Går du glipp av omsetning på black Friday om du er med på nisjebutikkens dag? Personlig mener jeg at det trenger ikke være enten/eller – det kan være både/og. Men min anbefaling som butikkekspert er at du tar et standpunkt. Og det standpunktet bør være i tråd med konseptet ditt.
Hva mener jeg med dette?
Salg er en naturlig del av butikkdrift – dèt er det ikke tvil om. Men å pushe salg i alle kanaler ‘hele tiden’ blir dessverre bare støy.
Jeg mener at flere av de store kjedene driver med falske fullpriser. Ta for eksempel Nille som har 30% rabatt på Halloween-varer før Halloween. Et annet eksempel er Kid, som til enhver tid har 50% på den ene halvdelen av butikken, for så de neste 14 dagene har 50% på den andre halvdelen av produktene. Kanskje dette ikke er 100% tilfelle, men du skjønner hvor jeg vil. (Overdrivelse fremmer forståelse).
Dette prismaset har fått forbrukeren til å få et litt annet syn på salg. For er salg egentlig salg? Betyr salg at noe er billig? Og er det billig nå, eller er det billig hele tiden?
Forbrukeren har fått mindre penger å rutte med, ettersom strømregningen og økte matvarepriser tar en større del av kaka. Betyr det da at kjøpefesten black Friday blir en uforbeholden suksess i 2022?
Det er ikke sikkert skal vi tro de som spår om sånt; nettopp fordi kunden har blitt mer bevisst, og at de derfor kanskje vil være mer forsiktig med pengebruken. Og dessuten blir det stadig viktigere for forbrukeren at de er tilfredse med sine innkjøp/innkjøpsvaner. Det handler like mye om at de har handlet hos en butikk som har verdier som forbrukeren kan identifisere seg med, som at de har gjort “et godt kjøp”. Altså definisjonen på et godt kjøp kan være så mangt.
Som initiativtaker til nisjebutikkens dag ser jeg jo helst at black friday utgår med høye kneløft. Det har jeg skrevet mye om tidligere. Vår drømmesituasjon er at alle butikkene legger Nisjebutikkens dag inn i sin kalender når året starter, slik at det ikke er tvil om at de både er tidlig ute med bestilling, men også med planlegging i sin butikk. For planlegging er altså en suksessfaktor – både for deg og meg.
En av tingene som hadde hjulpet kampanjen enormt var jo hvis de deltagene butikker begynte sin markedsføring av dagen tidligere, gjerne ved å kontakte pressen, slik at ikke ‘alt’ gjøres i siste liten, og kampanjen vår forsvinner i støyet og glir inn i den svarte skyggen av black friday.
Det går an å ha to tanker i hodet samtidig! En del butikker velger å delta på black friday i stedet for Nisjebutikkens dag. Vi, Giske og jeg, mener at det trenger ikke være enten eller, det kan være både og.
Nå er det jo slik at disse dagene kommer tett på hverandre, faktisk fredag 25 og lørdag 26. november i 2022. Nisjebutikkens dag sin opprinnelse er inspirert av Small Business Saturday fra USA, hvor også BF kommer fra. Noe av det som var det viktigste med Nisjebutikkens dag var at det skulle være en dag uten fokus på tilbud. Tilbud kan det være fokus på alle de 364 andre dagene i året. I motsetning til Small business Saturday som er sponset av American Express – har ikke vi klart å finne sponsorer eller andre som kan tenke seg å være med oss og dra lasset.
Det hele er fortsatt dugnad fra vår side. Giske og jeg jobber uten å tjene penger på dette. Vel er det et prosjekt vi er stolte av å ha på CVn, men rike – det har vi ikke blitt. Ennå. 😉
Men nå er vi inne på noe viktig. La oss snakke litt om verdier. Jeg tror ikke det er mange andre i dette landet som brenner for de unike butikkene som det jeg og Giske gjør. Ikke mange hadde giddet å stå i den stormen vi har gjort.
Men vi er ‘kjerringene mot strømmen’. Og vi er opptatt av at folk faktisk skal få betalt. Og da snakker vi ikke bare om oss selv. Vi snakker om deg også. Du som driver butikk. Du må faktisk gå i pluss for å kunne drive butikk. Tjener du penger når du selger varer på salg? Sjeldent er det store marginer. Derfor ønsker vi at nisjebutikkens dag skal være en påminnelse om – til dine kunder – at kvalitet koster. Levende steder får vi kun når kundene velger sine lokale butikker med lommeboka.
Vi mener at Nisjebutikkens dag er en kampanje som fortjener å få sin helt egen oppmerksomhet, uten å måtte kobles til boikott av black Friday. Dessverre er det slik at media helst vil ha de store, dramatiske overskriftene. Gode nyheter er liksom ikke like spennende.
Og her er vi inne på noe vesentlig: Nisjebutikkens dag skal ikke være en sutrete handle-lokalt-kampanje. Det har vi snakket mye om tidligere år. Vi mener at Nisjebutikkens dag er en glimrende aktivitet for deg hvor du kan vise igjen uten at du skal be dine kunder om å støtte deg. De skal jo velge deg fordi de vil ha en god kjøpsopplevelse. De vil suge til seg din fagkunnskap. De vil ha levende steder, lys i vinduene og oppleve enestående service. Det betyr at du skal kunne selge varer til full pris. Det behøver ikke alltid være tilbud. For ærlig talt; vi er jo litt lei av tilbud, er vi ikke?
Men så er verden i en krise. Vi har mindre penger å rutte med. Så kanskje black Friday blir viktigere for enkelte av kundene som har fått en noe mer slunken lommebok.
Dessverre blir det sjeldent avisoverskrifter når man ‘bare driver butikk’. Men vi mener at flere må våkne opp og ikke la seg lure til å kjøpe ting de ikke trenger, med penger de egentlig ikke har. Salg er en naturlig del av butikkdrift, og du kan selge ting på salg på black Friday.
Men nisjebutikkens dag er større enn det.
Det er en festdag. Det er en markering. Det er bevisstgjøring. Det er et fellesskap av unike, selvstendige butikker. Og for enkelte er det et nei-takk til black Friday. De som går ut med ord som boikott får gjerne mer oppmerksomhet, men det skal være valgfritt.
Jeg river meg i håret av frustrasjon. Forbered deg på litt edder og galle når du nå skal lese denne bloggposten. Og JA, jeg skriver nå helt ufiltrert. For folk gidder ikke lengre å lese de lange tekstene. Så da er det vel ikke så farlig om jeg legger ut denne posten!? Akkurat som om alt som er verdt å få med seg kan sies på to setninger? Vel. Jeg har mange ord, og jeg er ikke redd for å bruke de. Jeg har holdt på å pusse, gnikke, gnu og flisespikke på dette budskapet de siste fem årene og jeg begynner å bli litt lei, om jeg skal være helt ærlig. Selv om jeg også bruker korte, ‘catchy’ budskap som fenger.
Men ok, jeg må begynne med begynnelsen. Og jeg må fortelle den lange versjonen.
Du har black Friday. Så har du black weekend, black week og black month. Men du har også hørt om Green Friday? I dag var det nemlig en henvisning til green Friday på en post i sosiale medier, og den fikk meg til å sette meg ned å skrive denne posten, selv om jeg egentlig burde konsentrert meg om et annet prosjekt jeg jobber med. Jeg får heller ta det igjen i kveld.
Så… hva er egentlig green friday?
Det kan se ut som det er litt forskjellige oppfatninger av hva det er. Et googlesøk får frem litt forskjellige forklaringer. CDON påstår at det var noe de startet med, som vårens store salgsdag – altså vårens utgave av black Friday. Dette ble ‘lillesøsteren’ til black Friday og enkelte butikker oppnådde nye salgsrekorder på vårparten forteller det store internettet.
Men green Friday har også blitt adoptert av miljøbevegelsen: Impulskjøp og overforbruk er som kjent et stort miljøproblem. Og det er jo ikke så rart at man tenker at grønn fredag handler om å ta miljøhensyn, nettopp på grunn av bruk av ordet grønnfarge. Beskyldninger om grønnvasking dukket raskt opp når butikkene annonserte grønn fredag.
Noen har praktisert Give back Friday, et prisverdig initiativ, men kanskje litt ‘ullent’ for forbrukeren å forstå? Når ‘deler av omsetningen gis til et godt formål’. Hva betyr egentlig det? Blakk Friday har også vært et litt artig innspill til temaet.
Det er også litt merkelig hvordan butikker ‘kaster seg på trender’ og deler budskap og “SoMe-poster”, uten egentlig å sette seg inn i hva det er de holder på med. Det er mye brannslukning og taktisk jobbing, i stedet for litt mer strategisk og langsiktig planlegging, hvor de kunne være i forkant og med på de ‘rette begivenhetene’.
I fjor dukket det også opp et initiativ i et leserinnlegg til å innføre ‘lokaldagen’. (Og dette fra et menneske som hadde kjennskap til de små bedriftene i Norge, fra daværende direktør i SMB Kristin Hofstad. Jeg tok umiddelbart kontakt med henne for å fortelle at dette allerede finnes; Nisjebutikkens dag, i håp om at SMB kunne være med oss og gi litt drahjelp for å spre informasjon om kampanjen. Hun ble svært begeistret, men begeistringen ble ikke med videre fra SMB når en ny direktør tiltrådde, uvisst av hvilken grunn, og til tross for flere henvendelser.)
Vi har handle-lokalt dagen hvor avsender er Merkurbutikker over hele landet. (Merkur er en statlig støtteordning som blant annet jobber for å opprettholde liv i dagligvarebutikker i mer eller mindre usentrale strøk).
Vi har også en annen variant; fargerik fredag. For et par uker siden poppet det nemlig opp hotellrom til halv pris fra Thon Hotel på skjermen min. ☹
Det må være lov å bli litt matt.
Det er mange som har lyst på oppmerksomhet, og de som er ‘drøyest’ får også mest. Slik er det gjerne i media. De som roper høyt at de boikotter black Friday, får mer oppmerksomhet enn de som gjør noe annet som ikke kan skrives med like store ‘krigstyper’ i avisoverskriftene.
For noen år siden brukte jeg også uttrykk som: Når du handler hos en liten bedrift er du med på å oppfylle en drøm. Når jeg ser dette uttrykket i dag blir jeg nesten litt flau. For vi har gått fra å drive bedrift i en verden hvor det var helt innafor å ha fokus på oss selv som bedriftseiere/butikkdrivere, til å måtte ha KUNDEN i fokus. Og da må man si andre ting, enn man sa for få år siden.
Noen prøver seg også på small business Saturday i Norge, i håp om at «noen skal støtte drømmen» de har om å drive for seg selv. Det er faktisk ikke andre folks sin oppgave å støtte din drøm. For å lykkes i dag må du faktisk konsentrere deg om KUNDEN. Og kundens drøm.
Det du skal formidle i din markedsføring i dag handler om at du dekker et behov hos kunden, ikke et (dårlig skjult?) ønske fra deg om å tjene penger.
Det kan se ut som jeg ber for min syke mor.
Men jeg skal love deg; jobben med Nisjebutikkens dag er fortsatt etter FEM år, dessverre utelukkende dugnadsarbeid. Det handler om at vi fortsatt sliter med å få gehør hos butikkene. Mange er gjerne enige i vårt budskap, men de blir ikke med. Og kjøper ikke mange nok kampanjemateriell, så får vi heller ikke inn nok midler til å jobbe mer med kampanjen.
I løpet av årene vi har jobbet med kampanjen har vi fått en del gode, men også mindre gode forslag til hvordan vi egentlig bør gjøre det. Men nå har det seg sånn at vi VET hva vi holder på med, Giske og jeg. Jeg har en helt unik kompetanse som butikkekspert, og jeg ser hvilket behov butikkene har; de unike, selvstendige butikkene jeg jobber med. Markedsføring er den største utfordringen. Det er ekstremt krevende å drive butikk i dag, men uten markedsføring får man heller ikke kunder. Utformingen av kampanjemateriellet er heller ikke tilfeldig, Giske er en helt rå designer.
En annen litt trist ting er at vi har fått en del uvenner på veien opp gjennom årene. Butikkdrivere og andre aktører som med viten og vilje har stjålet vårt materiell og blitt sure fordi de har fått straffegebyr for ulovlig bruk av materiell de ikke har betalt for. Men for oss har det vært viktig å verne om kampanjen, formen og uttrykket. Man skal ikke endre på kampanjemateriellet. Det er noe som heter lov om opphavsrett, for ikke å snakke om viktigheten av god forretningsskikk.
Tanken har fra dag 1 av vært å sette farge på den svarte uka. Vi har brukt uttrykk som “Bli med å fargelegge gatene i den svarte uka!”. Det skal ikke være en salgsdag. Butikkene kan ha salg 364 andre dager i året. En oppmerksom leser har kanskje også merket hvordan vi har endret vår måte å snakke om kampanjen på opp i gjennom årene. For vi deler ikke nå alle de samme argumentene for å være med på kampanjen som vi gjorde for fem år siden.
Nisjebutikkens dag er et glimrende konsept – men får dessverre for liten oppmerksomhet i både nasjonale og lokale medier. For å være aktuell i nyhetsbildet må man ha en viss ‘edge’ – og det har vi dessverre ikke lykkes tilstrekkelig med å formidle.
Men noe av det som kanskje er verst, det er opplevelsen av å bli fullstendig oversett av norske sentrumsledere. Jeg skal ikke spekulere i hvorfor disse sentrumslederne ikke videresender vårt budskap, vår invitasjon til sine medlemmer. Det får stå usagt i denne omgang. Og det kan hende at jeg er veldig hårsår, bare så det er sagt – og jeg har ikke FAKTA eller statistikk på dette, det er mer en følelse.
Et annet, og litt merkelig, fenomen er at butikkene ‘der ute’ ikke definerer seg som nisjebutikker, og derfor ikke blir med.
Jeg kan forstå hvor de kommer fra. Men jeg er ikke enig. For hva er de ellers? Selvstendige butikker? Joda, men det fenger lite med selvstendig-butikk-dagen.
Men hvor vil jeg egentlig med denne bloggposten?
Jeg vil at flere skal kjenne sin besøkelsestid. Jeg vil at flere butikker skal være med på markeringen. Jeg vil at sentrumslederne skal fremsnakke denne kampanjen og gjøre den til et like naturlig kryss på kalenderen som black Friday. Og jeg vil at butikkene skal kutte ut alt mulig slags ymse forsøk på å skape ‘sin egen greie’, ved å arrangere green Friday og allikevel sette varer ned i pris. For det er undergraving av begrepet og butikk-konseptene.
Vi vil ha unike, selvstendige og artige nisjebutikker som har et annerledes utvalg enn kjedene, og som er med på å skape levende steder, og hvor man faktisk også har fokus på alle skal få betalt; både de som har laget produktene, transportert produktene, og de som selger produktene. (Så er jo planen at vi en gang der fremme også skal tjene gode penger på å arrangere denne kampanjen – dèt innrømmer jeg uten å skjemmes).
Hva får så den enkelte butikk ut av å delta på kampanjen? Jo, de får økt oppmerksomhet. Det er styrke i å stå sammen, for sammen får vi slagkraft. Og jo vanskeligere blir det å overse kampanjen og dens formål.
Butikkene får kampanjemateriell, både digitalt og fysisk, og de får opplæring i kampanjetankegang. Vi legger med andre ord forholdene til rette for at butikkene, gjennom eget engasjement kan få større uttelling jo mer de gjør ut av kampanjen.
Kan vi ikke stå sammen, dere?
Over og ut.
Hilsen litt sliten og frustrert butikkekspertsuperhelt.
Unike butikker gir levende steder – Butikkutvikler.no
Du har hørt om Pej gruppen, ikke sant? Ledende trendforsker Louise Byg Kongsholm fra Pej Gruppen leverte i dag en kronikk om hva som skjer når vi rammes av den ene krisen etter den andre. Vi får stadig nye overskrifter om krisa vi står i og nå går inn i. Hva betyr det for din butikk?
Alle kriser har vinnere og tapere. Under korona var det alt til hjemmet og hygge som sto i fokus, sier Louise. Salg av strikketøy, bakeutstyr, interiør og oppussing skjøt fart. (Flaks med alt ulltøyet som ble strikket, for folk blir nå nødt for å spare på strømmen.)
Men hva gjør du nå? Når folk har mindre penger å rutte med? Må du legge ned butikken? Har ikke butikken din livets rett?
Konkurser vil komme. Det er helt klart. Når alt blir dyrere må folk gjøre andre prioriteringer enn de har gjort før.
Og du som nettopp fikk hodet litt over vannet etter alt styret med coronakrisen!?
Det nytter ikke ‘bare vente og se’. For du er her kanskje ikke neste år. Butikken din, altså. Det er nå du må tre enda tydeligere frem i folks bevissthet. Det er nå du må vise hvem du er, hva du står for og hva du byr på.
Jeg er ganske så sikker på at det sitter mange forbrukere på gjerdet. Og aldri før har bevisstgjøringskampanjen nisjebutikkens dag passet bedre.
Samfunnet endres, og folk velger sine samfunn med hvor de legger igjen penger.
Aldri før har det lokale og unike vært mer viktig å verne om.
Personlig tenker jeg at det ikke er like trist om en kjedebutikk eller to forsvinner, for de er uansett tilgjengelig på nett. Men de lokale butikkene som byr på noe mer enn bare selve varene – de må vi ta vare på. De butikkene som er med på å definere et steds identitet. De butikkene som er tuftet på fagkunnskap, yrkesstolthet og et genuint ønske om å tilby et annerledes konsept, litt annerledes varer. De butikkene som vi jo egentlig er veldig glad for at finnes. Det er de vi bør handle hos nå.
Hvorfor er bevisstgjøringskampanjen nisjebutikkens dag noe din butikk bør være med på?
Jo fordi det er en landsdekkende kampanje som hjelper deg å minne ditt publikum på at du finnes. Du kan stå skulder-til-skulder med butikker over hele landet, hvor kampanjens fokus er på fagkunnskap, service, kvalitet og kjøpsopplevelse.
Med hjelp av plakater og ballonger og bildefiler til sosiale medier kan du dele dette budskapet og invitere dine kunder til butikken, og du kan vise hva du er god for – og hvorfor kunde skal velge å bruke sine penger hos nettopp deg.
“Jeg kan ikke drive sånn lengre…Det går bare ikke.”
Slapp av – jeg skal ikke legge ned firmaet, avslutte hverken Kunnskapsportalen eller butikkfagbloggen. Men jeg har kikket litt på min egen forretningsmodell. Og i en verden i endring må jeg også stadig gjøre endringer. Alle bedrifter trenger med jevne mellom en ‘restart’ ved å finne opp og teste ut nye måter å drive på.
Kundens forventninger og deres stadig endrede preferanser gjør at alle virksomheter må utvikle seg. Som du vet er jeg i overkant glad i kurs og utdannelser, og jeg setter min ære i å være faglig oppdatert til enhver tid. Denne gangen tenkte jeg å ta deg med på ‘innsiden’ av min omlegging, for jeg tenker at det kan være lærerikt for deg. Da ser du litt hvordan jeg jobber, og kan få et bilde på hvordan jeg kan jobbe med deg for å utvikle din butikk. Jeg er alltid veldig åpen og ærlig i møte med mine kunder. Imidlertid er det ikke sånn at jeg har delt alle mine ‘hemmeligheter’ offentlig. Den siste tiden har jeg dog begynt å vise litt mer av det som skjer bak fasaden også. Jeg er mer enn bare ‘butikkutvikleren’. Akkurat som du også er mer enn din jobb og din butikk.
Restart – jobb med utvikling av butikk-konseptet ditt
Ved hjelp av boka Restart, skrevet av forskerne Sveinung Jørgensen fra Høgskolen i Innlandet og Lars Jacob T. Pedersen fra Norges Handelshøyskole har jeg ‘gått meg selv etter i sømmene’ og vil her beskrive litt av prosessen jeg har vært gjennom.
Forskerne har i boka skissert et opplegg hvor man bokstavelig talt gjør en restart, hvor hver bokstav i ordet restart står for viktige, strategiske prosesser man skal jobbe med. Jeg går først igjennom min prosess, så gir jeg deg noen innspill til hvordan du kan gå gjennom samme prosessen, dersom du vil ‘rydde litt i egne rekker’.
R for redesign
Jeg jobber mye en-til-en, noe som jeg trives veldig godt med. Jeg har sett på det jeg tilbyr av tjenester og vurdert hva som fungerer bra, og hva som fungerer mindre bra. Her blir det ikke mye endring i det jeg tilbyr av tjenester, rett og slett fordi det er kjernevirksomheten min; individuell rådgivning til selvstendige butikker. I forbindelse med korona skapte jeg Kunnskapsportalen – en plattform for kunnskapsdeling for selvstendige butikker. Dette er en glimrende måte for meg å hjelpe flere kunder samtidig, noe som også gjør at den enkelte kunde betaler en lav, fast månedspris og får tilgang til ny kunnskap, inspirasjon og et fellesskap. Dette er således mitt ‘lavprisprodukt’. Her håper jeg på stadig tilførsel av nye kunder, med åpent for innmelding to uker i året, i mars og september. Dette har jeg vurdert mye frem og tilbake, men bestemt meg for å holde fast ved denne intervallen for innmelding, for å få kontinuitet og samhold i gruppa. (En-til-en kunder får lov å ‘slippe inn’ hele året).
E for eksperimentering
Gjennom over 10 år! har jeg delt tips og råd i sosiale medier, og fått meg en solid følgerskare. Imidlertid kan jeg ikke gå i banken med likes og har derfor åpnet muligheten for at du som følger meg kan støtte mitt arbeid. Det kan du lese mer om her: Bli en butikkbird! 😉
Jeg tester stadig ut nye måter å jobbe på, og vurderer fortløpende hvilke tjenester jeg skal tilby. I en stadig mer visuell verden har det fysiske butikkmiljøet blitt enormt viktig, på en helt annen måte enn tidligere. Det er en av grunnene til at jeg i fjor tok sertifisering som visual merchandiser og tilbyr nå butikkstyling (frilans visual merchander/dekoratør) og jeg har utviklet et online-konsept jeg har kalt for shopstyling. Jeg har i stor grad gått bort fra å holde foredrag, og gått over til et konsept jeg har kalt for ‘sofaprat’. Det er for å få tettere kontakt med publikum, enn man gjør på et tradisjonelt foredrag hvor det i stor grad er monolog. Sofaprat-konseptet innbyr til direkte dialog med tilhørerne, hvor alle får svar på sine spørsmål. Dette opplegget har jeg testet ut og fått veldig gode tilbakemeldinger på.
S for sirkulasjon/resirkulering og gjenbruk
Det å tenke på miljø når man er en enkeltpersonsbedrift er egentlig enkelt. Jeg har full oversikt over alt jeg gjør, og alt jeg forbruker. Noe av det som kanskje har vært mindre miljøvennlig er all reisingen. Hver kunde har betalt reiseutgiftene mine, og jeg har som oftest besøkt en kunde av gangen. Nå som Føllet har blitt såpass voksen, kan jeg nå endre noe på hvordan jeg planlegger og gjennomfører reisene mine, og jeg kan i større grad få til å tilby å besøke flere butikker i samme slengen, og således reise mindre, og utføre mer på hver tur.
T for tjenestelogikk
Jeg må se på tjenestene jeg tilbyr i et nytt lys. Jobber jeg hensiktsmessig og effektivt? Verdien av min rådgivning oppstår først når kundene gjennomfører/tar i bruk rådene de får. Her tenker jeg at jeg har posisjonert meg godt i forhold til mitt kundesegment, og det er full klaff med de aller fleste av mine kunder, og jeg har svært høy gjenkjøpsrate. Det å bruke så mye tid som det tar i for å være aktiv i sosiale medier, i stadig ‘trangere’ og ‘overbefolkede ‘kanaler, hvor god organisk rekkevidde er tyngre å oppnå enn før, ønsker jeg å endre litt på måten jeg publiserer stoff i mine kanaler. Er du innafor – tror jeg du vil ha stor glede av det. (Innafor=med i min åpne Facebookgruppe: Butikkfellesskapet). Det er nå slutt på den tiden hvor jeg kan dele så mye kunnskap uten at jeg får noe igjen for det, i kroner og øre. Dette er også grunnen til at jeg det siste året når jeg har kjørt gratis 5-dagers utfordringer, har lagt til rette for at de som ønsker kan betale meg en liten sum for å være med. (Noe en del folk også har gjort, fordi de vet at kvalitet koster).
A for allianse
Samarbeid og allianser med andre. Selv om jeg er flink å anbefale andre å samarbeide, står jeg i dag stødig uten større samarbeid. Det vil si jeg opplever mine kunder som mine samarbeidspartnere, for vi utvikler oss faktisk sammen. Jeg har valgt å ikke samarbeide med andre leverandører til butikker, rett og slett fordi jeg som rådgiver ønsker å stå mest mulig objektiv i mine råd og anbefalinger. Imidlertid utelukker jeg ikke samarbeid med andre, jeg går nøye igjennom forespørslene jeg får. Nisjebutikkens dag er ett av mine faste samarbeid, en jobb min samarbeidspartner og jeg har jobbet knallhardt med de siste fem årene, fordi vi brenner for å løfte opp og frem nisjebutikkene og har gjort en solid dugnadsinnsats for å fremsnakke verdiskapingen de selvstendige butikkene står for. Dette arbeidet har jeg veldig lyst til å fortsette med. Men sant skal sies; vi er på jakt etter sponsorer eller samarbeidspartnere som kan hjelpe oss å sette dagen på kartet i større grad enn vi har lykkes med så langt.
R for resultat
Jeg ‘leker jo ikke butikk’, og er nødt for å ha en bedrift som ‘går rundt’ økonomisk. Jeg er mer opptatt av personlig vekst, enn økonomisk – men jeg innser at også jeg har noen begrensninger på grunn av egen helse. Jeg har en kronisk sykdom, og må til enhver tid jobbe smart. Så et godt resultat handler for meg om at jeg ikke brenner meg ut, og at jeg har en grei lønn for jobben jeg gjør.
T for tredimensjonalitet.
For Butikkutvikler.no AS har det alltid ligget en veldig jordnær strategi i bunn. Økonomisk vinning har aldri vært et hovedmotiv. At Butikkutvikler.no AS brenner for lokale, selvstendige og uavhengige butikker er ingen hemmelighet.
Så – nå håper jeg du har fått litt innblikk i min prosess. Hvordan ville det vært hvis du og din butikk skulle tatt en RESTART?
Før jeg går over til det vil jeg snakke litt om endringer i varehandelssektoren. Bærekraft og digitalisering har endret varehandelen dramatisk de siste årene. Nye plattformer gir rom for nye aktører.
Vi ser at sirkulærøkonomien setter agendaen i varehandelen, og de større kjedene har funnet flere måter å jobbe med dette på. Fellesskap fremfor konkurranse er noe som er i ferd med å gjøre sitt inntog i deler av varehandelen. Dette er noe jeg virkelig brenner for, at jeg håper på at flere skal våge å dele sine opp- og nedturer, fordi vi alle er i samme båt. Dette jobber jeg mye med i Kunnskapsportalen, men det er også en av grunnene til at jeg har lagt ned et stort arbeid i min åpne, gratis facebookgruppe; Butikkfellesskapet. Raushet er gull, og jo mer jeg kan gjøre for å skape en arena for erfaringsutveksling, jo bedre butikker vil vi også få, totalt sett. Som rådgiver er jeg enormt god på å løfte blikket, og tenke helhetlig. Dette er noe som også mine kunder setter stor pris på, og av og til trenger hjelp til for å se selg selv utenfra, og se sin butikk som en del av et større bilde. Vi trenger ikke lengre holde alle kortene så tett til brystet, noe som den yngre generasjonen er mye flinkere på enn oss.
Men så over til RESTART for deg og din butikk:
Redesign: Hva skal du tilby i tillegg til bare produktene? Kan du tilby noen tjenester også? Driver du klesbutikk, kan du kanskje ta stylingoppdrag? Driver du gaver og interiør, kan du tilby borddekkingstjenester? Alt du kan tenke deg som kan gjøre livet til kjernekunden din enklere eller bedre, vil være velkomment.
Eksperimenter: Prøv deg frem! Lek litt! Ha det gøy! Vær litt annerledes. Ikke la janteloven styre handlingene dine. Veien til suksess går gjennom prøving og feiling.
Sirkulasjon: Kan det være aktuelt å leie ut varene dine? Finn løsninger som du kan utnytte for å bidra til sirkulærøkonomien. Kan du gå for gjenbruk eller resirkulering? Og kan du organisere deg på en annen måte, stille krav til leverandører og så videre.
Tjenestelogikk: Hvordan tilbyr du varen i dag? “Ved å snu forretningsmodellen fra tradisjonell produktlogikk til tjenestelogikk, eller fra tradisjonelt salg av eierskap til et produkt – til for eksempel delingstjenester, leasing og strømmetjenester, utnytter man mulighetene i ny teknologi og sikrer at varens kapasitet utnyttes langt bedre. Fremtidens forbrukere er mer opptatt av tilgangen til en vare eller tjeneste enn faktisk å eie den selv.”*
Allianse: Hvem kan du samarbeide med? Og hvordan kan det føre til gjensidig økt verdiskaping?
Resultat: Du har kanskje hørt meg si dette før: Det er ikke vits med høy omsetning, hvis du har lav inntjening. Hvorfor skal du løpe dobbelt så fort, ha dobbelt arbeid, dersom du ikke tjener penger på det? Sjekk gjerne ut forretningsmodellen til selskapet som heter Northern Playground, hvor kundene er ambassadører, medeiere og får være med å bestemme produktutvalget. Et merke som har tatt en helomvending fra å være stolt leverandør til de store sportskjedene, til nå kun ha varene tilgjengelig i ett fysisk utsalgssted, samt nettbutikk.
Tredimensjonalitet: Hvorfor du driver blir stadig viktigere for kunden din. Kunden utvikler seg og blir påvirket av det som skjer i samfunnet. Det betyr at du ikke lengre kan fortsette å gjøre det samme og lykkes med det i fremtiden. Du er nødt for å tenke nytt, og du er nødt for å kommunisere det.
Håper dette gav deg et lite innblikk i min prosess og at du blir inspirert til å ta grep om egen drift og gjøre endringer!
Hva skjer ‘der ute’ i butikkene? Hvordan er ‘ståa’ postcovid? I april har jeg gjennomført en spørreundersøkelse blant butikkdrivere og her er noe av det som rapporteres:
Mange har en tendens til å svare at alt går bra. Men ved nærmere ettertanke ser det faktisk sånn ut:
Men butikken er èn ting. Hvordan butikkdriveren selv har det, er kanskje noe annet… Se her:
Hvordan man har det henger ofte sammen med hvordan man tar det, og livet sånn for øvrig. Butikkdriverne rapporterer om slitenhet, utbrenthet. Tunge økonomiske bekymringer. Noen har det tøft privat, noe som selvsagt påvirker butikkdriften.
Andre rapporterer om travle dager, mye energi og er glade for at ting endelig går rette veien etter corona.
Kundene derimot, de er opptatt av krig, bensinpriser, salg, og dyr strøm, men også opptatt av konfirmasjoner, vår, hagetid – og noen vil ha inspirasjon, men er ikke villig til å legge igjen så mye penger i kassen hos butikkene. Det virker som kundene er opptatt av å spare.
33% av butikkdriverne rapporterer om at de når og overgår budsjettet. Det de aller fleste ønsker seg nå er mer tid og mer omsetning. Det er også 33 % som svarer at utgiftene er veldig store og at kundene uteblir – rett og slett at utgifter og inntekter ikke henger sammen.
Frykter butikkdriverne konkurs?
30% svarer klart nei, mens hele 14,8 % frykter konkurs i nær fremtid.
Avslutningsvis i undersøkelsen er det råd om å finne nettverk av likesinnede å henge med – (og her kan jeg varmt anbefale Kunnskapsportalen min! – Her finner du link til venteliste – slik at du får høre om når portalen åpner igjen.)
(Takk til alle dere som tar dere tid til å legge igjen et hyggelig ord til meg på slutten av undersøkelsen. Dèt setter jeg stor pris på.)
Hva må til for å drive en god butikk? Hva er egentlig definisjonen på en god butikk?
Hvordan drive god butikk? Mange av svarene finner du i Butikkutviklers Kunnskapsportal
Dreier det seg om å ha høyest mulig omsetning? Høyest mulig inntjening? Flest fornøyde kunder? De aller beste produktene?
Hva er det som skiller de virkelige gode butikkene fra resten?
Dette – og enda litt til – skal jeg svare på i dette blogginnlegget.
Det å drive god butikk har tradisjonelt betydd at man har hatt flere års stabil drift, gode tall, altså høy omsetning og god inntjening, en stabil posisjon i markedet, gjerne høy omløpshastighet og god score på kundeservice.
Varehandelen har endret seg dramatisk de siste par årene, og med covid som en katalysator har flere trender skutt fart. Forbrukerens handlemønster har endret seg på grunn av covid.
Kundens forventninger legger i stor grad føringer for hvordan en god butikk skal være: Ingen kunder, ingen butikk.
For å tiltrekke seg kunder må butikken være attraktiv på flere måter, uavhengig av hvilket prissegment butikken drives i.
Butikken må ha en tydelig profil, en egen merkevareidentitet – som butikken må kommunisere på en måte som kjernekunden forstår og trekkes mot.
I 2022 er bærekraft og posisjonering i forhold til miljøspørsmål, både lokalt, og globalt noe en butikkdriver må ta stilling til og kommunisere til sitt publikum. Det betyr at omløpshastighet er noe man må kunne svare for. Det å skufle flest mulig varer inn èn dør og ut èn annen er ikke lengre synonymt med suksess. For miljøspørsmålet henger over oss – og hodeløst forbruk er ikke lengre akseptabelt.
Hva gjør da en butikkdriver som er sulten på suksess?
Først må definisjonen av suksess ses litt nærmere på. Og definisjonen av suksess vil være opp til den enkelte, men profitt alene vil ikke lengre defineres som suksess, på bakgrunn av at ‘noen’ alltid må betale, ofte miljøet, eller uskyldige tredjeparter, som feks barnearbeidere er lavtlønnete fabrikkarbeidere osv.
Suksess er, etter min mening, at man som butikkdriver bidrar med lokal verdiskaping i form av å delta i å skape levende gater, levende steder, ettersom handel trekker mennesker. Det å skape sin egen arbeidsplass, og kanskje kunne ansette noen medarbeidere er også verdifullt. Om ikke det er butikken med høyest omsetning, eller høyest inntjening er det verdifullt allikevel.
Butikkdriveren som evner å snu seg i takt med trendene, er i forkant og på tilbudssiden – og da snakker jeg ikke om at det er varene som er på tilbud -, men at man som butikkdriver bruker sin posisjon bevisst og kontinuerlig styrker egen kompetanse – disse vil være morgendagens vinnere.
Det er de gode som vil bli bedre og de jobber med å utvikle seg og sine butikk-konsepter. Det er ikke bare å ha nok kunnskap om eget fagfelt, det være seg tekstil, interiør eller leker. Man må ha butikkfaglig kompetanse, være oppdatert på markedsføringsfronten og må være i stand til å planlegge, samtidig som man også må være forberedt på det uventede.
Butikklederrollen er krevende, omfattende og overveldende, men også ekstremt spennende.
Jeg jobber med Norges beste butikker. Både offline og online. Min medlemsportal Kunnskapsportalen er en online plattform hvor jeg får hjulpet flere butikker på en gang, og butikker som i utgangspunktet ikke tar seg råd til individuell rådgivning blir gjerne med her.
Hvor finner man inspirasjon til vindusutstillinger?
Dette er en håndfull spørsmål jeg ofte får når det kommer til visual merchandising. Som frilans visual merchandiser tar jeg oppdrag hos enkeltbutikker for å løfte butikkuttrykket. Som butikkrådgiver svarer jeg ofte på disse henvendelsene. Det er jo ikke sånn at det finnes èn ting som er det eneste rette. Det er mange måter å gjøre ting på. Men jobber du ikke konstruktivt og strategisk med butikkuttrykket går du nok glipp av en del kunder, og mister dermed omsetning.
Skal du ha skreddersydde svar på disse spørsmålene – ta kontakt med meg! Sjekk gjerne ut om shopstyling.no – min splitter nye tjeneste kan være noe for deg!
Skal du ha de generelle rådene; les videre!
Shopstyling.no
Vindusutstilling bør byttes så ofte som mulig. Jeg har til gode å møte på noen som har fått tilbakemelding fra kundene på at de bytter utstilling for ofte. Men ok, jeg skal ikke flåse bort spørsmålet, for det er noe maaaange lurer på. Hvor ofte du skal bytte utstilling henger sammen med flere faktorer? Hvor mange ser vinduene dine? Hvilke aktiviteter har du ellers i butikken?
Hvordan presentere produktene på best mulig måte? Øvelse gjør mester. Lær deg noe om pyramidefasong, så er du på god vei.
Hvordan lage et innbydende inngangsparti? Fjern rot, skit, og tilbudsvarer. Ja, fjern tilbudsvarer. Dette er en av mine kjepphester og jeg ønsker at du, dersom du absolutt MÅ ha tilbudsvarer i front, legg litt kjærlighet i det, og få det til å se fint ut. Ikke bare heng ut alt det billige rælet du vil bli kvitt. Pynt med blomster (levende), pynt med lykter, ha det rent, fei gjerne jevnlig, vaske, spyl også, skriv velkommen, i stedet for ‘ditten og datten er forbudt’. Hvordan har du egentlig lyst til å ta i mot gjestene dine? Du vet svaret selv. Ikke sant?
Hvordan lage mer kreative utstillinger? Ved å lage flere utstillinger. Øvelse gjør mester. Begynn utstillingen fra scratch, istedet for å bygge på. Se, observer og lær av andre som er flinkere enn deg.
Hva skal til for å lage en selgende utstilling? At du har en plan som et utgangspunkt, og at du vet hva du trenger å kommunisere for at kunden skal få lyst til å kjøpe.
Hvor finner man inspirasjon til vindusutstillinger? Ved å bli en inspirasjon selv!! Øvelse gjør mester. Igjen og igjen. Eller du kan sjekke ut pinterest. Begynn gjerne med min pinterest-konto og bla deg videre derfra.
Eller du kan ta kontakt med meg, så skal jeg hjelpe deg videre!
Du har kanskje fått med deg debatten som har gått i det siste om artikler og saker bak betalingsmur? (Hvis ikke kan du lese samfunnsredaktør i Tønsbergs blad, Marie Olaussen, sitt innlegg her. Og daglig leder og ansvarlig redaktør i Sandefjords blad, Steinar Ulrichsens innlegg her. Debatten kom opp etter at den kjente legen Wasim Zahid skrev dette her.) Kort fortalt handler det om at folk faktisk må få betalt for jobben de gjør.
Jeg er ikke den eneste som antageligvis har irritert meg over å ha funnet ‘noe’ på nettet som trigget interessen, klikket meg videre, for så å oppdage at det jeg var interessert i å lese mer om kunne jeg enkelt få tilgang til hvis jeg bare kjøpte abonnement for kun 1 kr, eller klikk her for å vippse 29 kr første uke, så 249,- hver måned etterpå. Heldigvis har det blitt enklere å kjøpe artikler på nett, man kan bruke færre innlogginger og få tilgang til mer, eller man kan kjøpe enkeltutgaver av artikler, aviser og blader man finner interessante nok.
Jeg er antageligvis heller ikke den eneste som har klikket meg inn på ting jeg overhodet ikke har fått noe ut av. Som for eksempel clickbait (også kjent som klikkagn eller klikkåte – nærmere beskrevet hos wikipedia som følger:
Klikkagn[1][2] (fra engelskclickbait), i blant stavet klikk-agn, er en nedsettende betegnelse på en «villedende eller overdreven tekst eller bilde som skal få folk til å klikke på en lenke på en nettside».[3] Modellen, som blant annet assosieres med Upworthy (grunnlagt 2012) og andre viralnettsteder, ser ofte ut som dette:
en tittel som består av to setninger
et følelsesmessig løfte
tilbakeholder viktig informasjon for leseren
Wikipedia
Det har skjedd noe med oss mennesker. Vi blir stadig mer kravstore og utålmodige. Vi ønsker umiddelbar tilfredstillelse for ‘alt mulig’ NÅ. UMIDDELBART. Vi vil ha det. Og vil vil ha det NÅ! Vi er villig til å betale mer for å få noe levert raskere. Vi er villig til å betale mer for å få ting levert på døren, slik at vi selv slipper gå på posten og hente varene. Det dukker opp hentebokser hvor man kan hente ymse varer man har bestilt, både her og der, slik at man som forbruker har ‘alle’ valgmuligheter tilgjengelig for oss.
Showrooming gir ikke penger i kassen i DIN butikk…
Du har sikkert fått en og annen merkelig henvendelse fra dine kunder om hva de mener de har krav på, hvor raskt de forventer svar på henvendelser, hvor mye de kan bare “titte litt” uten å legge igjen et rødt øre. Du har kanskje også kjent på hvor kjipt det kan være når kundene bruker din ekspertise, men handler på nett eller andre steder.
De aller fleste gidder ikke lese denne bloggposten, men allikevel bruker jeg tid på å skrive den. Hvorfor gidder jeg? Jeg har ikke reklameinntekter på bloggen. Jeg får ikke penger for å skrive noe. Jeg har skrevet noen lettleste butikkfagbøker som jeg tar betalt for, men det er ikke noe å bli rik av. Jeg har delt butikkfaglige råd helt gratis omtrent i et tiår, både i butikkfagbloggen, men også på instagram og facebook.
Som journalister og skribenter lever jeg også av å selge ord, og da helst ord i en rekkefølge som gir mening for deg som driver butikk.
Som en som lever av å gi råd, kan det oppleves svært frustrerende når jeg blir bedt om å komme med svar på forskjellige problemstillinger, hos noen som ganske tydelig, ikke har tenkt å betale for det. Jeg deler mye butikkfaglig kunnskap i facebookgruppa Butikkfellesskapet (en gratisgruppe du er hjertelig velkommen til å bli med i), i butikkfagbloggen, på instagram og på facebooksiden min. Og som regel får jeg forståelse når jeg bruker tid på å begrunne svarene mine til de som spør om hjelp uten å ville betale. Men jeg må innrømme at jeg skulle ønske det gikk litt lengre mellom hver gang jeg må forklare meg. Det er jo en selvfølge å få betalt? Min kompetanse som jeg har brukt maaange år på å bygge opp, studiegjelden jeg har pådratt meg, alle de uendelige timene jeg har brukt på å markedsføre meg ved å dele fagstoff i sosiale kanaler. Jeg vet at jeg ikke er den eneste som selger tjenester som må ‘forsvare’ seg og nesten unnskylde seg for å ta betalt. Hva tenker du? Er jeg litt hårsår?
For noen dager siden delte jeg mine refleksjoner rundt dette i facebookgruppa, og samme dagen var det en av mine tidligere kunder som la ut en fantastisk hyggelig post med oppfordring til at de i gruppen kunne vippse meg noen kroner som takk for at jeg har gruppen og gjennom flere år har delt verdifulle tips og triks. Og bare sånn i tilfelle du lurte: 8 stk tok oppfordringen og vippset meg. ❤
Selv om ikke jeg får betalt for skrivingen min, i hvert fall ikke direkte, så får jeg mine kunder via min aktivitet online. Og jeg er den første til å innrømme at jeg gjerne vil ha flere kunder, og jeg hadde satt pris på å få betalt for ALLE rådene mine. Men enn så lenge tar jeg ikke betalt for å dele generelle råd til butikk – rett og slett fordi det er min markedsføring. (Og vi vet jo alle at det kan være vanskelig å måle ROI på markedsføring.) ha-ha.
Jeg hadde uansett behov for å lufte litt mer rundt dette, fordi jeg vet at vi er flere som kjenner på det samme; frustrasjon over ikke å få alle våre behov tilfredsstilt raskt nok, irritasjon over dumme clickbait-overskrifter, folk som ‘bare titter’ og aldri legger igjen penger, og ergrelse over folk som ikke respekterer at folk må få betalt når de utøver sitt yrke.
Jeg tror at gode folk skal tjene gode penger, og alt som er verdt noe, koster noe. Vi venner oss sakte, men sikker til at vi må betale for mer enn det vi gjør i dag. (Tenk for eksempel på en del store, kjente podkaster som nå kun er tilgjengelig via abonnement).
Igjen er det lurt å se bakover for å evaluere. 2021 har for meg vært et år hvor utdannelse har stått høyt på agendaen. Å kombinere utdannelse med jobb er jo en balansegang, men det har fungert fint.
Det har vært mye mindre reising, og mye mer digitalt.
Til tider er det litt stusselig å sitte så mye på skjerm, men det fungerer jo. Og det har sine fordeler! Det sparer faktisk ganske mye tid, og således gir det rom for bedre utnyttelse av tiden.
Hva har jeg så «holdt på med» dette året? Hva fungerte bra? Hva fungerte mindre bra?
Jeg har hatt to «ordinære» lanseringer av Kunnskapsportalen. Det vil si den har vært åpen for innmelding i to uker, noe jeg hadde bestemt på forhånd. Slik blir det også i 2022. Kunnskapsportalen åpner for innmelding fra 1-4. mars og fra 1-4. september.
Jeg har kjørt fire forskjellige bingoer – eller utfordringer. En instagrambingo, en butikkmarkedsføringsbingo og en visual merchandising-bingo. I tillegg har jeg hatt en egen bingo for medlemmene i Kunnskapsportalen.
Bingo er kjempegøy – og det er en måte for meg å få nye følgere og kunder på. Bingo og utfordringer blir det også i 2022. Faktisk blir det en på tampen av januar – i forbindelse med at jeg lanserer et helt nytt produkt i februar. Dèt gleder jeg meg masse til å fortelle mer om.
Jeg har solgt en del rådgivningspakker – hvor jeg jobber med en håndfull butikker i et forløp som går over 12 uker. Det er veldig intenst, men ekstremt givende – og det er gøy å se utviklingen butikkene har i løpet av denne tida. Dette kommer jeg også til å tilby i 2022.
Jeg har skrevet halvparten så mange blogginnlegg i 2021 som i 2020. I 2020 ble det 16 blogginnlegg, mens i 2021 ble det 8. Målet mitt er 12 i året.
I 2021 sa jeg for første gang ja til et samarbeid. Det føltes enormt skummelt, men samtidig utrolig spennende. Inn på banen kom Insp Retail. Det er et verktøy som kan hjelpe butikkene å selge på nett, uten å ha nettbutikk. Her gikk jeg ‘all in’ og det var utrolig lærerikt. Min rolle var å kjøre månedlige master classes hvor fokus var på å utnytte verktøyet best mulig. Jeg kan si mye om dette, men jeg skal fatte meg i korthet: Dessverre hjelper det ikke bare å ha verktøyet. Nettsalg er utrolig komplekst og Insp sin vei videre tyder også på at suksess sjelden er noen quick fix.
Ellers har jeg gjennomført Kompetansehevingsprogram ute hos kunde, jeg har hatt mange en-til-en både online og i butikk, og jeg har vært med på spennende renoveringsprosjekter i butikk.
Og jeg må for all del ikke glemme: I april gav jeg ut boka «Slik skaper du salgsmagi». Den skulle jeg gjerne solgt flere av, så er du interessert i å bli en bedre selger, vippser du kr. 329 til 91839, og sender meg en melding med navn og adresse, så får du boka hjem i posten.
Nisjebutikkens dag ble gjennomført for fjerde/femte året på rad, og vi håper på større oppslutning i 2022.
Jeg gleder meg til å lansere nye prosjekter og produkter i 2022. Takk for følget så langt! Håper du henger med videre!
Butikkutvikler.no 