seg kan sies på to setninger? Vel. Jeg har mange ord, og jeg er ikke redd for å bruke de. Jeg har holdt på å pusse, gnikke, gnu og flisespikke på dette budskapet de siste fem årene og jeg begynner å bli litt lei, om jeg skal være helt ærlig. Selv om jeg også bruker korte, ‘catchy’ budskap som fenger.
Men ok, jeg må begynne med begynnelsen. Og jeg må fortelle den lange versjonen.
Du har black Friday. Så har du black weekend, black week og black month. Men du har også hørt om Green Friday? I dag var det nemlig en henvisning til green Friday på en post i sosiale medier, og den fikk meg til å sette meg ned å skrive denne posten, selv om jeg egentlig burde konsentrert meg om et annet prosjekt jeg jobber med. Jeg får heller ta det igjen i kveld.
Så… hva er egentlig green friday?
Det kan se ut som det er litt forskjellige oppfatninger av hva det er. Et googlesøk får frem litt forskjellige forklaringer. CDON påstår at det var noe de startet med, som vårens store salgsdag – altså vårens utgave av black Friday. Dette ble ‘lillesøsteren’ til black Friday og enkelte butikker oppnådde nye salgsrekorder på vårparten forteller det store internettet.
Men green Friday har også blitt adoptert av miljøbevegelsen: Impulskjøp og overforbruk er som kjent et stort miljøproblem. Og det er jo ikke så rart at man tenker at grønn fredag handler om å ta miljøhensyn, nettopp på grunn av bruk av ordet grønnfarge. Beskyldninger om grønnvasking dukket raskt opp når butikkene annonserte grønn fredag.
Noen har praktisert Give back Friday, et prisverdig initiativ, men kanskje litt ‘ullent’ for forbrukeren å forstå? Når ‘deler av omsetningen gis til et godt formål’. Hva betyr egentlig det? Blakk Friday har også vært et litt artig innspill til temaet.
Det er også litt merkelig hvordan butikker ‘kaster seg på trender’ og deler budskap og “SoMe-poster”, uten egentlig å sette seg inn i hva det er de holder på med. Det er mye brannslukning og taktisk jobbing, i stedet for litt mer strategisk og langsiktig planlegging, hvor de kunne være i forkant og med på de ‘rette begivenhetene’.
I fjor dukket det også opp et initiativ i et leserinnlegg til å innføre ‘lokaldagen’. (Og dette fra et menneske som hadde kjennskap til de små bedriftene i Norge, fra daværende direktør i SMB Kristin Hofstad. Jeg tok umiddelbart kontakt med henne for å fortelle at dette allerede finnes; Nisjebutikkens dag, i håp om at SMB kunne være med oss og gi litt drahjelp for å spre informasjon om kampanjen. Hun ble svært begeistret, men begeistringen ble ikke med videre fra SMB når en ny direktør tiltrådde, uvisst av hvilken grunn, og til tross for flere henvendelser.)
Vi har handle-lokalt dagen hvor avsender er Merkurbutikker over hele landet. (Merkur er en statlig støtteordning som blant annet jobber for å opprettholde liv i dagligvarebutikker i mer eller mindre usentrale strøk).
Vi har også en annen variant; fargerik fredag. For et par uker siden poppet det nemlig opp hotellrom til halv pris fra Thon Hotel på skjermen min. ☹
Det må være lov å bli litt matt.
Det er mange som har lyst på oppmerksomhet, og de som er ‘drøyest’ får også mest. Slik er det gjerne i media. De som roper høyt at de boikotter black Friday, får mer oppmerksomhet enn de som gjør noe annet som ikke kan skrives med like store ‘krigstyper’ i avisoverskriftene.
For noen år siden brukte jeg også uttrykk som: Når du handler hos en liten bedrift er du med på å oppfylle en drøm. Når jeg ser dette uttrykket i dag blir jeg nesten litt flau. For vi har gått fra å drive bedrift i en verden hvor det var helt innafor å ha fokus på oss selv som bedriftseiere/butikkdrivere, til å måtte ha KUNDEN i fokus. Og da må man si andre ting, enn man sa for få år siden.
Noen prøver seg også på small business Saturday i Norge, i håp om at «noen skal støtte drømmen» de har om å drive for seg selv. Det er faktisk ikke andre folks sin oppgave å støtte din drøm. For å lykkes i dag må du faktisk konsentrere deg om KUNDEN. Og kundens drøm.
Det du skal formidle i din markedsføring i dag handler om at du dekker et behov hos kunden, ikke et (dårlig skjult?) ønske fra deg om å tjene penger.
Det kan se ut som jeg ber for min syke mor.
Men jeg skal love deg; jobben med Nisjebutikkens dag er fortsatt etter FEM år, dessverre utelukkende dugnadsarbeid. Det handler om at vi fortsatt sliter med å få gehør hos butikkene. Mange er gjerne enige i vårt budskap, men de blir ikke med. Og kjøper ikke mange nok kampanjemateriell, så får vi heller ikke inn nok midler til å jobbe mer med kampanjen.
I løpet av årene vi har jobbet med kampanjen har vi fått en del gode, men også mindre gode forslag til hvordan vi egentlig bør gjøre det. Men nå har det seg sånn at vi VET hva vi holder på med, Giske og jeg. Jeg har en helt unik kompetanse som butikkekspert, og jeg ser hvilket behov butikkene har; de unike, selvstendige butikkene jeg jobber med. Markedsføring er den største utfordringen. Det er ekstremt krevende å drive butikk i dag, men uten markedsføring får man heller ikke kunder. Utformingen av kampanjemateriellet er heller ikke tilfeldig, Giske er en helt rå designer.
En annen litt trist ting er at vi har fått en del uvenner på veien opp gjennom årene. Butikkdrivere og andre aktører som med viten og vilje har stjålet vårt materiell og blitt sure fordi de har fått straffegebyr for ulovlig bruk av materiell de ikke har betalt for. Men for oss har det vært viktig å verne om kampanjen, formen og uttrykket. Man skal ikke endre på kampanjemateriellet. Det er noe som heter lov om opphavsrett, for ikke å snakke om viktigheten av god forretningsskikk.
Tanken har fra dag 1 av vært å sette farge på den svarte uka. Vi har brukt uttrykk som “Bli med å fargelegge gatene i den svarte uka!”. Det skal ikke være en salgsdag. Butikkene kan ha salg 364 andre dager i året. En oppmerksom leser har kanskje også merket hvordan vi har endret vår måte å snakke om kampanjen på opp i gjennom årene. For vi deler ikke nå alle de samme argumentene for å være med på kampanjen som vi gjorde for fem år siden.
Nisjebutikkens dag er et glimrende konsept – men får dessverre for liten oppmerksomhet i både nasjonale og lokale medier. For å være aktuell i nyhetsbildet må man ha en viss ‘edge’ – og det har vi dessverre ikke lykkes tilstrekkelig med å formidle.
Men noe av det som kanskje er verst, det er opplevelsen av å bli fullstendig oversett av norske sentrumsledere. Jeg skal ikke spekulere i hvorfor disse sentrumslederne ikke videresender vårt budskap, vår invitasjon til sine medlemmer. Det får stå usagt i denne omgang. Og det kan hende at jeg er veldig hårsår, bare så det er sagt – og jeg har ikke FAKTA eller statistikk på dette, det er mer en følelse.
Et annet, og litt merkelig, fenomen er at butikkene ‘der ute’ ikke definerer seg som nisjebutikker, og derfor ikke blir med.
Jeg kan forstå hvor de kommer fra. Men jeg er ikke enig. For hva er de ellers? Selvstendige butikker? Joda, men det fenger lite med selvstendig-butikk-dagen.
Men hvor vil jeg egentlig med denne bloggposten?
Jeg vil at flere skal kjenne sin besøkelsestid. Jeg vil at flere butikker skal være med på markeringen. Jeg vil at sentrumslederne skal fremsnakke denne kampanjen og gjøre den til et like naturlig kryss på kalenderen som black Friday. Og jeg vil at butikkene skal kutte ut alt mulig slags ymse forsøk på å skape ‘sin egen greie’, ved å arrangere green Friday og allikevel sette varer ned i pris. For det er undergraving av begrepet og butikk-konseptene.
Vi vil ha unike, selvstendige og artige nisjebutikker som har et annerledes utvalg enn kjedene, og som er med på å skape levende steder, og hvor man faktisk også har fokus på alle skal få betalt; både de som har laget produktene, transportert produktene, og de som selger produktene. (Så er jo planen at vi en gang der fremme også skal tjene gode penger på å arrangere denne kampanjen – dèt innrømmer jeg uten å skjemmes).
Hva får så den enkelte butikk ut av å delta på kampanjen? Jo, de får økt oppmerksomhet. Det er styrke i å stå sammen, for sammen får vi slagkraft. Og jo vanskeligere blir det å overse kampanjen og dens formål.
Butikkene får kampanjemateriell, både digitalt og fysisk, og de får opplæring i kampanjetankegang. Vi legger med andre ord forholdene til rette for at butikkene, gjennom eget engasjement kan få større uttelling jo mer de gjør ut av kampanjen.
Kan vi ikke stå sammen, dere?
Over og ut.
Hilsen litt sliten og frustrert butikkekspertsuperhelt.
“Jeg kan ikke drive sånn lengre…Det går bare ikke.”
Slapp av – jeg skal ikke legge ned firmaet, avslutte hverken Kunnskapsportalen eller butikkfagbloggen. Men jeg har kikket litt på min egen forretningsmodell. Og i en verden i endring må jeg også stadig gjøre endringer. Alle bedrifter trenger med jevne mellom en ‘restart’ ved å finne opp og teste ut nye måter å drive på.
Kundens forventninger og deres stadig endrede preferanser gjør at alle virksomheter må utvikle seg. Som du vet er jeg i overkant glad i kurs og utdannelser, og jeg setter min ære i å være faglig oppdatert til enhver tid. Denne gangen tenkte jeg å ta deg med på ‘innsiden’ av min omlegging, for jeg tenker at det kan være lærerikt for deg. Da ser du litt hvordan jeg jobber, og kan få et bilde på hvordan jeg kan jobbe med deg for å utvikle din butikk. Jeg er alltid veldig åpen og ærlig i møte med mine kunder. Imidlertid er det ikke sånn at jeg har delt alle mine ‘hemmeligheter’ offentlig. Den siste tiden har jeg dog begynt å vise litt mer av det som skjer bak fasaden også. Jeg er mer enn bare ‘butikkutvikleren’. Akkurat som du også er mer enn din jobb og din butikk.
Restart – jobb med utvikling av butikk-konseptet ditt
Ved hjelp av boka Restart, skrevet av forskerne Sveinung Jørgensen fra Høgskolen i Innlandet og Lars Jacob T. Pedersen fra Norges Handelshøyskole har jeg ‘gått meg selv etter i sømmene’ og vil her beskrive litt av prosessen jeg har vært gjennom.
Forskerne har i boka skissert et opplegg hvor man bokstavelig talt gjør en restart, hvor hver bokstav i ordet restart står for viktige, strategiske prosesser man skal jobbe med. Jeg går først igjennom min prosess, så gir jeg deg noen innspill til hvordan du kan gå gjennom samme prosessen, dersom du vil ‘rydde litt i egne rekker’.
R for redesign
Jeg jobber mye en-til-en, noe som jeg trives veldig godt med. Jeg har sett på det jeg tilbyr av tjenester og vurdert hva som fungerer bra, og hva som fungerer mindre bra. Her blir det ikke mye endring i det jeg tilbyr av tjenester, rett og slett fordi det er kjernevirksomheten min; individuell rådgivning til selvstendige butikker. I forbindelse med korona skapte jeg Kunnskapsportalen – en plattform for kunnskapsdeling for selvstendige butikker. Dette er en glimrende måte for meg å hjelpe flere kunder samtidig, noe som også gjør at den enkelte kunde betaler en lav, fast månedspris og får tilgang til ny kunnskap, inspirasjon og et fellesskap. Dette er således mitt ‘lavprisprodukt’. Her håper jeg på stadig tilførsel av nye kunder, med åpent for innmelding to uker i året, i mars og september. Dette har jeg vurdert mye frem og tilbake, men bestemt meg for å holde fast ved denne intervallen for innmelding, for å få kontinuitet og samhold i gruppa. (En-til-en kunder får lov å ‘slippe inn’ hele året).
E for eksperimentering
Gjennom over 10 år! har jeg delt tips og råd i sosiale medier, og fått meg en solid følgerskare. Imidlertid kan jeg ikke gå i banken med likes og har derfor åpnet muligheten for at du som følger meg kan støtte mitt arbeid. Det kan du lese mer om her: Bli en butikkbird! 😉
Jeg tester stadig ut nye måter å jobbe på, og vurderer fortløpende hvilke tjenester jeg skal tilby. I en stadig mer visuell verden har det fysiske butikkmiljøet blitt enormt viktig, på en helt annen måte enn tidligere. Det er en av grunnene til at jeg i fjor tok sertifisering som visual merchandiser og tilbyr nå butikkstyling (frilans visual merchander/dekoratør) og jeg har utviklet et online-konsept jeg har kalt for shopstyling. Jeg har i stor grad gått bort fra å holde foredrag, og gått over til et konsept jeg har kalt for ‘sofaprat’. Det er for å få tettere kontakt med publikum, enn man gjør på et tradisjonelt foredrag hvor det i stor grad er monolog. Sofaprat-konseptet innbyr til direkte dialog med tilhørerne, hvor alle får svar på sine spørsmål. Dette opplegget har jeg testet ut og fått veldig gode tilbakemeldinger på.
S for sirkulasjon/resirkulering og gjenbruk
Det å tenke på miljø når man er en enkeltpersonsbedrift er egentlig enkelt. Jeg har full oversikt over alt jeg gjør, og alt jeg forbruker. Noe av det som kanskje har vært mindre miljøvennlig er all reisingen. Hver kunde har betalt reiseutgiftene mine, og jeg har som oftest besøkt en kunde av gangen. Nå som Føllet har blitt såpass voksen, kan jeg nå endre noe på hvordan jeg planlegger og gjennomfører reisene mine, og jeg kan i større grad få til å tilby å besøke flere butikker i samme slengen, og således reise mindre, og utføre mer på hver tur.
T for tjenestelogikk
Jeg må se på tjenestene jeg tilbyr i et nytt lys. Jobber jeg hensiktsmessig og effektivt? Verdien av min rådgivning oppstår først når kundene gjennomfører/tar i bruk rådene de får. Her tenker jeg at jeg har posisjonert meg godt i forhold til mitt kundesegment, og det er full klaff med de aller fleste av mine kunder, og jeg har svært høy gjenkjøpsrate. Det å bruke så mye tid som det tar i for å være aktiv i sosiale medier, i stadig ‘trangere’ og ‘overbefolkede ‘kanaler, hvor god organisk rekkevidde er tyngre å oppnå enn før, ønsker jeg å endre litt på måten jeg publiserer stoff i mine kanaler. Er du innafor – tror jeg du vil ha stor glede av det. (Innafor=med i min åpne Facebookgruppe: Butikkfellesskapet). Det er nå slutt på den tiden hvor jeg kan dele så mye kunnskap uten at jeg får noe igjen for det, i kroner og øre. Dette er også grunnen til at jeg det siste året når jeg har kjørt gratis 5-dagers utfordringer, har lagt til rette for at de som ønsker kan betale meg en liten sum for å være med. (Noe en del folk også har gjort, fordi de vet at kvalitet koster).
A for allianse
Samarbeid og allianser med andre. Selv om jeg er flink å anbefale andre å samarbeide, står jeg i dag stødig uten større samarbeid. Det vil si jeg opplever mine kunder som mine samarbeidspartnere, for vi utvikler oss faktisk sammen. Jeg har valgt å ikke samarbeide med andre leverandører til butikker, rett og slett fordi jeg som rådgiver ønsker å stå mest mulig objektiv i mine råd og anbefalinger. Imidlertid utelukker jeg ikke samarbeid med andre, jeg går nøye igjennom forespørslene jeg får. Nisjebutikkens dag er ett av mine faste samarbeid, en jobb min samarbeidspartner og jeg har jobbet knallhardt med de siste fem årene, fordi vi brenner for å løfte opp og frem nisjebutikkene og har gjort en solid dugnadsinnsats for å fremsnakke verdiskapingen de selvstendige butikkene står for. Dette arbeidet har jeg veldig lyst til å fortsette med. Men sant skal sies; vi er på jakt etter sponsorer eller samarbeidspartnere som kan hjelpe oss å sette dagen på kartet i større grad enn vi har lykkes med så langt.
R for resultat
Jeg ‘leker jo ikke butikk’, og er nødt for å ha en bedrift som ‘går rundt’ økonomisk. Jeg er mer opptatt av personlig vekst, enn økonomisk – men jeg innser at også jeg har noen begrensninger på grunn av egen helse. Jeg har en kronisk sykdom, og må til enhver tid jobbe smart. Så et godt resultat handler for meg om at jeg ikke brenner meg ut, og at jeg har en grei lønn for jobben jeg gjør.
T for tredimensjonalitet.
For Butikkutvikler.no AS har det alltid ligget en veldig jordnær strategi i bunn. Økonomisk vinning har aldri vært et hovedmotiv. At Butikkutvikler.no AS brenner for lokale, selvstendige og uavhengige butikker er ingen hemmelighet.
Så – nå håper jeg du har fått litt innblikk i min prosess. Hvordan ville det vært hvis du og din butikk skulle tatt en RESTART?
Før jeg går over til det vil jeg snakke litt om endringer i varehandelssektoren. Bærekraft og digitalisering har endret varehandelen dramatisk de siste årene. Nye plattformer gir rom for nye aktører.
Vi ser at sirkulærøkonomien setter agendaen i varehandelen, og de større kjedene har funnet flere måter å jobbe med dette på. Fellesskap fremfor konkurranse er noe som er i ferd med å gjøre sitt inntog i deler av varehandelen. Dette er noe jeg virkelig brenner for, at jeg håper på at flere skal våge å dele sine opp- og nedturer, fordi vi alle er i samme båt. Dette jobber jeg mye med i Kunnskapsportalen, men det er også en av grunnene til at jeg har lagt ned et stort arbeid i min åpne, gratis facebookgruppe; Butikkfellesskapet. Raushet er gull, og jo mer jeg kan gjøre for å skape en arena for erfaringsutveksling, jo bedre butikker vil vi også få, totalt sett. Som rådgiver er jeg enormt god på å løfte blikket, og tenke helhetlig. Dette er noe som også mine kunder setter stor pris på, og av og til trenger hjelp til for å se selg selv utenfra, og se sin butikk som en del av et større bilde. Vi trenger ikke lengre holde alle kortene så tett til brystet, noe som den yngre generasjonen er mye flinkere på enn oss.
Men så over til RESTART for deg og din butikk:
Redesign: Hva skal du tilby i tillegg til bare produktene? Kan du tilby noen tjenester også? Driver du klesbutikk, kan du kanskje ta stylingoppdrag? Driver du gaver og interiør, kan du tilby borddekkingstjenester? Alt du kan tenke deg som kan gjøre livet til kjernekunden din enklere eller bedre, vil være velkomment.
Eksperimenter: Prøv deg frem! Lek litt! Ha det gøy! Vær litt annerledes. Ikke la janteloven styre handlingene dine. Veien til suksess går gjennom prøving og feiling.
Sirkulasjon: Kan det være aktuelt å leie ut varene dine? Finn løsninger som du kan utnytte for å bidra til sirkulærøkonomien. Kan du gå for gjenbruk eller resirkulering? Og kan du organisere deg på en annen måte, stille krav til leverandører og så videre.
Tjenestelogikk: Hvordan tilbyr du varen i dag? “Ved å snu forretningsmodellen fra tradisjonell produktlogikk til tjenestelogikk, eller fra tradisjonelt salg av eierskap til et produkt – til for eksempel delingstjenester, leasing og strømmetjenester, utnytter man mulighetene i ny teknologi og sikrer at varens kapasitet utnyttes langt bedre. Fremtidens forbrukere er mer opptatt av tilgangen til en vare eller tjeneste enn faktisk å eie den selv.”*
Allianse: Hvem kan du samarbeide med? Og hvordan kan det føre til gjensidig økt verdiskaping?
Resultat: Du har kanskje hørt meg si dette før: Det er ikke vits med høy omsetning, hvis du har lav inntjening. Hvorfor skal du løpe dobbelt så fort, ha dobbelt arbeid, dersom du ikke tjener penger på det? Sjekk gjerne ut forretningsmodellen til selskapet som heter Northern Playground, hvor kundene er ambassadører, medeiere og får være med å bestemme produktutvalget. Et merke som har tatt en helomvending fra å være stolt leverandør til de store sportskjedene, til nå kun ha varene tilgjengelig i ett fysisk utsalgssted, samt nettbutikk.
Tredimensjonalitet: Hvorfor du driver blir stadig viktigere for kunden din. Kunden utvikler seg og blir påvirket av det som skjer i samfunnet. Det betyr at du ikke lengre kan fortsette å gjøre det samme og lykkes med det i fremtiden. Du er nødt for å tenke nytt, og du er nødt for å kommunisere det.
Håper dette gav deg et lite innblikk i min prosess og at du blir inspirert til å ta grep om egen drift og gjøre endringer!
Du har kanskje fått med deg debatten som har gått i det siste om artikler og saker bak betalingsmur? (Hvis ikke kan du lese samfunnsredaktør i Tønsbergs blad, Marie Olaussen, sitt innlegg her. Og daglig leder og ansvarlig redaktør i Sandefjords blad, Steinar Ulrichsens innlegg her. Debatten kom opp etter at den kjente legen Wasim Zahid skrev dette her.) Kort fortalt handler det om at folk faktisk må få betalt for jobben de gjør.
Jeg er ikke den eneste som antageligvis har irritert meg over å ha funnet ‘noe’ på nettet som trigget interessen, klikket meg videre, for så å oppdage at det jeg var interessert i å lese mer om kunne jeg enkelt få tilgang til hvis jeg bare kjøpte abonnement for kun 1 kr, eller klikk her for å vippse 29 kr første uke, så 249,- hver måned etterpå. Heldigvis har det blitt enklere å kjøpe artikler på nett, man kan bruke færre innlogginger og få tilgang til mer, eller man kan kjøpe enkeltutgaver av artikler, aviser og blader man finner interessante nok.
Jeg er antageligvis heller ikke den eneste som har klikket meg inn på ting jeg overhodet ikke har fått noe ut av. Som for eksempel clickbait (også kjent som klikkagn eller klikkåte – nærmere beskrevet hos wikipedia som følger:
Klikkagn[1][2] (fra engelskclickbait), i blant stavet klikk-agn, er en nedsettende betegnelse på en «villedende eller overdreven tekst eller bilde som skal få folk til å klikke på en lenke på en nettside».[3] Modellen, som blant annet assosieres med Upworthy (grunnlagt 2012) og andre viralnettsteder, ser ofte ut som dette:
en tittel som består av to setninger
et følelsesmessig løfte
tilbakeholder viktig informasjon for leseren
Wikipedia
Det har skjedd noe med oss mennesker. Vi blir stadig mer kravstore og utålmodige. Vi ønsker umiddelbar tilfredstillelse for ‘alt mulig’ NÅ. UMIDDELBART. Vi vil ha det. Og vil vil ha det NÅ! Vi er villig til å betale mer for å få noe levert raskere. Vi er villig til å betale mer for å få ting levert på døren, slik at vi selv slipper gå på posten og hente varene. Det dukker opp hentebokser hvor man kan hente ymse varer man har bestilt, både her og der, slik at man som forbruker har ‘alle’ valgmuligheter tilgjengelig for oss.
Showrooming gir ikke penger i kassen i DIN butikk…
Du har sikkert fått en og annen merkelig henvendelse fra dine kunder om hva de mener de har krav på, hvor raskt de forventer svar på henvendelser, hvor mye de kan bare “titte litt” uten å legge igjen et rødt øre. Du har kanskje også kjent på hvor kjipt det kan være når kundene bruker din ekspertise, men handler på nett eller andre steder.
De aller fleste gidder ikke lese denne bloggposten, men allikevel bruker jeg tid på å skrive den. Hvorfor gidder jeg? Jeg har ikke reklameinntekter på bloggen. Jeg får ikke penger for å skrive noe. Jeg har skrevet noen lettleste butikkfagbøker som jeg tar betalt for, men det er ikke noe å bli rik av. Jeg har delt butikkfaglige råd helt gratis omtrent i et tiår, både i butikkfagbloggen, men også på instagram og facebook.
Som journalister og skribenter lever jeg også av å selge ord, og da helst ord i en rekkefølge som gir mening for deg som driver butikk.
Som en som lever av å gi råd, kan det oppleves svært frustrerende når jeg blir bedt om å komme med svar på forskjellige problemstillinger, hos noen som ganske tydelig, ikke har tenkt å betale for det. Jeg deler mye butikkfaglig kunnskap i facebookgruppa Butikkfellesskapet (en gratisgruppe du er hjertelig velkommen til å bli med i), i butikkfagbloggen, på instagram og på facebooksiden min. Og som regel får jeg forståelse når jeg bruker tid på å begrunne svarene mine til de som spør om hjelp uten å ville betale. Men jeg må innrømme at jeg skulle ønske det gikk litt lengre mellom hver gang jeg må forklare meg. Det er jo en selvfølge å få betalt? Min kompetanse som jeg har brukt maaange år på å bygge opp, studiegjelden jeg har pådratt meg, alle de uendelige timene jeg har brukt på å markedsføre meg ved å dele fagstoff i sosiale kanaler. Jeg vet at jeg ikke er den eneste som selger tjenester som må ‘forsvare’ seg og nesten unnskylde seg for å ta betalt. Hva tenker du? Er jeg litt hårsår?
For noen dager siden delte jeg mine refleksjoner rundt dette i facebookgruppa, og samme dagen var det en av mine tidligere kunder som la ut en fantastisk hyggelig post med oppfordring til at de i gruppen kunne vippse meg noen kroner som takk for at jeg har gruppen og gjennom flere år har delt verdifulle tips og triks. Og bare sånn i tilfelle du lurte: 8 stk tok oppfordringen og vippset meg. ❤
Selv om ikke jeg får betalt for skrivingen min, i hvert fall ikke direkte, så får jeg mine kunder via min aktivitet online. Og jeg er den første til å innrømme at jeg gjerne vil ha flere kunder, og jeg hadde satt pris på å få betalt for ALLE rådene mine. Men enn så lenge tar jeg ikke betalt for å dele generelle råd til butikk – rett og slett fordi det er min markedsføring. (Og vi vet jo alle at det kan være vanskelig å måle ROI på markedsføring.) ha-ha.
Jeg hadde uansett behov for å lufte litt mer rundt dette, fordi jeg vet at vi er flere som kjenner på det samme; frustrasjon over ikke å få alle våre behov tilfredsstilt raskt nok, irritasjon over dumme clickbait-overskrifter, folk som ‘bare titter’ og aldri legger igjen penger, og ergrelse over folk som ikke respekterer at folk må få betalt når de utøver sitt yrke.
Jeg tror at gode folk skal tjene gode penger, og alt som er verdt noe, koster noe. Vi venner oss sakte, men sikker til at vi må betale for mer enn det vi gjør i dag. (Tenk for eksempel på en del store, kjente podkaster som nå kun er tilgjengelig via abonnement).
Er hele handelsstanden den store, stygge ulven? Neppe! Fremtiden i våre henders Anja Bakken Riise grer alle under en kam når hun går ut mot handelsstanden som den store stygge ulven på black Friday. (Les artikkelen her.)
Det er nemlig ikke hele handelsstanden som ønsker å ha black Friday. Noen går faktisk ut og markerer seg imot. Dessverre får disse aktivitetene lite oppmerksomhet. Jeg snakker om noe som heter Nisjebutikkens dag. Nisjebutikkens dag startet som en motvekt til black Friday. Det er et ideelt initiativ igangsatt av undertegnede for fem år siden. De siste fire årene har butikker over hele landet vært med på å fargelegge gatene i det som nå har blitt den svarte uka. Nisjebutikkens dag er en nasjonal bevisstgjøringskampanje, som vi – min samarbeidspartner Giske Berland i gb-design.no og meg – til tross for iherdig innsats, sliter med å få oppmerksomhet rundt.
Kampanjemateriell fra tidligere år
Vårt fokus er på lokal verdiskaping, unike butikker, levende steder, mangfold, fagkunnskap, kvalitet, service og yrkesstolthet. For disse butikkdriverne er det ikke den økonomiske gevinsten som er den største motivasjonsfaktoren, hverken for denne dagen, eller for resten av året. Og da gjør det litt vondt når man som handelsdrivende blir utpekt som den store, stygge ulven. Grådighet og fråtsing.. nei takk.
Det er kjedene som ler hele veien til banken, og som stikker av med fortjenesten. For de små butikkdriverne har ikke marginene på sin side. Dessuten opplever mange av de små, selvstendige at sentrumsledere og senterledere er aggressivt ute for å ‘hause opp’ til kjøpefesten.
Som initiativtaker til bevisstgjøringskampanjen har vi også en utfordring med at litt for mange av butikkene skal ‘kjøre sin egen greie’. De innfører egne varianter og initiativ og forstår faktisk ikke at jo flere vi er som deler det SAMME budskapet, jo mer oppmerksomhet vil vi også få.
Mitt ønske er at butikkene der ute, som kjenner at black friday lugger litt, er med på kampanjen vår til neste år. For det er sånn at vi blir sterkere når vi står sammen. Jo flere butikker som er med på kampanjen, jo mer dedikert kan vi også jobbe med den. Så langt er det reint dugnadsarbeid fra vår side. Bare sånn i tilfelle du tenkte at VI gjør dette for å bli rike. Vi gjør det fordi vi brenner for det. Men det koster å arrangere noe som dette. Tenk litt på det da! Og notèr i kalenderen.
Det skjer ikke ofte, men når det skjer er det mange som blir litt stressa. Hva er grunnen for det egentlig? Vel – det handler kanskje først og fremst om vanen. Vi er vant til å sjekke instagram flere ganger til dagen, og det føles rett og slett uvant å ikke få gjort det vi pleier.
Men hva betyr det for butikken din? Hva gjør du hvis instagram slutter å fungere?
Etter sånne dager som i går (hvor hverken facebook eller instagram var tilgjengelig) så er det kanskje på sin plass å reflektere litt rundt akkurat det. Det er ikke så lurt å satse alt på èn kanal – særlig hvis
a) Kontoen din blir sperret
b) Kontoen din blir hacket
c) Kundene dine ikke lengre engasjerer seg i det du poster
Instagram og facebook er vel de to hovedkanalene ‘folk flest’ bruker. Og det er også de to kanalene butikker flest bruker til sin markedskommunikasjon.
Men det å være tilgjengelig, synlig og tilstede på flere fronter er ekstremt viktig for å ‘eie’ sin egen kommunikasjon.
Hva skal du gjøre? Og hvor skal du være? Må du lage deg kontoer på Tiktok, Snapchat, Pinterest og skrive din egen blogg?
Det kan fort bli for mye å holde på med, og du har jo ikke alt for mye tid til overs, og kanskje heller ikke egentlig interesse for å sette deg inn i alle nye apper og trender?
Jeg mener at du som et absolutt minimum må ha:
En tydelig butikkprofil. En langsiktig og gjennomtenkt strategi.
Egen nettside.
En e-postliste.
Egne visittkort.
Min bedrift på google.
En facebookside.
En instagramside.
+ + (litt avhengig av hvem din kunde er)
Mange butikker tenker at de ikke trenger en nettside, fordi de er på facebook. Mange butikker tenker at de ikke trenger en nettside, fordi de ikke /skal ha/har nettbutikk.
Men en egen nettside bør fungere som et digitalt visittkort – hvor all den viktige informasjonen folk faktisk trenger for å handle hos deg ligger. Jo tydeligere butikkprofil du har, jo enklere du kan beskrive konseptet ditt, jo enklere vil det også være for kunden å huske på at du finnes. Det vi lurer på er hvem er du, hvor er du, og når har du åpent. Hvordan får vi kontakt med deg?
Disse tingene bør finnes tilgjengelig på en nettside med butikkens navn på.
Du bør også jobbe med en e-post liste, eller kanskje en kundeklubb med telefonnumre.
Du bør dele ut ditt visittkort i alle poser, med profilbyggende informasjon, og en hyggelig hilsen. Dersom du ikke allerede har registrert butikken på google bør du gjøre det umiddelbart.
Disse tingene jobber jeg med sammen med mine kunder jevnlig. Dette er ting som vi har fokus på i Kunnskapsportalen. Og det handler om å ta små skritt hele veien. For å investere tungt i egne utviklere, dyre tjenester, og jobbe med ting man ikke egentlig er interessert i – det kan være lite motiverende. Men kanskje motivasjonen fikk et lite hopp når gårsdagens ‘skrekkscenario’ viser deg hvor sårbar du er hvis du satser ‘alt på et kort’ – eller ‘legger alle eggene dine i samme kurv’.
Ta gjerne kontakt med meg for å høre mer om hvordan jeg kan hjelpe deg og din butikk.
Butikkutvikler.no 